Det har nærmest blitt slik at man forventer at spill har en åpen verden, og med Sniper: Ghost Warrior 3 er også CI Games klare til å ta serien et steg videre. Etter to ganske lineære spill, skal det tredje nå la oss angripe oppgaven slik vi selv ønsker. Spillet setter fortsatt en del rammer, men innenfor disse er det opp til oss hvordan vi går frem. Med autentiske våpen, taktikkprat fra ekte soldater og mer fokus på planlegging er tonen og stemningen drastisk endret i Sniper: Ghost Warrior 3.
Selv om jeg kun fikk teste to oppdrag under min prøvespilling, var det lett å leve seg inn i verdenen som CI Games har laget. For å venne meg til mekanikkene og kontrollen startet jeg likevel med et ganske rett frem gisseloppdrag. For å redde gisselet måtte jeg ta meg inn i en strengt bevoktet base i en fjellside, med vakttårn, patruljerende vakter, kameraer og alarmsystemer. Første ledd i min plan ble å sende ut dronen for å få et overblikk over situasjonen.
Dronen er et veldig praktisk hjelpemiddel, og den serverer deg all mulig informasjon om området. I motsetning til i andre spill er fienden dog smarte nok til å oppdage dronen, så det gjelder å holde litt avstand. Faktisk kjente jeg på nervøsiteten selv om jeg lå på trygg avstand, for med ett enkelt feilskjær ville alarmen gå og vaktene komme letende etter meg.
Tomasz Pruski er utviklerens "Lead Narrative Designer", og tidligere hadde han vist meg hvor enkelt det var å komme seg videre ved å bruke dronen til å hacke alarmsystemet. For min egen del var det ikke like plankekjøring. Jeg ville så gjerne hacke alarmen, snikskyte de som stod i vakttårnene og deretter ta meg av resten ved å snike meg inn. Dessverre hadde jeg ingen lyddemper, så skuddene mine rettet alles oppmerksomhet i min retning. Da jeg forsøkte å snike ble jeg oppdaget fordi jeg stakk ut hodet på feil tidspunkt, og selv med maskingeværet på full auto ble fiendene for mange. Det ble dog bedre med hvert forsøk, og sakte men sikkert nærmet jeg meg en fin balanse mellom spillestilene sniper, ghost og warrior.
Jeg er ikke vant til å ha så mange valg under et oppdrag i et skytespill. Det finnes ingen praktiske mellomsekvenser som loser deg gjennom de vanskeligste partiene, og selv om du blir foreslått ulike ruter til målet er det ikke sikkert at alle er brukbare. Det er mulig, og sannsynlig, at noen av rutene vil sende deg ned en fjellskrent, så det kan være smart å tenke gjennom hvor mange helbredende gjenstander du bærer med deg. Tidligere risikerte du å bli sendt tilbake til forrige lagringspunkt hvis du bommet på så lite som ett skudd, men her får du fortsette til du dør eller oppdraget er spolert.
Det var en forfriskende valgfrihet i Sniper: Ghost Warrior 3, og jeg følte at jeg hadde en jobb å gjøre der jeg beveget meg rundt i fjellene i Kaukasus. Hjelpemidlene er beskjedne, og det er veldig opp til spilleren å løse oppgavene som ligger fremfor en. Med utgangspunkt i en leirplass kan man skreddersy oppsettet med våpen, ammunisjon og utstyr som man antar er best egnet for nest oppdrag.
Man har radiokommunikasjon på øret, men likevel følte jeg meg veldig alene. Valget mellom å klatre opp fjellsidene i mørket for å nå et godt utkikkspunkt, eller bruke kjøretøyet til å brase inn i fiendens område har naturligvis ulike utfall. Jeg valgte dessuten å spille i førsteperson, for det var med dette perspektivet jeg kunne kjenne adrenalinet pumpe. I tillegg gjør CryEngine en veldig god jobb, og detaljene er best på nært hold.
Etter hvert som man infiltrerer fiendens områder vil det åpne seg nye oppdrag og ting du må gjøre. Du kan avhøre ubevæpnede personer som eksempelvis forskere for å få mer informasjon, og du kan hacke sikkerhetssystemene for hånd (fremfor med drone). Uten å trekke for mange paralleller til Far Cry, så er dette spillet tydelig inspirert av Crytek-spillet. Det er riktig nok ikke like ellevilt, men man ser likheter i ting som å lage eksplosive distraksjoner for å unngå å møte hele gjengen med fiender samtidig mens man sniker seg fremover.
Sniper: Ghost Warrior 3 slippes i april, og da i et ganske mettet marked. Snikingen blandet med den frie stilen gjør at det fort kan stå mellom Sniper Elite 4 og spill som Call of Duty eller Battlefield, men dette er likevel noe vi ser frem til å teste når hele spillet er ferdig. Historien virker interessant, mekanikkene er stødige, stemningen er god og områdene har et veldig spennende og gjennomført design.