Norsk
Gamereactor
artikler

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 26, 2021

Vi sjekker innom de forskjellige skribentene våre og finner ut av hva de har drevet med i uka som har gått, hva de spiller i helga og om de har noe kult å anbefale.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Operation: Tango - fantastisk samarbeidsspill-moro!

Som mange kanskje fikk med seg var Operation: Tango juni sitt PS Plus-spill på PS5. Et spill som for mange sikkert var helt ukjent, det var det i hvert fall for meg. Det er et spill hvor man er helt avhengig av å spille med en annen spiller, noe jeg mener det bør lages mer av. Har du spilt Josef Fares sine siste kreasjoner (A Way Out og It Takes Two) er du nok enig med meg. Operation: Tango har også mye til felles med Keep Talking and Nobody Explodes på den måten at det også baserer seg på at det er viktig å ikke kunne se medspillerens skjerm. Hele spillet er bygget på kommunikasjon og å formidle hva motparten skal gjøre, gjerne under et tidspress. Dette er et spionspill hvor en er agent ute i felten, mens andremann er en hacker som hjelper agenten. Tross noen tekniske problemer har jeg og en kompis storkost oss med dette spillet, og jeg anbefaler det sterkt til de som trenger noe å spille med en venn i sommer.

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 26, 2021

Immortals: Fenyx Rising - den hersens Ubisoft-formelen

Dette er et spill jeg egentlig har holdt meg unna av en grunn. Som mange andre har jeg følt meg litt mettet at den litt slitne Ubisoft-formelen med kart som skal fylles med ting å gjøre mens man sakte grinder seg fremover. Det er nok spilltørken for tiden som gjorde at jeg bestemte meg for å plukke dette opp, i tillegg til at det var på salg. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Immortals: Fenyx Rising er et ganske typisk Ubisoft-spill, men samtidig overrasker det meg på flere punkter. Det er mye mer humor i spillet enn jeg først var klar over med Zeus og Prometheus som forteller historien til helten man styrer. De to spiller på hverandre så bra, og det blir stadig humoristiske innslag og argumenteringer over hva som skjer med meg i spillet og generelt i de greske gudenes univers. Det fungerer veldig bra og jeg har kost meg hittil. Det legges ikke skjul på at hovedinspirasjonen er The Legend of Zelda: Breath of the Wild, og det er helt ok. Dette er langt fra et like godt spill, men jeg koser meg likevel. Utforskingen er god, puslespillene er greie og kampene er helt ok. Jeg gleder meg til å se hva spillet har i vente for meg videre, og om det klarer å holde på min interesse.

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 26, 2021
Dette er en annonse:

Microsoft Flight Simulator - a.k.a. Download Simulator

Jeg bestemte meg en sen sommernatt for å begi meg ut på Microsoft Flight Simulator. Jeg har alltid vært fascinert av fly og jeg har sett enkelte streamere spille forskjellige flysimulatorer og tenkt at dette også er noe jeg vil prøve å mestre. Som sagt bestemte jeg meg en sen natt for å laste ned dette spillet. Har du spilt Microsoft Flight Simulator selv vet du nok godt hvorfor dette ikke ble tilfellet. Joda, jeg kjøpte Microsoft Flight Simulator den natten. Spilte jeg det? Om å stirre på en in-game nedlastingsskjerm er å spille spillet, så ja. Herregud for et merkelig system. Selve nedlastingen av «spillet» var på under 1 gigabyte. Når man først starter spillet blir man pent bedt om å vente på en ny rundt 90 gigabyte stor nedlasting. Jeg har en kjapp nettlinje, så dette kunne gått bra, men neida. Nedlastingen foregår i hundrevis av små pakker, som enkeltvis nedlastes, dette gjør at hastigheten på nedlastingen hele tiden starter på nytt og på nytt. Det gjør at hastigheten aldri kommer til noe peak, og det endte opp med å ta hele natta å laste ned. Neste morgen fikk jeg flydd i rundt 20 min før jeg måtte dra på jobb. Vi får se hva fremtiden bringer...

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 26, 2021
Dette er en annonse:

The Last of Us: Part II - Platina-trofé og nye inntrykk

Til slutt vil jeg snakke litt om The Last of Us: Part II. Etter 60 fps-oppdateringen for PS5 bestemte jeg meg for å endelig gå for det glamorøse platina-trofeet. Dette betydde en helt ny gjennomspilling av historien som jeg ikke hadde rørt siden lanseringen for ca. et år siden. Spillet var jo mildt sagt kontroversielt da det kom, med noe man nesten kunne kalt en krig på internett om dette var det beste spillet noensinne, eller det aller verste. Ethvert rasjonelt menneske forstår jo at det selvfølgelig ikke er det verste, men med suksessen til det første spillet, og historien det fortalte var forventingene skyhøye. Selvfølgelig kunne ikke alle bli fornøyde. Etter min gjennomspilling satt jeg igjen med blandede følelser. Gameplayet er uten tvil noe av det beste som har blitt laget innen gaming noensinne, og kjærligheten til grafikk, landskap og animasjoner er det ingen andre i spillindustrien som er i nærheten av. På en annen side var jeg en smule skuffet over historien, som jeg den gang mente hadde for kjedelige nye karakterer og en historie som mistet litt piffen. Jeg har ikke lyst til å gå altfor dypt inn i detaljene rundt dette, men ved andre gjennomspilling visste jeg hva jeg gikk til og historien traff mye bedre denne gangen. Herregud så irriterende det var å lete etter alle de hersens samleobjektene, men det var verdt det for å få et helt nytt blikk på helheten. Det er fortsatt et svakere spill enn det første, men søren heller, The Last of Us: Part II er helt klart blant de beste spillene noensinne.

Redaksjonens Lørdagshjørne: Uke 26, 2021


Loading next content