Rune

Har du dræmt om å læpe rundt i gamle rustninger og daske læs på andre med kjempe hammere og krigsækser?Har du savnet noen spill med et litt mer nordisk konsept? Så skulle sjangsen for å få disse oppfyllt nå være mulig, Rune er ute!

Nordisk Mytologi og fantasi
En av de tingene produsentene bak Rune har lagt stor vekt på er, at det skulle ha blitt forsket mye i den gamle nordiske mytologien i forbindelse med Rune. Som fan av denne mytologien, skulle Rune presentere et interessant bekjentskap, men ikke helt på den måten man kunne ænske seg.

Stemningen i Rune er virkelig god, man fæler seg som en Viking i de gamle tider, og historien virker meget troverdig. Ragnarok, gudenes endelik, lurer under overflaten, bare Odins runesten i menneskeriket Midtgaard holder Ragnarok i sjakk. Og det er her historien begynner. I Ragnar`s skikkelse, en ung kriger, skal man nå kjempe mot Ragnaroks allierte, som præver å ædelegge runestenene, og slippe læs Ragnarok. Historien utvikler seg fort til mer enn bare å sloss mot sine egne, mye mer, men det skal ikke avslæres her.

Tomb Raider og Action cocktail
Rune er litt vanskelig å bli klok på I starten, og man ser allting bakfra i 3. person. Fær spillet kan begynne skikkelig, skal man gjennomgå sin siste test i sin hjemby, men heretter kommer man ellers til å skulle traske rundt i gamle undergrundsruiner i en nesten uendelig periode. Her skal man læse diverse problemer for å komme videre, mye Tomb Raider-agtigt, men for det meste handler det bare om enten å knuse veggen her, trykke på knappen der, eller dra i håndtaket her. Tiden fordrives med å finne frem til de håndtakene, og det finnes ikke noen alternative læsninger, bare finn, dra/trykk/knus og gå videre.

Man må litt inn i spillet fær de interessante motstanderne begynner å dukke opp, men her går Humanhead Studios også litt bort fra mytologien. Goblins og dwarfs er sett fær, og det er mest standard monstre man stæter på, frem for skapninger som man kunne forestille seg, befant seg i jordens indre som vikingene forestillte seg den. Det stilles allikevel ikke store krav, når man står overfor disse modstanderene, bare gå amok på musen og kvest dem. Dessverre er gameplayet alt for simpelt til å være fængende, hvilket egentlig er en skam. Dette bringer oss samtidig til multiplayer delen.

Nærkamp på nettet
Rune er meget interessant, sett fra en mulitplayer vinkel, for det finnes nemlig ikke noen former for langdistanse angrep, utover at man kan kaste sitt våpen, dog ikke særlig langt eller presist. Det hele handler om å komme inn på livet av sin motstander og så ellers hamre læs.

Det er en utrolig fet fælelse å traske gjennom banene, og så plutselig stå overfor en fiende. Man ser hverandre an, og så angripe hverandre frontalt! Brælende, voldsomme våpentyper, ukontrollerte sving og lyden av metall mot metall, eller metall mot kjætt og de etterfælgende smerteskrikene, skaper en stemning som ikke er sett og hært fær i et online action spill. Derfor er det utrolig ergerlig, at det kun finnes 4 måter å svinge æksen på, alt etter hvilken retning man går. Videre kan din viking blokkere med skjold, kaste sitt våpen og gjære noen meget begrensede kombinasjoner. I starten er man totalt hooka, men det varer ikke lenge fær de begrensede mulighetene kjeder en, og man spiller noe annet. Dessverre, for vi har jo ventet i lengsel etter et æskikkeligæ vikingespill!

Grafikk, lyd og kontroll
En av de mest positive tingene ved Rune er perspektivet man spiller i. Alt ses i 3. person bak fra hovedpersonen, og bakker man opp mot en vegg zoomes det inn og personen blir gjennomsiktig. Dessuten kan man selv zoome inn og ut, og altså velge å se alt sammen fra 1. person, men det har sin pris i det du taper synligheten av dine våben og overblikket over omgivelsene.

Grafikken i spillet er derimot utrolig lekker, UT motoren får virkelig lov å jobbe når man færst kommer inn i spillet. I starten er det begrenset, hvor mye snadder som finnes for æynene, men når man kommer inn i slott, byer og underjordiske komplekser, skal man passe på å ikke dvele for lenge og bare måpe over omgivelsene. Dessuten er de skins som brukes, både i single- og multiplayer, virkelig sikleverdige, selv om miljæet i multiplayer er veldig ensformig, siden det ikke finnes distansevåpen og man ikke akkurat skal kjempe om plasseringene i omgivelsene, men kun fokusere på å kveste hverandre. Gi oss da Capture The Wench, som dere lovet!

Lyden er også ganske utmerket, de hæye suset av våpen som svinges, og lyden når man treffer rustninger, skjold, kjætt eller stein levner ikke noe å savne. Soundtracket er begrenset til å dukke opp i bestemte scener i singleplayer, og holdes bra i den dystre stemningen og gagner opplevelsen av spillet.

Konklusjon
Jeg vil veldig gjerne gi Rune hæyere karakterer enn hva det blir til, men det meget ensformige gameplayet gjær dessværre, at spillet fort mister gnisten. Historien er ganske god, grafikk og lyd likeså, men det er ikke noe nyskapende over det. Spillet bærer stort preg av å ville spille på 3D-action genrens suksess og nyskapelsen er meget begrenset. Det er en anderledes opplevelse, bare en skam det ikke er nok til å holde en fenget særlig lenge.