Søndagens spillkuriositeter #1

Velkommen til en helt ny artikkelserie der vi skal fokusere på morsomme fakta, helsprø kuriositeter og generelle bisarre opplysninger fra spillenes verden.

Dataspill har i større eller mindre grad eksistert i rundt 50 år, og som de fleste andre områder av livet har spill vært en flate for prøving, feiling og ganske mange rare eksperiment opp gjennom årene. Dette innebærer at spillverden er full av interessante opplysninger som kanskje ikke alle er klar over. Siden jeg er typen som synes slike godbiter med bisarre fakta er litt morsomme å samle på, tenkte jeg det kunne være interessant å dele noen av disse med våre lesere. Noen kuriositeter vil sikkert være kjent for enkelte lesere fra før, men forhåpentligvis vil det være noen nytt å lære nå og da for alle.

Konseptet med artikkelserien er ikke meislet i stein, men tanken er å komme med et nytt innslag cirka annenhver søndag med noen kuriositeter fra spillenes verden. Antallet kuriositeter og hvorvidt det finnes et helhetlig tema mellom dem vil variere. Selv ser jeg for meg to-tre opplysninger hver gang, men det vil nok variere ut ifra tema og hvem som skriver.

Som et slags tema for første artikkel kan man sette «språk og lokalisering» som overskrift. Lokalisering og oversettelse av spill er en rik kilde til mange rare opplysninger, med alt fra grove oversettelsesfeil og uoversettelige vitser til merkelige lokaliseringsregler som gir noen interessante utslag.

Snorlax, en Game Freak-utvikler og mugg

Pokémon er en spillserie som har mer enn nok interessante faktaopplysninger knyttet til seg til at man kan skrive en egen artikkel om dette (så det vil nok skje på ett eller annet tidspunkt i denne artikkelserien). Mange av kuriositetene knyttet til Pokémon kan kobles til språk og oversettelse. Pokémon-navn kan noen ganger virke nokså tilfeldig skrudd sammen, men det er langt ifra tilfelle. Ta bare Pikachu som et eksempel. På japansk er «pika-pika» ordlyden for noe som glitrer eller skinner, mens «chu» er den japanske ordlyden mus lager når de piper (men det kan også være ordlyden for et kyss).

En lignende kuriositet finner man knyttet til det japanske navnet til Snorlax, som på japansk heter Kabigon. Her finnes det flere tolkninger, men en mulig tolkning er å lese «kabi» som det japanske ordet for mugg. Ettersom man i Pokémon Yellow sin Pokédex kan lese at Snorlax vil spise all slags mat, inkludert myglet mat, er dette den mest sannsynlige tolkingen.

En annen opplysninger som tyder på at dette er den riktige lesemåten er at Snorlax faktisk er inspirert av en ekte person. Koji Nishino er en utvikler som har jobbet i Game Freak og jobbet med nær sagt samtlige hovedspill i Pokémon-serien siden starten av. Ikke bare har Nishino inspirert Snorlax med utseende sitt, han har også gitt inspirasjon til Snorlax' evne til å spise all salgs mat. Det sies nemlig at Nishino har en tendens til å spise all slags mat som måtte ligge i fellesområder og kontorkjøleskap hos Game Freak, inkludert mat som har begynte å mygle. Godt at noen av oss tar et tak for å redusere matsvinn!

Final Fantasy Legend II og skumle bananer

Å oversette noe fra ett språk til et annet er ikke alltid en lett oppgave, men det blir ikke akkurat lettere hvis man må følge visse instrukser for hva man kan inkludere i en oversettelse eller ikke. Dette var tilfelle for Kaoru Moriyama da hun skulle oversette Game Boy-spillet SaGa 2: Hihou Densetsu, bedre kjent i Vesten som Final Fantasy Legend II.

På 80- og deler av 90-tallet hadde Nintendo of America strenge retningslinjer for hva slags innhold som var tillatt i spillene som skulle gis ut på det amerikanske markedet. Referanser til religiøse elementer, nakenhet og rusmidler var blant de vanligste tingene som måtte ut av et japansk spill før det kunne gis ut av Nintendo i USA, noe som ofte medførte at innhold måtte redigeres eller fjernes. Hvor godt resultatet ble var nok noe variabelt, men Final Fantasy Legend II gir oss definitivt ett av de mest minneverdige eksemplene.

I løpet av spillets gang kommer man til en by inspirert av den japanske shogunat-perioden (ca. 1603-1868). I den japanske originalen er denne byen plaget av en lokal bande som driver med handel og smugling av opium. Referanser til opium kunne man selvsagt ikke ha i den amerikanske oversettelsen, så Moriyama oversatte like gjerne det narkotiske stoffet til ... bananer. Som boka A Guide to Japanese Role-Playing Games perfekt oppsummerer: Det har virkelig aldri vært en mer grusom frukt.

Holy Diver, Castlevania-metalspillet vi aldri fikk utenfor Japan

Som nevnt over var det strenge regler for hva slags innhold Nintendo ville tillate og publisere på det amerikanske markedet. Sånn sett er det kanskje ikke så rart at det Castlevania-lignende spillet Holy Diver aldri så dagens lys utenfor Japan.

Hvis du etter å ha lest tittelen på spillet har begynt å nynne på en viss metalsang av Dio er det faktisk ikke så dumt som man skulle tro. Spillets bakgrunnshistorie som man kan lese i manualen er nemlig proppfull av metalreferanser, inkludert referanser til metalkongen med den majestetiske stemmen:

"Resurrected - The Legend of the Holy Magic King's Justice. It is the 666th year of the world of magic. The Black Slayer, Demon King of the Underground Dark Empire, has extended the world of darkness and weakened the power of King Crimson whose wisdom has guided the world of magic for generations. The 16th Crimson Emperor Ronnie 4th entrusted his two infant sons, Randy and Zack, to his faithful servant Ozzy."

Manualen kan skimte med et par avsnitt til som dekker bakgrunnshistorien, men allerede etter det første avsnittet har man mer enn nok metalreferanser å hente. The Black Slayer kan tolkes som en kombinasjon av bandene Black Sabbath og Slayer, King Crimson er oppkalt etter bandet ved samme navn. Keiser Ronnie refererer naturligvis til Ronnie James Dio, som også er opphavsmannen til albumet med samme navn som spillet, mens Randy og Zack er oppkalt etter to bandmedlemmer fra Ozzy Osbournes band, Randy Rhoads og Zack Wylde (referansen til Ozzy Osbourne selv regner jeg med ikke trenger noen videre forklaring).

Det var nok likevel ikke alle metal-referansene som hindret spillet fra å bli lansert utenfor Japan i sin tid (selv om disse kunne ha forårsaket noen juridiske problemer). Der spilte nok faktorer som vanskelighetsgrad og bruken av religiøse symboler som kors og pentagram en mye større rolle. Først i 2018 ble spillet gitt ut internasjonalt via Retro-bit, så interesserte spillere utenfor Japan har nå muligheten til å teste spillet hvis de skulle ønske det.