Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Shadow of the Game

Shadow of the Game

Det norskutviklede Shadow of the Game harselerer med MMO-kulturen, men tross en verdig innsats ender forsøket opp med å slå litt tilbake...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Shadow of the Game er en underlig affære. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om det for jeg sitter igjen med et blandet inntrykk og sliter med å sette ord på tankene mine - litt som å forsøke å forklare en utrolig sær drøm. Shadow of the Game er til tider psykedelisk, overdrevent og pinlig, men på sitt beste er det vittig, innsiktsfullt og underholdende.

Shadow of the Game er utviklet av norske Derail og er et gammeldags rollespill som henter mye inspirasjon fra både vestlig og asiatiske rollespillkonvensjoner. Spillet harselerer med massive onlinespill og den kulturen som omgir og gjennomsyrer slike spill, for ikke å snakke om personlighetene til de som lever seg inn i dem. Shadow of the Game er delvis parodi og delvis sosial kommentar, med hovedtyngden på førstnevnte.

Shadow of the Game
Fin hagepynt. Litt lenger borte ligger sverdet til Cloud gjemt i gresset.

Spillet har vært i utvikling i to år og tar mellom tolv og atten timer å spille gjennom. På Derail sine nettsider beskrives det som en interaktiv visuell novelle med forgrenet historie og stor mulighet for gjenspilling. Gameplayet er enkelt og interaksjonen fra spilleren består for det meste av å trykke enter for å få fremdrift i dialogsekvenser og å bruke piltastene til å bevege seg rundt eller velge fra et dialogtre de gangene spilleren blir bedt om å velge angrep, handling eller dialogalternativ. Selv om den visuelle stilen kan minne om en fusjon mellom spill som Children of Mana og Ultima Online er Shadow of the Game langt fra så komplisert. Man bør nærme seg Shadow of the Game med forventning om å bli fortalt en historie samtidig som man aksepterer at det vil kreves en del knappetrykking for å komme seg gjennom historien.

Dette er en annonse:

Et av de store salgspunktene til Shadow of the Game er humor. Spillet tar hverken seg selv eller sine inspirasjonskilder særlig seriøst og ofte fører dette til vittige referanser og situasjoner. Desverre går det opp og ned. Noen ganger smiler jeg, andre ganger rister jeg på hodet. Begynnelsen av spillet synes jeg ikke var særlig interessant der historien hopper mellom kranglingen til figurene som er midt i et MMO-raid, og kallenavnutvekslingen mellom spillutviklerne som følger med på andre siden av dataskjermen. Det er først en time ut i spillet at ting begynner å ta seg opp, idet vi følger hovedpersonen ut i den virkelige verdenen og får se personen bak spilleren. Han kan av årsaker som ikke skal nevnes ikke spille lenger, og må forlate den spillfokuserte sfæren på rommet sitt. Omverdenen er full av referanser til popkultur og spill, og det er her den mest tilfredstillende humoren er å finne. Ved flere anledninger trekkes paralleller mellom onlinespillkultur og rekreasjonell bruk av narkotika, noe som kan forklare den psykedeliske rarheten som hele spillet er preget av.

Shadow of the Game
Hva skal man egentlig svare når en smurf sier noe slikt?

Grafikken i spillet består for det meste av statiske bakgrunner som de todimensjonale figurene kan bevege seg rundt i, og hyppig bruk av sterke farger. I de sekvensene som foregår inne i onlinespillet er disse effektene storslåtte til den grad at det blir cheesy, et overtydelig pek på hvordan enkelte onlinespill smører tykt på med eksplosjoner og glitter. Figurene er ikke animert i noen større grad enn gåanimasjoner og de er derfor begrenset til å uttrykke seg ved å hoppe rundt for å vise aggresjon, glede, frustrasjon, panikk, melankoli. Til å begynne med er det en interessant begrensning som sender tankene til spill som Golden Sun hvor følelsesregisteret til figurene er begrenset til spørsmålstegn og utropstegn som spretter opp over hodene deres, men etter første timen skulle jeg ønske at figurene kunne uttrykke seg mer, kanskje til og med bevege hendene av og til. Det er snodig hvor surrealistisk det er å se en figur stå foran en datamaskin med hendene slapt ved sidene, for så å høre ivrige tastelyder.

Shadow of the Game har fått pris for beste lyd i Norwegian Game Awards, noe spillet absolutt fortjener. Fra tunge gitarriff under kampsekvenser til stemningsskapende fløyte og xylofonmusikk når man utforsker. Derail har ikke spart på kruttet og brukt et vidt spekter av instrumenter og musikktyper for å bygge opp lydsporet, og det harde arbeidet deres merkes i at stemningen i spillet alltid er på topp.

Dette er en annonse:
Shadow of the Game
Dansende dverger er like hatet i Shadow of the Game som i ekte onlinespill!

Det aller største minuset er nok kvaliteten på teksten. Jeg føler meg litt som en usympatisk engelsklærer som sitter med rød penn og streker under skrivefeil hver gang jeg fester meg ved småting, ting som lett kunne blitt plukket opp av en runde med korrekturlesing. Jeg vet selv hvor fort gjort det er å ta feil av "a" og "an," "to" og "too", men når slike enkle feil finner veien inn i et tekstbasert spill blir det tydelig at utvikleren ikke har engelsk som førstespråk. Jeg tror det vil være lurt av Derail å bruke tid på å gå gjennom alle teksten i spillet før en eventuell internasjonal utgivelse.

Shadow of the Game
Skrivefeil i spill er kanskje ikke et stort problem, men det merkes i lengden.

Jeg syns Shadow of the Game er et spill med utrolig stort potensiale. Jeg ser hva utviklerne har forsøkt å skape og de er kommet veldig nær å realisere det, men kommer til kort på to områder: Spillet mangler litt polering og det prøver for hardt å være morsomt. Spesielt det med humoren er viktig. Mange av vitsene vi blir servert er for åpenbare. Ofte er det bedre om publikum får mulighetene til å skjønne ting litt selv. I tredje kapittel, for eksempel, holdt jeg på å falle av stolen da jeg la merke til alle referansene spredt rundt i hagen til en av naboene til hovedpersonen. Eller når sjefsprogrammereren og en utplasseringsansatt har programmerings-duell. Shadow of the Game er et veldig morsomt spill, derfor svir det ekstra når det plutselig dukker opp tilfeller av prompehumor eller referanser som blir tatt for langt.

Shadow of the Game
Av og til prøver Shadow of the Game for hardt. Alt for hardt.

Selv om Shadow of the Game ikke innfridde helt for meg, så synes jeg det står respekt av det utviklerne har fått til. Jeg er veldig glad for muligheten til å kunne anmelde et norsk spill, og selv om den norske spillindustrien fortsatt har en lang vei å gå, liker jeg at utviklere som Derail prøver seg. For alle som er interessert i spill fra uavhengige spillutviklere, norske sådan, så er Shadow of the Game et spill dere må sjekke ut. Gi det en sjanse og se forbi småfeil, så vil du få oppleve et morsomt og underholdende spill som setter på spissen hvor teit MMO-sjangeren og kulturen kan være.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Morsomt, forgrenet historie, godt utformet lydspor.
-
Skrivefeil, mangler polering, for mye slapstick til tider, en del tekniske begrensninger.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

8
Shadow of the GameScore

Shadow of the Game

ANMELDELSE. Skrevet av Adrian Berg

Norskutviklede Shadow of the Game harselerer med MMO-kulturen, men tross en verdig innsats slår forsøket litt tilbake...



Loading next content