Norsk
Gamereactor
artikler

Reaksjon: Moral i spill

I spillenes verden tar monsteret overhånd, vi handler ikke etter prinsippene om godt og ondt, men etter hvilke belønninger det gir. Er vi alle grunnleggende egoister?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Bioshock. Mass Effect. Fable. Infamous. Dragon Age. Valgfrihet handler om så mye mer enn muligheten til å ferdes hvor man vil, slik sandkassespillene gir oss insentiv til å gjøre. Valgfrihet handler om å si hva man vil, gjøre hva man vil, utforske konsekvenser. Moral spiller en stor rolle i dagens konsekvensorienterte spill. Hvilke valg man bør ta, hvilke valg man ikke bør ta, hvilke valg som ender i katastrofe. Likevel sliter jeg med å ta valgene mine seriøst. Jeg sliter med å se viktigheten av dem. Jeg bryr meg ikke om en Krogan dør, men jeg gjør likevel det mest etisk forsvarlige valget og lar ham leve (Mass Effect 2). Jeg bryr meg ikke om 100 virtuelle mennesker mister livet i en togulykke, men redder dem likevel (Infamous).

Hvorfor?

Jeg vil komme på godfot med Krogan-befolkningen. Jeg vil at det skal bli lettere for meg å hanskes med dem, jeg satser på at det gir fordeler. Jeg vil også ha muligheten til å være snikskytter og treffe uregjerlige mutanter i hodet med presise elektriske skudd. I Bioshock redder jeg alle småjentene. Ikke fordi jeg i så stor grad lever meg inn i spillet at disse småjentene gir meg samvittighet, men fordi alle spill som regel belønner den noble. Og hvis de ikke gjør det, så er det noe alvorlig galt med spillets moral og den vil av den grunn ikke stemme overens med hva vi har fått inn med teskje gjennom hele oppveksten. Moralen ugyldiggjøres hvis den undergraves, og poenget svinner hen lik en kvinnelig modell på Vendela-diett. Problemet med spillmoral er at utviklerne aldri kan gjøre konsekvensene alvorlige nok til å ødelegge opplevelsen for kødden som sitter foran skjermen. Vedkommende har betalt 500 lapper for å mores og engasjeres, ikke belæres. Vi er inneforstått med at moralbegrepet i spill ikke har like mye verdi som i virkeligheten, rett og slett fordi det er et spill.

Egoisme ligger i menneskets natur. Vi er selvoppfyllende, sultne på anerkjennelse og liker følelsen av seier. Ingen av dere valgte å la den og den uteliggeren i Fable få leve fordi han gir deg en følelse eller indre respons av noe som helst. Han er en pappfigur i et kunstig univers som kan gjøre spillet mer morsomt. Han kan gjøre ditt virtuelle liv lettere ved å spille rollen som et livløst apparat i et system som belønner overfladisk oppførsel. Ikke unngå å plugge ham i hakket fordi det er en forferdelig ting å gjøre, unngå å plugge ham i hakket fordi det gir deg samvittighetspoeng, blå poeng, det tar ikke fra deg muligheten til å få kule englevinger og tiara. Englevinger og tiara ser jo bare så fordømt kult ut, det gjør spillet moro, det gir ditt virtuelle liv en nyanse som heller burde etterstrebes i det virkelige liv.

Dette er en annonse:

Spillmoral veier aldri tyngre enn en fjær i vinden. Spillmoral er ikke engang moral, men en imitasjon av moral. Et spillelement kun de færreste vil la seg påvirke av. En dybde som egentlig ikke er en millimeter dypere enn en ordre og strenge retningslinjer. Spill er spill, virtuelt og reelt er fortsatt to forskjellige ting, jeg kommer aldri til å skåne småtrollene i Bioshock hvis det ikke gir meg noe tilbake. Moral i spill gir kanskje spillteknisk dybde i form av forgreninger og flere aspekter ved historien, men følelsene uteblir. Foran skjermen er jeg kald som en kalott. Foran skjermen er jeg et monster. Foran skjermen finnes ingen budskap.

En kan spørre seg om hvor banebrytende og spennende disse etiske aspektene ved noen av dagens spill egentlig er. Et scenario fra mitt nyeste rollespill, Fantasizing About Dragons:

La oss si at jeg får valget mellom å la heksen min i stikken eller redde henne. Rask vurdering. Hvis hun dør, så blir trollmannen fornøyd (de har vært uvenner og kommer ikke overens) og får en bonus i form av økt kunnskap om ild. Hvis hun dør, så mister jeg alle erfaringspoengene hennes, alle våpen og må bruke tapt tid på noen andre i gruppa. Alt handler om å balansere hva som kommer til ens egen fordel, ikke sjonglere følelser eller vise empati. Og har man i verste fall etablert en tilknytning til figurene, har man krysset grensen for kunstig og falsk, ekte og uekte.

Hvis spillmoralen lykkes med å imitere virkeligheten vil en rekke mennesker oppdage sitt sanne jeg. Og det kan bli stygt.

Dette er en annonse:
Reaksjon: Moral i spillReaksjon: Moral i spill
Det er ingenting i veien for å skade søte, små jenter med brokete fortid. Med mindre de kan komme til nytte.


Loading next content