Norsk
Gamereactor
series-tekster
Resident Evil: Infinite Darkness

Resident Evil: Infinite Darkness

Det er enda godt at zombier visstnok er ute etter hjerner, for Eirik måtte slå av den for å ha det litt moro med Netflix sin nye serie.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Med all respekt til Capcom: det har aldri vært historien som har fått meg til å like Resident Evil. Dette er jeg tydeligvis ganske alene om, for vi har sannelig fått mange filmer basert på zombiene gjennom årene. Enkelte av dem er heldigvis ikke horrible om man går inn med rett innstilling heller, noe undertegnede heldigvis gjorde med Resident Evil: Infinite Darkness også.

Resident Evil: Infinite Darkness

Ikke misforstå. De fire episodene er ikke direkte dårlige, men de kunne vært gjort så mye bedre. Det hele starter relativt greit med at vi får se hvordan Claire Redfield og Leon S. Kennedy har det to år etter Resident Evil 4. Mens Claire fortsatt jobber for menneskerettighetsorganisasjonen TerraSave (noe hun også gjorde i Degeneration) har selvsagt Leon gått såpass oppover i gradene etter å ha reddet presidentdatteren at han kalles inn for å etterforske et cyberangrep i det hvite hus. Som trailerene allerede har avslørt blir det ikke mye tid til etterforskning siden en av verdens best bevoktede bygninger plutselig fylles av zombier, og når Claire kommer på besøk dagen etter med indikasjoner på at andre utbrudd av viruset har blitt holdt hemmelig starter denne popcornhistorien for fullt.

Dette er en annonse:

Jeg skriver popcornhistorie siden man skal lete lenge etter like absurde røde tråder i en serie. Den skal ha skryt for å stå på egne ben uten å ta ekstremt med inspirasjon fra spillene, og enkelte scener gjør en god jobb med å skape en atmosfære som kan måle seg med de beste i franchisen. Hovedproblemet mitt er bare at begrunnelser for både den grunnleggende historien og utviklingen i den er svakere enn en person som sier man skal spise godteri med appelsinsmak for å få i seg nok C-vitaminer. Noen av overgangene fra en scene til en annen er rett og slett så brå at jeg har flirt høylytt av hvor latterlige de er, noe jeg nesten begynner å tro er målet. For når du plusser på det faktum at hovedkarakterene mer enn gjerne løser en konflikt langt mer komplisert enn nødvendig og deretter avslutter med one-linere som Arnold Schwarzenegger ville nikket anerkjennende til sitter man ikke akkurat igjen med den nifse følelsen de beste spillene er kjent for. I stedet sitter du der med en følelse av at dette var et manus Netflix fikk for en helt annen zombie-film, men selskapet bestemte seg for å pynte på med litt Resident Evil i.

Den følelsen fikk jeg egentlig fra første stund på grunn av at remakene av Resident Evil 2 og Resident Evil 3 ofte ser langt bedre ut enn denne serien. Både voksaktig hud og til tider nærmest hakkete animasjoner maner frem den såkalte uncanny valley i store deler av serien, så selv om noen viktige sekvenser tydeligvis har blitt brukt langt mer tid og penger på virker det som om hastverksarbeid har lagt en kraftig demper på noe som hadde et greit potensial.

Resident Evil: Infinite Darkness er nemlig ikke så elendig som jeg kanskje har fått det til å høres ut her. Det er bare at handlingen er så ekstremt forutsigbar og overdramatisert både i form av karakterer og kamerabruk at selv noen heftige kampscener, et lovende historiekonsept, en av franchisens mest uhyggelige øyeblikk og fiffige referanser ikke er nok til at noen andre enn mer hardbarkede Resident Evil-fans bør ofre omtrent en time og førti minutter på denne serien.

05 Gamereactor Norge
5 / 10
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content