Sakura Wars

Har du noen gang drømt om å bo i en steampunk-versjon av Japan, hvor medlemmer av kvinnelige teaterrevyer også fungerer som robotførere som forsvarer Tokyo mot demonenes onde hærskarer? Selvfølgelig har du det! Det er i hvert fall dette svaret Sega håper på å høre fra deg når de nå bringer Sakura Wars-serien til PlayStation 4.

Sakura Wars er trolig en ukjent serie for de fleste utenfor Japan, med mindre man har spilt Project X Zone-spillene og fått med seg rollefigurenes gjesteopptreden der. I Japan har serien derimot vært en relativt stor suksess med over 4,5 millioner solgte spill, og mangelen på vestlige lanseringer skyldes trolig valget av plattform. Serien ble nemlig først introdusert til Sega Saturn i 1995, og selv om Saturn aldri ble en vestlig hit solgte Saturn faktisk bedre enn Nintendo 64 i Japan. Senere fortsatte serien på Dreamcast, før det femte spillet i serien ble publisert internasjonalt på PS2 og Wii. Sistnevnte solgte imidlertid langt under forventningene, og serien ble satt på vent helt til fordel for arbeidet med en ny og lignende serie, Valkyria Chronicles (som har fått langt større internasjonal anerkjennelse). Nå vender Sega tilbake til Sakura Wars med en såkalt soft reboot, noe som betyr at man fint kan sette seg ned med spillet uten noen forhåndskunnskaper om serien.

Vi befinner oss i en alternativ steampunkverden hvor både demoner og kamproboter er en realitet. Her holder det imidlertid ikke å bare styre en gigantisk, mekanisk dødsmaskin. Neida, robotpilotene må kunne synge og danse også, og når de ikke kjemper mot demoner er de derfor med i teaterrevyer. Ti år før spillets handling finner sted gikk verdens kamprevyer sammen (heltene i de gamle spillene, altså) for å løse demonproblemet en gang for alle, men siden har ingen hørt noe mer fra dem. Nå er året 1940 og en ny generasjon revystjerner har gjort sitt inntog. Du inntar rollen som Seijuro Kamiyama, nyutnevnt kaptein av blomsterdivisjonen til den japanske kamprevyen. Teateret og organisasjonen er nå bare en skygge av fortidens storhet, og Kamiyama må dermed gjøre det han kan for å sikre at kamprevyen overlever endringene i en ny og moderne tidsalder.

Historien og settingen høres kanskje søkt ut, men det tar ikke langt før man oppdager at kombinasjonen steampunk, kimonoer og Power Rangers-poseringer faktisk kan fungere. Spillet kan by på flere sjarmerende øyeblikk og personligheter. Den alternative steampunk-settingen er stilig og godt gjennomført, og selv om rollegalleriet er litt blandet drops er det nok av fine rollefigurer her til at spillet lander med beina på jorda. Vi snakker på ingen måter om noen eksepsjonelle nyheter eller en revolusjonerende historie - tvert imot er det meste nokså forutsigbart - men det er nok av positive faktorer her til at man gjerne investerer de noen-og-tjue timene det tar å komme gjennom historien.

En av hovedårsakene til at dette lar seg gjennomføre er grafikkmotoren, som er en videreutviklet utgave av Hedgehog Engine 2. Resultatet er et spill som bringer frem seriens animeestetikk på en vakker og velpolert måte som også yter dagens konsollgenerasjon rettferdighet. Både bevegelser og animasjonsteknikk er skarpere enn det man ellers er vant med fra lignende spill med animeestetikk, og jeg håper absolutt at Sega videreutvikler motoren og fortsetter å lage spill med den. Spillet byr også på mesterlig musikk av Kohei Tanaka (kjent for blant annet One Piece og Gravity Rush), og som seriens originale komponist takler han moderniseringsprosjektet med glans. Kombinerer man dette med godt stemmeskuespill er dette absolutt et spill som gjør et godt førsteinntrykk. Det skal nevnes at spillet kun inneholder japansk stemmeskuespill, så dersom det er en deal breaker for deg bør du være klar over dette.

