Space Crew

Intergalaktiske tentakkelvesener har tatt over solsystemet vårt. Hvem ringer vi? United Defence Force?

Eller er det kanskje bedre å la være?

Runner Duck markedsfører sitt nye Space Crew som et strategisk romeventyr, og frister med en trailer som gir artige assosiasjoner til spill som Overcooked eller kanskje til og med Theme Hospital. Men i realiteten er dette langt mer blodfattig enn som så.

Poenget er å stable sammen et mannskap hvor alle har sine spesialfelt og deretter utføre en rekke generiske oppdrag som å utslette aliens eller å eskortere en vitenskapsmann fra en rombase til en annen. Alt styres inne fra romskipet hvor man flytter rundt på menneskene til forskjellige stasjoner. Når man blir angrepet av flygende tallerkener kan det for eksempel være fornuftig å bemanne skipets kanoner, mens det er lurt å sette ingeniøren i sving når oksygenmaskinen begynner å svikte.

Konseptet er veldig enkelt, men i praksis er det en stressende affære. Alt skal sjongleres fram og tilbake til en hver tid slik at man kan unnslippe uten å miste dyrebart mannskap. For når de dør er de borte for alltid, og man må rekruttere nye spesialister på et lavere nivå.

Det er noe uforklarlig tomt og tannløst over spillet, men det er ikke så enkelt å sette ord på akkurat hva det er. Alt gjentar seg om og om igjen. Man finner en strategi som fungerer, motorene stilles på én, kapteinen roterer skipet i en angripende posisjon og alt av kanoner blåser det som er av gårde. Deretter må man løpe febrilsk fram og tilbake for å ta hånd om romvesener som border skipet, slukke branner, reparere ødelagte deler og gi medisiner til skadet mannskap. Fram og tilbake. Fram og tilbake.

For å være ærlig blir det fort veldig kjedelig og meningsløst.

Hvert eneste oppdrag føles helt likt og selv om målet er annerledes, fungerer de ganske likt i praksis.

Utover i spillet låser man opp flere deler, verktøy og beskyttelsesdrakter, men det er for lite som egentlig utgjør noen forskjell for det strategiske.

Switch-versjonen har en rimelig keitete kontroll. Det fungerer når man har surret rundt i noen timer, men jeg kløner mer enn nødvendig. Med tanke på at man ofte må ta raske beslutninger for å holde alle i live, er det veldig frustrerende når man kaster bort verdifulle sekunder fordi at man kløner fram og tilbake med kontrollen.

Runner Duck kaster deg uti og fyller på med informasjon fra første stund. En del funksjoner låses opp etter hvert som man kommer ut i spillet, men likevel føler jeg at jeg får altfor mye i fanget på én gang. Jeg er absolutt for å ikke ha langtekkelige opplæringssekvenser, men her får vi kanskje litt for mye av det gode. Jeg opplevde flere ganger at jeg glemte hvordan noe skulle gjøres, selv om spillet allerede hadde vist meg hvordan - rett og slett fordi at det er for mye å holde styr på når man akkurat har startet spillet.

Musikken - i hvert fall i de tilfellene der det er musikk - passer greit, men imponerer ikke. Det er i grunn veldig lite med Space Crew som i det hele tatt gir meg noe som helst. Men for all del, spillet er helt ok underholdning, men all repetisjonen og den umotiverende sjongleringsrutinen man kommer inn i gir meg ingen ting. Det eneste som egentlig underholdt meg var at man kunne male og navngi det som er av romskip og mannskap som man vil.

Indiefronten har mye fint å by på, men jeg synes ikke at Space Crew skiller seg nevneverdig ut. Til tross for et relativt pent ytre, et slags Overcooked med overpikselerte mennesker, er det lite å ta med seg. For meg blir det flatt og kjedelig.