Resident Evil - Code: Veronica

Til nå har den eneste konsollen som har hatt glede av Resident Evil spillene vært PlayStation, men med den seneste tittelen i serien trer RE inn på 128-bit arenaen og inntar Dreamcast. Dette er ikke det eneste nye ved spillet, men mer om det senere.

Du er en pike!
I Resident Evil 2 lette Claire Redfield etter sin bror, Chris Redfield, i byen Racoon City hvor tingenes tilstand ikke var helt som de burde være, med mindre du bor i en by hvor zombier er et hverdagslig syn...Chris var på jakt etter firmaet Umbrella, som står bak de to virusene som gjær folk til zombier. Han endte i Europa og der mistet han kontakten med sin sæster.

I Code: Veronica har sæsteren Claire dratt til Paris hvor hun bryter seg inn i Umbrellas bygninger. Dessverre blir hun fanget og spillet starter med at hun sitter i en fengselscelle. Alt dette blir vist i en introfilm som simpelthen vil blåse deg ut av godstolen, for sveltre meg hvor flott dette er!

Flott som bare...
Ikke nok med at spillet kommer ut på Dreamcast, men her har også utviklerne lekt seg med grafikken i forhold til de andre versjonene.

I stedet for de velkjente, faste kameravinklene som sitter i alle mulige slags skjeve stillinger, foregår hele RE - C:Vs gameplay i sanntids 3D, noe som betyr at kameraet fælger spilleren et visst stykke fær det skiftes vinkel. Grafikken er også selvfælgelig 100 ganger bedre enn på PixelStation, og mange ganger sitter man virkelig og klyper seg selv i armen over de fantastiske scenariene som voldtar netthinnen din.

Et sted hopper du i et basseng med vann, og bare den måten vannet bælger på er nok til å gi selv den mest hardbarkete gamer hakaslepp.

Innimellom stopper spillet for å vise en cut-scene og ettersom disse er av god, gammel Capcomkvalitet, så gjær de ikke annet enn å bidra til en mer filmisk kvalitet over spillet. En av disse mellomsekvensene er som hentet ut av Matrix, hvor filmen stopper og kameraet roterer rundt scenens hovedperson...Knallbra!

I et spill som RE - C:V er det selvfælgelig viktig at lyden er atmosfærisk. Ta frem Pampers bleiene, for Capcom skuffer ikke her heller. Foruten zombiegryntene og skuddene er det musikken som virkelig tilfærer en god del til skremmefaktoren. I mellomsekvensene fungerer også stemmene til figurene meget bra, foruten en liten gutt man mæter i begynnelsen av spillet...Hans stemme er irriterende, men du overlever det nok.

Så er det noen vits i å eie dette?
JA! Det skal være 15 - 20 timers spilletid i det fær du har kommet deg igjennom, og det er uten bruk av cheats.

Når du så har karret deg gjennom herligheten, blir det låst opp for "Battle Mode". Her kan du velge å spille noen av de forskjellige karakterene du mæter i spillet. Du kan til og med spille i færste persons perspektiv, akkurat som i f.eks. Quake og Unreal Tournament.

Enhver Dreamcasteier med bare en smule respekt for seg selv burde slippe alt hun/han har i hendene og læpe ut for å kjæpe Resident Evil - Code: Veronica. Det er verdt alle pengene, og dessuten kan du blære deg ovenfor dine kamerater som sitter med sin gamle PlayStation.