Space Invaders Forever

Space Invaders: Kanskje selve symbolet på arkadebølgen som traff en hel verden for nærmere 50 år siden. Taitos mesterverk fra 1978 har overlevd det som er av spillinnovasjon, og blir fremdeles sett på som en ekte klassiker. I en spillhverdag som er preget av detaljerte filmsekvenser, bevegelseskontrollere, VR og kompliserte historier er det nesten litt pussig at Space Invaders fortsatt eksisterer og fenger.

Jeg synes at det bestandig er koselig når gamle arkadeslagere får nytt og fortjent liv slik at en yngre generasjon får muligheten til å kose seg med spill som mer enn noe annet handlet om å være så enkle og avhengighetsskapende at hver eneste lille mynt man hadde i lommeboka skulle brukes for å slå en gjev rekord. Og jeg må innrømme at det er et friskt pust å kunne spille noe hvor poengsummen faktisk betyr noe.

Der forrige kolleksjon - Space Invaders Invincible - hadde en hel drøss med forskjellige versjoner av den gamle klassikeren, har Taito sett seg fornøyd med tre stykker i her i "Forever". Kanskje er det litt synd at originalen fra 1978 ikke er tilstede, men utover det føler jeg at tre spill er mer enn nok for å få den dosen romkrabbe man behøver.

Space Invaders Gigamax 4 SE er samlingens multiplayer-representant. Her er originalspillet brettet ut og multiplisert på hele skjermen, og ved hjelp av tre venner skal man skyte alt som rører seg og kombinere for å plukke ned de fæle bossene. Gigamax 4 SE er ingen voldsom høydare alene, men jeg ser for meg at det kan være ganske artig om man har noen lagkamerater.

Her er både lyd og bilde så nostalgisk korrekt som overhodet mulig, og kanskje er dette et ålreit plaster på såret for de som måtte være vonbroten over at originalverket glimrer med sitt fravær.

Neste spill i samlingen er Arkanoid vs. Space Invaders, og er et kult tilskudd. Arkanoid er Taitos svar på Breakout eller Alleway, og ble originalt sluppet i 1986. Dette ble egentlig utgitt på mobilplattformer i 2017, og spilles derfor i håndholdt modus på Switch. Man styrer romskipet Vaus med fingrene på skjermen og reflekterer det som måtte være av kuler og skudd for å skyte ned invaderende aliens. Konseptet er gøy og veldig avhengighetsskapende.

Her er det tonnevis med greier å låse opp, og det er en hel drøss med brett og oppdrag man kan bryne seg på. Det har blitt trykket inn et lass med figurer fra Taitos lange historie og alle har sine egne krefter som påvirker spillet på forskjellig måte. Er spillet for lett, finnes det en vanskeligere modus som jeg vil påstå er av den utfordrende sorten. Det eneste jeg synes er litt leit er at musikken ikke er mer variert, men det er kanskje litt for mye å forlange av noe som originalt ble sluppet til mobil?

Sist, men ikke minst, har vi Space Invaders Extreme. Dette er min favoritt av disse tre, det er særdeles avhengighetsskapende og veldig moro. Dette er basert på Steam-versjonen, men skal være litt annerledes uten at jeg har noen forutsetninger for å mene noe om saken. Ved aller første øyekast er Extreme som en dårlig syretrip. Det er farger (overalt!), bevegelige bakgrunner som repeterer seg selv etter tre sekunder og skudd, lasere og annet fanteri. Alt skjer samtidig i et herlig sammensurium og kaos mens en stemme gaper ut en haug med rare begreper. Musikken ligger et sted mellom Skrillex og Ozric Tentacles, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på akkurat hvor.

I det hele tatt lever Space Invaders Extreme opp til navnet sitt, og jeg elsker det. Det tar et greit kvarter før man lærer seg til å navigere gjennom alle fargene og galskapen, men når det først sitter blir man sittende. Hvert brett har en rekke bølger med fiender som skal elimineres, og det er bonuser og oppgraderinger over en lav sko før man må skyte i stykker en utfordrende boss. Etter hvert kan man låse opp vanskeligere brett og velge forskjellige ruter gjennom spillet.

Det er også ålreit at man kan laste opp poengsummene, sammenligne seg selv med de beste, og se hvor elendig man egentlig er.

Space Invaders Forever er kanskje ikke den beste samlingen med spill som eksisterer, men jeg synes helt oppriktig at innholdet holder bra standard og at dette er kvalitetsunderholdning for de av oss som er glad i gamle arkadeklassikere. Dette er ikke et støvete minnesmerke hvor alt det gamle skal stilles ut som i Space Invaders Invincible. Denne kolleksjonen ser heller framover og viser hva Space Invaders kan få til i en mer moderne setting. Jeg synes ikke at resulatet er så aller verst, og tenker at det er noen timer med galskap her som burde klare å underholde de fleste.