Psi-Ops: the Mindgate Conspiracy

I et herlig tegneseriepreget univers overtar man kontrollen over actionhelten Nick Skryer. Her sprenges konseptet om fem sanser i et tankemessig inferno, hvor verden betraktes fra helt nye og merkelige perspektiver. Han er del av et regjeringseksperiment for spesielt begavede. Dessverre blir tankekraft også høstet av ondsinnede terrorister. I innledningen ser vi Nick fornekte sine evner før han blir tatt til fange dypt inne i fiendeland. Med et herlig vekslende, tempofylt plot i ryggen følger vi hans vei gjennom surrealistiske omgivelser, frem mot den ultimate bossen. Underveis vil hans en gang så mektige krefter returnere og langsomt trekke flyten i spillet over mot en helt anderledes opplevelse. Hele konseptet fungerer ganske glimrende, og har medført at Midway har fått solgt rettighetene til en spillefilm.

Universet toppes av en rekke forrykende superskurker, som alle besitter én av de tankekreftene man selv har tilgang til. Disse skurkene er så sterkt karikerte og kitschy, at man må gi seg ende over. Din gamle trener fra akademiet møter eksempelvis opp i sin lilla dress, på beste King Pin-måte, mens han bruker telekinese til å kaste tankser og andre ting rundt som filledukker. Disse bosskampene fungerer glimrende - uten å virke påtrengende. Samtidig forutsetter de bruken av dine tankekrefter, som dermed blir fremhevet ytterligere. Nettopp tankekreftene blir løpende introdusert gjennom spillets forløp. Første stopp er telekinese, hvor Havok2-systemet virkelig får litt å bryne seg på. Skrikende fiender flyr rundt i luften før de eksempelvis klaskes hardt og kontant mot en vegg.

I tillegg får man leke seg med pyrokinese, tankekontroll, tankelesing og "ut av kroppen"-bevegelser. Alt er glimrende inkludert i gameplayet. Et eksempel er at man tar en "ut av kroppen"-bevegelse og forflytter seg gjennom en låst dør. Her observerer man en vakts bevegelsesmønster, for så å time sin entré perfekt. Mulighetene er mange,og resultatet er som oftest meget underholdende. Den indre sadisten får i hvert fall tilfredsstilt sine lyster.

Måten spillet langsomt veksler fra fysiske til psykiske utfordringer på, fungerer veldig bra. Langsomt blir man bedre kjent med sine alternative krefter og samtidig blir dine skytevåpen stadig mer overflødige - for til slutt å bli helt ubrukelige. Hele konseptet gjør spillet mer variert og krever en god del mer oppfinnsomhet enn mange tilsvarende titler. Jeg deler også ut noen plusspoeng for at Midway ikke har inkludert enda en versjon av "Bullet-time". Generelt føles forløpet flytende og det er tydelig at det er brukt mye tid på å finpusse spillet. Negativt er banedesignet som noen ganger forkommer som noe generisk, pluss at spillet har en irriterende tendens til å spawne fiender på merkelige steder. Ellers er det heller ikke mye å hente i en andre gjennomspilling når man først har rundet de åtte banene.

Teknisk er ikke dette noen milepæl. Allikevel er dette en meget stabil tittel uten mye omkransende dilldall. Kameraet har en tendens til å bli sittende fast i omgivelsene - men det er vel nesten uunngåelig i et spill med så mange snevre ganger. Utviklerne har klart å fange en skikkelig god atmosfære og stil, hvilket spesielt skyldes designet og fargevalget. Ofte føles det nesten som å være del av en superheltetegneserie. Dette kommer særlig til uttrykk i de ekstreme bosskampene. Psi-Ops er på mange måter en veldig fengende tittel, som fortjener oppmerksomhet.