Serien har alltid vært kjent for å blande flere sjangere, og det første Sakura Wars var en blanding av visual novels, dating sim og turbasert strategi, der særlig sistnevnte del var ikke så rent lite inspirert av Fire Emblem-spillene (ironisk nok har Fire Emblem-serien gått mer i retning av Sakura Wars når det gjelder denne sjangerblandingen, særlig dating sim-delen). En lignende sjangerblanding finner du også denne gangen. Mesterparten av spilletiden vil du gå rundt i teaterbygningen eller i naboområdene i bydelen Ginza, hvor du bruker tiden på å prate med revymedlemmene, løse små og store oppgaver eller spille kortspillet hanafuda. Underveis i dialogen får man valgmuligheter som minner om systemet mange er kjent med fra Telltale Games-spillene, og valgene man tar vil påvirke forholdet ditt til de ulike rollefigurene både romantisk og profesjonelt.

Situasjonene hvor dialogene oppstår er derimot noe blandet, og her møter man også på spillets svakeste side. Dating sim-sjangeren kan absolutt by på en fin opplevelse helhetlig sett, men dersom manusarbeidet ikke er godt gjennomført kan man få både kleine og til tider ugreie episoder. Sakura Wars holder seg stort sett på det rene, men ofte sitter jeg igjen med en følelse av dette ikke er helt greit. Her er det litt for mange «smugkikke på badet»- og «klappe på hodet»-sekvenser til at spillet kommer heldig ut av det, og bedre blir det ikke av at du spiller rollen som kaptein i et militært makthierarki. Fire Emblem: Three Houses hadde noe av det samme problemet med tanke på lærer-elev-forholdet, men Sakura Wars byr på langt flere flaue og ugreie øyeblikk. Jeg håper at japansk spillbransje én dag kan ta noen runder med seg selv og oppdage at asymmetriske maktforhold ikke er et godt utgangspunkt for en dating sim, for det vil uten tvil skape en bedre helhetsopplevelse.

Når man ikke vandrer rundt i teateret eller prater med andre er tiden inne for å hoppe inn i roboten din og kjempe mot demoner. Det vil si, i tråd med seriens tradisjon skal man først og fremst slåss mot andre roboter drevet av demonisk magi. Tradisjonelt sett har disse delene av Sakura Wars-spillene bestått av turbasert strategi hvor man beveger enhetene sine på et rutenett, men dette spillet har forlatt dette til fordel for mer actionfylte kamper i sanntid. Du tar med deg to følgesvenner og drar ut i kamp hvor horder av fiender venter på å bli meid ned, noe du kan gjøre med raske standardangrep, tregere kraftangrep eller spesialangrep.

Inspirasjonen fra Dynasty Warriors-spillene og dets avarter er lett å se i kampsystemet, og i utgangspunktet er ikke en slik endring negativ. Problemet er at gjennomføringen dessverre er uten den minste form for dybde, utvikling eller utfordring. Her åpner man ikke opp flere angrep eller våpen underveis, og kampsystemet koker dermed ned til en nokså monoton og meningsløs knappemosing. Patchen som er tilgjengelig fra dag én vil heldigvis sørge for at kameraet kan låses på enkeltfiender, noe som vil gjøre opplevelsen litt mer oversiktlig, men moroa blir dessverre begrenset av et ubenyttet potensial.

Alt i alt er Sakura Wars en fin inngangsport til serien, og det er mer enn nok moro å hente her til at den som er nysgjerrig på konseptet bør vurdere dette. Ironisk nok snakker rollefigurene i spillet stadig vekk om hvordan de ikke er i nærheten av å være på samme nivå som sine forgjengere, og for de få som har noen forhåndskjennskap til serien vil dette være et utsagn de kan si seg enige i. Dette vil imidlertid ikke gjelde for de aller fleste, og Sakura Wars viser at sjangerblandingen den opererer med absolutt kan fungere i praksis, selv om den halter mye underveis. Flere flaue øyeblikk kunne vært unngått om manusarbeidet var litt bedre gjennomført, og kampsystemet byr på overraskende lite dybde og utfordring. Likevel er det mye i Sakura Wars som fungerer, og takket være en fin presentasjon og litt sjarm er det mye positivt å hente her. Så kan vi håpe at spillet selger såpass godt at vi får en remaster-pakke av de gamle spillene i fremtiden.