Norsk
Gamereactor
artikler

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 36, 2021

Dragesurfing? Check. Intergalaktiske slektstreff? Check. Nesten myrde kjæresten min fordi hun plutselig hadde grodd et ekstra hode og så ut som en sprøytenarkoman? Weirdly enough, also check. Whew, for en uke.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det nærmer seg spooktober, en hellig tid på året i dette huset. Stort sett hele oktober måned skal preges av grusomme gufs, blant annet i formen av skrekkspill, men i år ble ventetiden for lang for to horror-sultne sjeler. Jeg og kjæresten satte oss derfor rygg mot rygg, tok på hodetelefoner og stolte blindt på hverandre i Man of Medan.

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 36, 2021
"Dette er siste gangen jeg reiser med danskebåten."

Det er kanskje litt kronglete gjennomført, men konseptet med Man of Medan er utrolig fascinerende. En eller to spillere kontrollerer tilfeldige karakterer på rotasjon i en spøkelseshistorie, og valgene man tar underveis påvirker historiens bane. Moroa oppstår når to som spiller sammen kun kommuniserer med hverandre via karakterene i spillet, noe som blir spesielt spennende når helt ulike hendelser foregår på de individuelle spillernes skjerm. Exhibit A: På min skjerm åpnet jeg en dør og ble møtt av et groteskt, tohodet monster som gav svaret på spørsmålet «Hva om Gollum og Michael Jackson virkelig fant tonen?» samtidig som Julie på sin skjerm desperat prøvde å få kontakt med karakteren jeg kontrollerte som av en eller annen grunn var livredd henne. Tilbake på min skjerm brølte «skapningen» for full hals, og et symbol for å plante kjøttkniven min direkte i monsterets ansikt poppet plutselig opp akkompagnert av en timer. Som den tankeløse trellen jeg er beveget jeg slavisk markøren mot symbolet, og flørtet med «stikk-kniven-i-ansiktet-knappen» i brøkdelen av et sekund før jeg instinktivt trakk til meg hånden i siste liten. Symbolet forsvant, og etter litt mer skriking og skremming ble det etter hvert avslørt på min skjerm også at skapningen faktisk var Julie, og at min karakter bare hallusinerte. Det er øyeblikk som dette som gjør spillene i The Dark Pictures Anthology så utrolig gripende, og er grunnen til at tommeltotter vil tvinnes til det neste kapittelet ankommer i oktober, nemlig House of Ashes.

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 36, 2021
"Kom igjen søtnos, gi meg en real SMASK!"
Dette er en annonse:

Ventetiden frem til da lindres dog litt av at en ny sesong er sparket i gang i Destiny 2. Ikke bare det, men Bungie har nå sømløst integrert crossplay i førstepersonsskyteren sin, som selvfølgelig måtte testes ut. Fetteren min Brian (eller Judas, som jeg kaller ham) og jeg spilte mye sammen på Xbox 360 under glansdagene til Halo 3 og Left 4 Dead. Vi herjet så det sang på Rat's Nest-kartet og druste gjennom historiemodusen som Master Chief og Arbiter med LASO aktivert. Vi slaktet zombier i ulvens time, og fikk kollektivt panikk hver gang det dukket opp en illsint Tank på horisonten. Så kom en ny generasjon med spillkonsoller på markedet, og Benedict Arnold - eh, jeg mener Brian - valgte Playstation 4 til fordel for Xbox One, og med det var den gyldne tidsalderen forbi. Han logget aldri inn igjen på Xbox, og den dag i dag samler Brians gamertag støv i vennelisten min på Series X. Aldri mer skulle vi dyppe teposer på motstanderne våre i SWAT eller CTF, aldri mer samarbeide på den digitale slagmarken...snufs...aldri...eller, i alle fall, ikke før jeg til slutt kjøpte meg en PS4 jeg også, men det passer ikke inn i narrativet mitt akkurat nå. Jeg sendte Vidkun - argh, BRIAN - en melding og informerte om at Destiny 2 hadde fått crossplay. Brian, som aldri hadde spilt Destiny 2, var skeptisk. «Kosta d penga?» spurte han, i Sunnmøres sanne ånd. Jeg sier at grunnspillet har blitt free-to-play, og mer skulle ikke til før Brian begynte å snekre seg en Guardian. Han endte surrealistisk nok opp med å se ut som smedemesteren Hector fra Castlevania på Netflix, så nå refererer vi like greit til ham som Forgemaster.

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 36, 2021
Brian AKA Hector the Forgemaster: "No skal e bli bedre i Destiny enn d, Ruben."

«E gidde ikkje å kjøpe nokke expansions eller nokke, asså» rullet Forgemaster nasalt av tungen da han landet i The Tower for første gang. Fem minutter senere hadde han kjøpt Forsaken-utvidelsen og crossplay-eventyret var i gang. Vi har havnet i litt av noen situasjoner siden da, og en egen artikkel om dette kommer neste uke.

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 36, 2021
Brian kommer snublende inn i neste ukes crossplay-artikkel!
Dette er en annonse:

For å gjøre det faktum at jeg nesten knivstakk henne godt igjen, inviterte jeg Julie mot slutten av uken på en typisk «dinner and a movie»-date. På menyen sto både Sushi og Shang-Chi. Sushi ble servert hos Sabrura, før Shang-Chi ble servert på kino. Begge måltidene falt i smak, men filmen tilfredsstilte en sult jeg ikke visste jeg hadde.

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 36, 2021
Det ble mildt sagt mistanke om doping under ukas tvekamp på Farmen.

Kinohjertet mitt fikk altså en lenge etterlengtet kickstart av den spesialeffekt-spekkede defibrillatoren som er Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings. For et fyrverkeri av kreativ koreografi og vanvittig fete action-sekvenser! Hver bidige gang jeg tror Marvel er tomme for ideer så innfrir studioet på nytt. «Han surfet på en drage, Julie!» konstaterte jeg med stjerner i øynene mens vi ventet på de obligatoriske post-credits-segmentene. Det drepte riktignok litt av romantikken i luften at jeg fektet febrilsk rundt med armene mine mens jeg entusiastisk simulerte slåssescener fra filmen på vei ut av kinosalen (og gjennom Trondheims gater etterpå) i selskap av et lydspor som eksklusivt besto av «Hah!», «Håh!» og den enkelte «Hwa-TCHA!», men det fikk så være. Jeg var fullstendig ruset på visuelle effekter og Sabruras soyasaus, men kveldens høydepunkt var fremdeles ikke nådd. Da vi kom hjem, begynte nemlig PlayStations Showcase. Og hva fikk vi se der? Tjo, bare en gameplay-trailer av GOD OF FRICKING WAR: RAGNAROK. Forgjengeren fra 2018 er et av mine absolutte favorittspill gjennom tidene, og jeg kan bokstavelig talt ikke vente. Herregud, frys meg ned eller hva som helst. God of War, spooktober....bah. Wake me up when september ends.

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 36, 2021
"Stirrekonk frem til release! Ooooooog...KJØR!"


Loading next content