Skylanders Swap Force

En halvannen times togtur fra New York City, i utkanten av Albany, finner man en plakat hengende på en lysmalt vegg i et nesten bortgjemt lokale. Lokalet tilhører Vicarious Visions og plakaten statuerer deres ønske om å være med å forme samtidskulturen. Det har de blitt riktig så gode på opp gjennom årene.

I 1991 startet brødrene Karthik og Guha Bala sitt eget spillfirma mens de fortsatt gikk på high-school. Spillbransjen var hverken like stor eller tilgjengelig som den er i dag, og brødrene tok forskjellige småjobber for å holde hodet over vann i perioden Guha beskriver som studioets "garasjeår". I 1996 ga brødrene ut sitt første spill, et point og click spill ved navn Synergist, men studioets barndomsår skulle ikke bli noe enklere av den grunn. Nærmere tvert imot. De ble grundig lurt av sin første utgiver og opparbeidet seg en kraftig gjeld. Brødrene lette febrilsk etter støtte til å fortsette virksomheten sin, men summene de skyldte ble etter hvert så store at de selv i en telefonsamtale med sin egen far ble møtt med taushet, før han ga de streng beskjed om å ordne opp i sine egne affærer og la på røret.

Lykken deres skulle imidlertid snu. En engelaktig investor hjalp brødrene med å holde gjelden i sjakk, og de klarte å holde seg flytende til de omsider plasserte seg på ingen andre enn Nintendos radar med lanseringen av Spider-Man til Gameboy Color. De hadde endelig klart å gjøre et navn for seg selv. Studioet vokste og de sanket lisenser til å utvikle spill til flere plattformer. Gjelden skulle allikevel jakte dem helt til de fikk sitt virkelig store gjennombrudd med Tony Hawk's Pro Skater 2 til Gameboy Advance. Dette er ifølge brødrene det første 3D-spillet til en håndholdt konsoll, og det skulle skaffe dem både BAFTA-priser og syvsifrede salgstall. Avskjeden til stygge regnskap var endelig et faktum.

Etter at de i 2005 godtok å bli kjøpt opp av sin til da trofaste partner, Activision, har de hatt stor suksess med å lage Guitar Hero spill til Nintendo-plattformer og mobil. Faktisk skulle rockestjernespillene deres både trone dem til pionerer innen nedlastbart innhold på Nintendo Wii og gjøre dem til det første spillstudioet med støtte for in-app kjøp av ekstramateriale på iPhone (noe enormt mange iOS spill støtter den dag i dag). Karthik og Guha Balas studio Vicarious Visions har med andre ord definitivt vært med å forme populærkulturen, og deres neste bidrag til din hverdag heter Skylanders Swap Force.

Skylanders-serien er nemlig blitt enormt populær blant barn og unge. Konseptet bak suksessen er enkelt nok: Spilleren har en liten portal og et utvalg lekefigurer som, når de blir plassert oppå portalen, vekkes til live på TV-skjermen og kan kontrolleres av spilleren. Legg til den djevelsk snedige vrien at du kan kjøpe flere titalls nye figurer til en ikke-altfor-rimelig sum og du får en av de største barnemaniene det siste tiåret, og noe som muligens utgjør den største trusselen mot en gjennomsnittlig norsk husholdningsøkonomi siden Pokémon. Skylanders lar barn samle, oppgradere og leke med figurene sine, samtidig som de får spille i en fargerik og dynamisk verden. At dette er en formell barn elsker er kanskje ikke så rart, men merkverdig nok er spillpressen nesten like godt ombord.

Etter å ha fått en grundig gjennomkjøring av Skylanders Swap Force, det nyeste Skylanders-spillet, til tre forskjellige plattformer (360, Wii U og PS4), og hørt på ulike utviklere snakke i detalj om lyd, grafikk og design, blir jeg minnet på hvorfor det ikke bare er de minste som synes det er gøy å sitte med plastleketøy foran skjermen. Der mange utviklere ville ha satset på at de yngste spillerne ikke vet bedre, har Vicarious Visions gjort som Games for Bob gjorde med de to første spillene i serien, og laget et produkt som oser av produksjonsverdi.

Den nye vrien i Skylanders Swap Force er at figurene har et magnetledd på midten som gjør at de kan deles opp rundt midjen og kobles sammen i forskjellige kombinasjoner. Har du for eksempel en Skylander som heter Wash Buckler, en piratblekksprut, kan du dele ham i to og sette beina (i dette tilfellet: Tentaklene) på en annen av de åtte nye oppdelbare figurene. Med en piratblekksprut, en slangecowboy (Rattle Shake) og en hjuldreven robot (Magna Charge) kan jeg altså lage en robotblekksprut, en piratslange eller en hjuldreven cowboy. Alt ettersom hvordan jeg setter de sammen. Sånn sett åpner spillet for mer eksperimentering med figurene og gir spilleren større valgfrihet i selve spillet.

