Racing Dreams: Verdens beste arkaderacing

(10) Race Driver: Grid
Året var 2008 og Codemasters slapp et spill som sammen med Colin McRae: Dirt 2 (2009) skiller seg ut som det skotske spillstudioets beste arkaderacingspill og en tittel som fortsatt underholder. Jeg snakker selvfølgelig og Race Driver: Grid som lyktes med stort sett alt som Codemasters prøvde på. Det var strålende med tanke på presentasjon, spillmekanikk, lyd og grafikk og inneholdt en tone og underholdning som passet perfekt til spillet og blandingen mellom racing og drifting var fenomenal. Grid (2019) var en fornærmelse mot dette verket, og det nyeste Grid: Legends føles useriøst, men Race Driver: Grid er fortsatt et av de absolutt beste arkaderacingspillene gjennom tidene.

(09) Motorstorm
Det kom litt fra ingensteds og slo ned som en grusbombe i en overbefolket sjanger proppet med tøff motstand. Evolution Studios' anerkjente, latterlig pene lanseringstittel for PlayStation 3 bød på like mye forbløffende øyegodteri som rask, høytflygende, nervepirrende arkaderacing på best mulig måte.

(08) Forza Horizon
Selv om jeg liker alle fem spillene i Playgrounds arkadeaktige avstikker stavet Horizon og til tross for at spillene i denne serien har blitt større, finer og innholdsmessig mer varierte med årene, er det spillet som startet alt som ligger mitt hjerte nærmest. Jeg liker fortsatt racing i vakre Colorado mest av alle miljøer fra denne racingserien, og jeg mener at alt stemmer i Forza Horizon. Veiene er godt tilpasset bilens fysikk, og den overdrevne fartsfølelsen og grafikken var og er utsøkt.

(07) Out Run
Segas udødelige superklassiske arkadesuksess må selvsagt stå på en liste av denne typen, selv om det etter dagens standard både er primitivt og ekstremt monotont. Men i 1986 var det like stilistisk som det var hypnotisk. Virtua Fighter/Shenmue-produsenten Yu Suzuki utviklet det meste av Out Run på egenhånd og reiste med bil gjennom Europa for å samle inspirasjon fra de forskjellige miljøene. Følelsen av at man var "fri", ute på åpen landevei og at racingen betydde noe, sammen med det lekre designet og mesterlige musikken var grunn nok til at Out Run er et av sjangerens absolutte høydepunkter.

(06) Need for Speed: Underground
At EA Fortsatt ikke har utviklet og gitt ut Underground 3, gitt hvor mange millioner fans som har ønsket det spillet, fremstår nesten som selvsabotasje. I stedet bruker de hundrevis av millioner kroner på titler som Heat og Payback, som en drøy måned etter lanseringen begge nærmest ble glemt blant de mange andre spillene i sjangeren. For min egen del er det ikke noe spill i Need for Speed-sagaen som lever opp til den konsentrerte glansen som Underground tilbød. Der lyktes EA veldig, veldig godt med å ramme inn den pågående styling/tuning-trenden i bilverdenen, og de bygde en spillverden som inneholdt atmosfære og karakter.

(05) F-Zero GX
Samarbeidet mellom Nintendo og tidligere erkerival begynte med utviklingen av GX, som skiller seg ut som en av tidenes absolutt beste arkaderacing-titler takket være strålende grafikk, bisarrt høyt tempo og strålende spillmekanikk. F-Zero GX solgte absolutt ikke slik Mario Kart gjør, men det nådde i overkant av en million solgte titler, noe som burde ha betydd en umiddelbar oppfølger, men det skjedde ikke. Dessverre.

(04) Burnout 3: Takedown
Criterions actionfylte, eksplosive racingserie nådde sin absolutte kvalitetskulminasjon med tredje del, og til tross for gammel grafikk er det lett å se nøyaktig hvorfor i dag. Spillkontrollen er strålende, racing høytflyvende, nervepirrende og spennende og kollisjonene var vanedannende kule. Det var for sin tid også brutalt vakkert og akkurat passe utfordrende.

(03) Wipeout 2097
Psygnisis' ikoniske oppfølger var for sin egen del det første spillet, uansett kategori, som virkelig føltes kult. Det føltes så "riktig" med tanke på livsstil, som tiltrakk folk som aldri før hadde brydd seg det minste om videospill fordi Psygnosis klarte å koke ned alt fra klubbmusikk til nydelig futurisme, mote og grafitti i et produkt som underholdt i årevis, uten forbehold. 2097 var ultravakkert for sin tid, utrolig raskt, utfordrende og perfekt designet fra innsiden og ut.

(02) Sega Rally Championship
Kenji Sasaki var drivkraften, nøkkelpersonen i utviklingen av Namcos supersuksessrike Ridge Racer og forlot sitt eget team for å utvikle Sega Rally hjemme hos Sega, og bare tanken på at samme person produserte begge disse spillene i løpet av en fireårs periode er merkverdig. Sega Rally Championship var på mange måter det perfekte arkaderacingspillet. Det var nydelig. Akkurat passe utfordrende, vanedannende og inneholdt utrolig kjørefølelse og flott musikk. Belønningen når man etter å ha proppet inn fem kroner daglig i seks måneder lærte å manøvrere alle fire banene perfekt, limt fast i den enorme arkademaskinen på den lokale VHS-sjappa, var og forblir vanskelig å slå.

Verdens beste arkaderacingspill:
(01) Ridge Racer
Kenji Sasakis mesterverk føles i dag litt bisarrt, ikke minst med tanke på at det faktisk inneholdt kun tre biler og bare én bane. En som heller ikke var særlig lang. Men det var nok, og det er fortsatt nok når du kommer tilbake til Ridge Racer og tar del i spillmekanikk som føles helt, helt perfekt. Jeg vil aldri glemme alle de hundrevis av timene bak rattet på den knallrøde Namco-kjerra og hvordan jeg lærte å sladde 360° i "feil" retning, motsatt kurveretningen for å etter avsluttet megadrift få en velfortjent superboost. Ridge Racer var og er tidenes beste arkaderacingspill. Spillet som definerte hva "arkaderacing" er.