Splinter Cell: Blacklist

Splinter Cell-fansen har alltid likt Spies vs. Mercs, og mange var skuffet da Conviction kom og gikk uten den elskede modusen. Disse vil prise seg lykkelig over det kommende Splinter Cell: Blacklist, der Spies vs. Mercs ikke bare er tilbake, men utbygget.

I Splinter Cell: Blacklist er nemlig Spies vs. Mercs delt opp i to kategorier, Classic og Backlist. Classic-modusen er en relativt uendret siden den opprinnelige modusen fra Splinter Cell: Pandora Tomorrow, mens Blacklist er litt annerledes. Ikke veldig annerledes, men litt.

- Vi lot Classic-modusen stå nokså uendret fordi så mange fans av Pandora har savnet den. Jeg ville sørge for at disse spillerne fikk tilbake Spies vs. Mercs, forklarer multiplayer game director, Gunther Galipot.

For orden skyld, i fall noen ikke har prøvd Spies vs. Mercs, fungerer det på følgende vis. Spillerne danner lag, og tar del i utrolig intense og taktiske kamper. De som er leiesoldater, altså mercs, er gjerne seige men dødelig soldater, og man spiller fra førsteperson. De som spiller som spioner er på sin side skjøre men desto mer dødelige fra nært hold, og man spiller fra tredjeperson.

Premisset er enkelt. Spionene må hacke tre dataterminaler, mens leiesoldatene prøver å stoppe dem. Man bytter på mellom å være spioner og leiesoldater, men kun spionene kan sanke inn poeng. Etter et gitt antall runder vinner det laget som har hacket flest dataterminaler totalt.

Og det fungerer like godt i dag som det gjorde i 2004. Leiesoldatene er avhengig av lommelykten, og de kraftige våpnene, mens spionene kryper og gjemmer seg i mørket. Når en spion har startet hackeprosessen starter en desperat katt-og-mus-lek. Spionene må holde seg i nærheten av dataterminalen for å opprettholde forbindelsen, men de kan ikke bare sitte i ro og gjemme seg. De må bevege seg rundt og unngå leiesoldatene, eventuelt ta dem av dage, inntil de har hacket lenge nok til å motta poeng.

Vi fikk sjansen til å teste et par brett, og de var alle nøye og detaljert designet. De ulike kartene hadde mange muligheter i det vertikale planet, som spionene kan utnytte for å gjemme seg. Til gjengjeld er leiesoldatene utstyrt med kraftige lyskastere, og eksplosive droner som kan fly opp til de øverste delene av kartet. Soldatene når ikke opp dit på egenhånd, men de har i det minste utstyret i orden.

Alt i alt er Classic-modusen like intenst som før, og med Blacklist-varianten har dessuten utviklerne satt sammen et fint alternativ. I denne alternative modusen spiller fire spillere sammen på lag, og tryggheten man får av å være flere åpner muligheten for dristigere manøvre fra spionenes side. Rundene blir mer voldsomme, og det er lettere å sikre seg poeng. Hvis du synes Classic mode blir for langtekkelig kan dermed Blacklist-varianten være noe for det, og motsatt.

Classic modusen er altså den samme gamle, mens Blacklist er en variasjon av originalen. Når det er sagt er det ett område der originaloppskriften ikke har blitt fulgt på langt nær like tett. Man har nemlig langt flere muligheter til å tilpasse spillfiguren sin sammenlignet med tidligere. Det er ufattelig mye utstyr og egenskaper å velge mellom, slik at man kan skreddersy redskapene for nettopp din spillestil. Det finnes også et vell av ferdiglagde sammensetninger, såkalte preset-klasser, og selv om vi bare fikk tid til å prøve noen av disse er ikke dybden i Spies vs. Mercs til å ta feil av.

Personlig falt jeg fort for en klasse kalt Intel Scout, som lar deg skanne området og markere fiender for lagkameratene dine. Saboteur (som lar det nøytralisere fiendens utstyr for en enkel takedown) og Predator (som lar deg cloake og bli usynlig) ble dessuten flittig brukt. Det er tydelig at sammensetningen er designet for å presse deg mot en spesifikk spillestil, og dersom man utfyller forskjellige roller blir det lettere å lykkes.

Med så mange muligheter kunne spillet fort blitt ubalansert, men Ubisoft ser ut til å ha unngått denne fellen. Alle klassene har både svakheter og styrker, og de gode spillerne vet å utnytte dette. Det gjelder å spille på styrkene sine, og gjemme unna svakhetene. Dessuten vil ingen av egenskapene til noen av klassene være kraftige nok til å ta knekken på alle de andre klassene. Det er alltid en luring som er immun mot akkurat ditt foretrukne våpen.

Da vi la fra oss kontrollerne satt jeg igjen med mersmak. Bevegelsene på slagmarken er tunge og gode, og takket være det imponerende utvalget av utstyr og egenskaper føles kampsystemet i Blacklist unikt sammenlignet med utfordrerne i sjangeren. Fansen av den originale modusen er tatt godt vare på, samtidig som spillet og modusen er imøtekommende for nykommere.

Spies vs. Mercs var noe av det mest spennende vi prøvde under besøket hos Ubisoft i Toronto, men det betyr ikke at vi har glemt kampanjedelen og co-op-modusen. Disse delene av spillet kan du lese mer om her på Gamereactor de kommende ukene, og i sommermagasinet neste måned.