For at foreldre ikke skal miste nattesøvn over barnehyl forårsaket av ødelagte figurer og løsnede magneter har Vicarious Visions sverget ved et motto, nemlig "It just works". De har lagt mye arbeid i at figurer skal koble seg godt sammen, at magnetene ikke skal løsne og at portalen skal gjenkjenne figurene raskt og smertefritt. De har barn på besøk i studioet jevnlig for å sikre at selv de minste kan spille spillet uten problemer. Selv fikk jeg fri tilgang til en rekke figurer som jeg kunne koble sammen som jeg selv ville, og som mottoet til Vicarious Visions antyder: Det funker. Hver gang. Figurene klikker perfekt på plass når jeg kobler dem sammen og spillet bruker under sekundet på å forstå hvilken karakter jeg har plassert på portalen. De som vil ha et eksempel på hvor viktig det er at den slags henger på grep kan spille Eye of Judgement.

Vicarious Visions har dessuten lagt mye vekt på at figurene skal virke naturlige når de kobles sammen. Setter du for eksempel en av karakterens overkropp oppe på et hjul vil overkroppen oppføre seg annerledes enn hvis den hadde kunnet støtte seg på åtte tentakler. Figuren vil lene ut armene, hvis den har armer i det hele tatt, og gjøre sitt beste for å balansere på det nye understellet. Noen av overkroppene vil dessuten forholde seg helt unikt til enkelte av understellene, og benytte de på andre måter enn de andre karakterene. Gitt at åtte figurer med to deler hver betyr at det vil finnes 256 ulike kombinasjoner, er det slettes ikke verst at kombinasjonene virker så naturlige som de gjør.

For et spill med hovedmålgruppen 6 til 12 år er Skylanders Swap Force nesten som teknisk mesterverk å regne. Dynamisk lys, stemningsfulle omgivelser og sømløs animasjon er kanskje ikke noe barn typisk spør etter når de skriver ønskelister til jul og bursdag, men Vicarious Visions insisterer på at dette, sammen med fin musikk og varierte lydeffekter, gir selv de minste et bedre helhetsinntrykk av spillet. Utvikleren strekker seg etter at spillet skal lever kvaliteten vi er vant med fra en Pixar-film, og spesielt PlayStation 4 versjonen ligger veldig tett opp mot dette idealet.

Skylanders forsøker seg dog på en helt vannvittig balansegang. Her skal førstegangsspillere og videregående gamere kunne spille sammen. Det skal være utfordrende nok for de største og lett nok for de minste. Jenter og gutter skal være like fornøyde med figurutvalget. Alle figurer skal passe sammen både i digital form og leketøysform, de må være unike nok til å skille seg ut fra andre Skylanders uten å bryte med Skylanders-formelen, og ikke minst så må de appellere til barn uten å skremme bort skeptiske foreldre. Swap Force balanserer bemerkelsesverdig bra på det meste, men når det først går på bekostning av noen er det nok de litt eldre.

Det vil trolig være ganske lett for en erfaren spiller å gjennomskue at kontrolloppsettet er tilpasset barnehender i større grad enn til voksne never. Det er selvfølgelig ikke like lett for en seksåring å nå frem til knappene bak på kontrollen som for et fullvoksent menneske. De sentrale spillmekanismene er derfor begrenset såpass at man skal kunne nå nesten alle hovedfunksjoner uten å måtte trykke på skulderknappene og bumperne. Selv skulle jeg gjerne ha hatt et større utvalg av knappekombinasjoner og ulike bevegelser, men disse er forståelig nok utelatt for at spillet skal være mer tilgjengelig. Nå er ikke Skylanders Swap Force direkte dårlig på dette området heller. Faktisk er kampsystemet ganske bra, men med et litt lavt tempo og fravær av lange knappekombinasjoner à la Street Fighter blir det vel ingen e-sport med det første heller.

Skylanders Swap Force kommer nok til å bli perfekt for de minste, og har absolutt nok kjøtt på bena til at de litt eldre får lyst til å være med på leken. Hvis du som voksen savner lekefigurene fra barndommen kan dette kanskje være en gyllen anledning til å gjenoppleve gleder fra en enklere tid, gitt at du ikke står bastant på at tiden for plastleker er forbi. Husk, et storinnkjøp av leketøy kan jo alltids forkles som julepresanger til barn og småsøsken.

På vei hjem fra studiobesøket i Albany har jeg noen timer å slå ihjel på Manhattan. Jeg tar en tur innom en Toys 'R' Us på Times Square for å se om jeg kan finne en gave å ta med hjem til Norge. Ikke så altfor overraskende står det stablet Skylanders-bokser opp langs veggene i butikken, men de okkuperte faktisk hele tre av etasjene i den enorme leketøysbutikken. Da går tankene til veggen hos Vicarious Visions og plakaten der det stod ett-eller-annet om å forme samtidskulturen. Jammen får de det ikke til.