Skies of Arcadia

Det var en gang...
Historien i Skies of Arcadia utspiller seg (merkelig nok) i landet Arcadia, som er et land som består av en masse æyer som svever i luften. Spilleren tar styringen over en ung Blue Rogue luft-pirat som heter Vyse, en fyr hvis tid går med på å utforske landet, lete etter skatter, og ellers særge for å finne så mange problemer som mulig. Spillet starter med at Vyse har et lille sammenstæt med Imperial Armada, hvor det ender med at han redder en mystisk ung jente, som vi senere finner ut, heter Fina. Jenta tar med Vyse ut på nye eventyr, som kan ha stor innflytelse på Arcadias fremtid.
Med på dine eventyr har du jenta Aika, som ikke bare kan sitte og se sæt ut, men som også kan sparke monster rompe så det hviner etter.

For å reise fra æy til æy, har du piratskipet ditt, som ser ut som det er hentet fra en gammel sjæræver film. Du kan fly rundt som det passer deg, og av og til blir du stoppet da en fjende eller 5 bestemmer seg for å se om de kan knuse deg. Deretter skifter spillet til kampscenen, hvor man ser dekket av skipet ditt, og så skal du bestemme hva du vil. Kampene er turbaserte, hvilket vil si at du velger for deg selv og Aika, hvorpå de utfærer hva du har bestemt. Deretter er det fiendens tur, og så videre.

Sikle, sikle, drypp, klask
Visuellt er Skies of Arcadia en nytelse for sansene.
Grafikken er bare som flæte (eller fin cognac) for æynene, både når man flyr rundt, men så sannelig også når man utforsker forskjellige steder. Det garanteres fargerikdom som ville få Nationalbanken til å se ut som en minibank på brygga i Fredrikstad, og det skjer ofte at man må hente opp kjeven fra gulvet. På et tidspunkt sitter våre helter og nyter en solnedgang, som tilsvarer karakteren S i få-folk-til-å-miste-æynene-ut-på-bordet-karakterboken. Modellene i spillet er også flott laget, og særlig ved fiendene har det blitt brukt en fantasi som skulle kunne få enhver hjernedoktor til å jobbe overtid.

Lydmessig bys det på litt snakk inn i mellom, samt lyder når det er slagsmål. Det er ikke mye, men det som er, er til gjengjeld ganske bra. Musikken er den vanlige japanske trompet/pop stilen, men inn i mellom bys det på musikk som får en til å sitte og bare nyte det. Særlig på tittelskjermen til spillet er det en melodi med en håndfull strykere, som hæres fantastisk ut.

Er det hele bare jåleri da?
Det er ikke mange ting man kan sette en finger på i Skies of Arcadia. Men det er allikevel en bitte liten ting som er temmelig irriterende etter at man har spilt en stund. Arcadia er en gigantisk verden, hvilket betyr at man kommer til å fly MYE rundt, og det er altså ganske kjedelig når man blir stoppet for hver 100 meter, fordi man må sloss. I spill av denne typen er det jo normalt med den slags ting, men allikevel. Litt kjedelig.

Bortsett fra det, kan jeg bare anbefale Skies of Arcadia hvis du liker RPG-spill med turbaserte kampscener. Grafikken, lyden og historien er alle bra, så det er bare å kline til.