Rugby World Cup 2011

Rugby er en idrett som sjelder skaper de store overskriftene her i Norge, og sånn vil det etter all sannsynlighet fortsette å være. Den store prestisjelandskampen mellom Norge og Sverige på Fana Stadion samlet kun et hundretalls tilskuere forrige helg. En kamp Norge forøvrig overraskende ledet ved pause, men søta (?) bror gikk som vanlig seirende ut av oppgjøret.

Det har gått tre år siden det forrige ærlige forsøket på et realt rugbyspill kom på markedet. Rugby 08 til PlayStation 2 ble tatt godt i mot av rugbyentusiaster verden over, og spillkritikerne var også milde i sin omtale av spillet. Lengselen etter å nok en gang kunne skalle inn fortennene og pirke ut øynene på lettere overvektige motstandere har vært stor, så utgivelsen av Rugby World Cup 2011 er en stor begivenhet for alle tilhengere av idretter med avlange baller.

Alle store idretter med respekt for seg selv har en eller flere tilhørende spillserier av stor kvalitet. Fotballen har både FIFA- og PES-serien, ishockey har NHL-spillene og tennissporten har såvel Top Spin som Virtua Tennis. Rugbyfansen hadde nok et håp om å få servert et skikkelig kvalitetsprodukt, men de må dessverre se langt etter et nytt toppspill i denne omgang.

Det skal sies at Rugby World Cup 2011 tidvis gir en både engasjerende og utfordrende spillopplevelse, men det hjelper lite da både grafikken og presentasjonen er på linje med noe vi vanligvis forbinder med utgivelser fra forrige generasjons konsoller. Rugbyatletenes teksturer og detaljer får utøvere fra lisenserte OL-spill i forrige tiår til å fremstå som glattsparklede tenåringsfjes. Det hjelper dessuten ikke at ni av ti spillere er umulig å skille fra hverandre og animasjonene er så fåtallige at antallet får SVs valgoppslutning til å virke regelrett overveldende. Som om ikke kloningen på banen var nok, har de fire-fem forskjellige tilskuerne på tribunen opphøyet seg selv i tusenvis. Imponerende.

Valgmulighetene gir definitivt ikke noen stor grunn til å juble uhemmet heller. Den eneste interessante spillmodusen er selve Verdensmesterskapet. Gruppespill med fem lag, etterfulgt av semifinale og den o'store finalen. Egentlig en fyldig del av spillet, men det er bare så synd at så fort finalen er over er du kun en fattig, stakkarslig kort seiersseremoni fra å være godt plassert tilbake i hovedmenyen med en gnagende tomhetsfølelse innvendig. Nå er det faktisk ingenting igjen å gjøre. Gjenspillingsverdien nærmer seg faretruende nullpunktet.

For den alminnelige nordboer fremstår rugby som en villmannssport med en hel bøling tannløse pubdrankere på jakt etter en enslig, delvis punktert lærball. Reglene er likegyldige, men vi biter oss merke i at det ikke finnes noe som heter hands. Rugby World Cup 2011 gjør faktisk absolutt ingenting for å klargjøre vår oppfattelse av sporten. Spillets grunnleggende idé, regler og rammer kreves det en formidabel, selvoppdagende prosess for å forstå. Her gis det ingen praktisk innføring overhodet. Det eneste vi blir avspist med er et fattig, lesbart skjema over knappene på håndkontrollen som kan fortelle oss fremgangsmåten for å utføre de mest grunnleggende handlingene. Interessen for rugby er svært varierende verden over, så det er ingen tvil om at utviklerne i HB Studios har gjort en blunder når det kommer til brukervennlighet på dette området.

Litt skryt skal jeg imidlertid også dele ut. Som de fleste andre sportsspill, og da særlig de basert på lagidretter, fungerer den digitaliserte rugbyversjonen godt i flerspillersituasjoner. Til tross for miserabel grafikk, fåtallige animasjoner og et til tider kludrete kontrolloppsett, er det å kunne rundspille et annet menneske en særdeles behagelig opplevelse. Uavhengig av om motstanderen er din beste kamerat eller en totalt fremmed over internett, gir spillet flytende og dynamisk underholdning på et bra nivå. Den hurtige, og faktisk ganske ukompliserte kamphandlingen sørger for mye enkel glede foran skjermen. Da får det så være at den begrensede brukermassen kan gjøre det å finne motstandere fra andre verdenshjørner til en tøff oppgave.

Konklusjon:
Sportsspillentusiasters største kampsak er manglende utvikling fra år til år på de største spillseriene. Dette punktet er noe jeg ofte tar meg selv i å vektlegge knallhardt, og da er det vanskelig å ta frem superlativer for å beskrive Rugby World Cup 2011. Nå har det gått over tre år siden forrige lignende spill, og vi snakker her om to spill som i beste fall er jevngode.

Grafikken hører ingensteds hjemme på en Xbox 360 (som spillet ble testet på) og valgmulighetene er så skammelig få at det knapt rettferdiggjør prisen for et middels XBLA-spill. Det å måtte betale full pris for Rugby World Cup 2011 er som å kjøpe ti kilo halvmuggent smågodt på den lokale Mix-kiosken for 18,90 pr hekto. Det er rett og slett ikke verdt det.