Den norske utvikleren Rock Pocket Games sier det aldri rett ut, men etter et par minutter alene foran skjermen med Shiftlings er budskapet krystallklart:
- Stopp. Sett spillet på pause. Hent en venn og spill Shiftlings på den ordentlige måten.
Mottatt.
Dette er ikke et spill for ensomme ulver. I Shiftlings styrer man nemlig to romvesen, ett stort og ett lite, som er koblet sammen med en slange. Denne slangen lar dem dele på oksygenet deres, mens de ferdes rundt i verdensrommet. Rent praktisk fungerer disse to "shiftlingene" litt som et par ballonger - med et kjapt knappetrykk blåses all luften ut av den store krabaten og inn i den andre, som dermed overtar rollen som svær, rund og oppblåst. Til gjengjeld har det andre vesenet nå blitt lite, og prosessen påvirker også vekten til dem begge.
Ved hjelp av denne størrelses-skiftningen skal du lede paret gjennom en rekke labyrinter og fysikkbaserte puslespill, noe som er knotete hvis du må gjøre alt arbeidet selv. Man styrer i utgangspunktet kun én krabat om gangen, men kan trykke runding for å bytte til den andre. Du trykker trekant for å bytte mellom hvilken krabat som er liten eller stor, og L1 hvis du vil styre begge samtidig.
Det høres kanskje enkelt ut, men jeg gikk litt i surr mellom hvilken Shiftling jeg kontrollerte og hvilke størrelser de hadde. Det hele føltes til tider litt som å tegne sirkler i luften med én hånd og trekanter med den andre. Heldigvis finnes det flere hender der ute.
Etter ikke altfor mange minutter med halvveis moro og halvveis frustrasjon, fikk jeg endelig gitt Shiftlings en ny sjanse sammen med et annet menneske, og gjett om det var en befrielse å kunne styre ett romvesen hver! Plutselig virket kontrolloppsettet enklere, fysikkgåtene smartere og situasjoner som tidligere var frustrerende ble lattermilde.
Etter hvert som jeg og spiller 2 pønsket ut strategier sammen, iverksatte planer eller rett og slett tabbet oss ut, ble det som på egenhånd var en tålmodighetsprøve til en test av lagarbeid og koordineringsevner.
Shiftlings kan kanskje virke utilgivelig hvis man faller ned fra en høy avsats og er langt forbi forrige checkpoint, men når man skriker og skråler i lag med en venn - enten det er over headsetet eller i samme stue - så er det ikke så ille. Når man jobber med timing og planlegging sammen med en annen, så blir det dessuten dobbelt så moro når det klaffer.
Rock Pockets nyeste er nemlig et ganske smart spill. De tallrike banene kan virke uoversiktlige, men de byr på mange lure utfordringer som vil få deg og kameraten din til å tenke: "Oi, vi er neimen ikke så dumme allikevel", når dere ser tilbake på områdene dere har tilbakelagt.
Det er dessuten et ganske komisk spill. Foruten den umiddelbare humoren i å skulle styre to sammenkoblede skapninger gjennom en rekke dødsfeller, er det også en del vitsing som er som snytt ut av nesa på Ratchet and Clank-serien.
Man har den spøkefulle duoen, den selvopptatte TV-personligheten som kommenterer alt du gjør og en robotannonsør som leser opp krisemeldinger i et kjølig tonefall. Og humoren funker! Ikke like bra som den gjør i Ratchet and Clank, men nok til at jeg setter pris på den.
Å sette pris på den gjør for øvrig utgiver Sierra også. Shiftlings vil nemlig lette deg for småpene 120 kroner. Av fare for å virke som en gjerrigknark, synes jeg dette var litt vel stivt for et ganske enkelt og ensrettet konsept. Det føles litt som å slenge en hundrelapp på bordet for Angry Birds, og selv om livlig musikk og flotte farger gjør at Shiftlings føles like polert som og mer teknisk imponerende enn noe de sinte fuglene har satt navnet sitt på, så føles det ikke som et spill i noen høyere prisklasse.
Det er aldri det helt store, men i godt lag er Shiftlings et morsomt lite spill til en ikke fullt så liten pris.