Project Gotham Racing 4

Til tross for overdrevent tidsbruk i en rekke spill opp gjennom årene, spesielt i rollespillsjangeren, World of Warcraft, Morrowind, flere Final Fantasy-titler har lagt beslag på enormt mange timer, har jeg aldri i mitt liv brukt mer tid på et spill en Project Gotham Racing 3. Ikke bare fordi det er et knakende godt arkadebilspill, men hovedsakelig fordi det har en helt unik dybde og en fantastisk flerspillerdel. I alt Halo-oppstyret har jeg innerst inne gått og gledet meg mest til oppfølgeren fra Bizzare Creations.

Bilspill er nå en gang uansett bilspill. Det er begrenset hvor mye nytt man kan tilføre, flere biler, bedre grafikk, nye baner fra hele verden er vel og bra, men alt koker ned til spillbarhet og kjørefølelse. Project Gotham-serien har aldri utgitt seg selv for å være en simulator. Det er et snev av realisme, men det viktigste er detaljerte baner, god, men ikke helt realistisk kontroll over
bilene. Det handler mer om fart og å vekke konkurranseinstinktet. Det kan være moro å kjøre samme bane 100 ganger i Forza Motorsport eller Gran Turismo for å slå kompisen med den ene hundredelen, perfeksjonisme kan bli en artig besettelse, men personlig foretrekker jeg førstemann til mål, hurra - du er et steg nærmere en enda fetere bil enn den du har.

Det er det som er så genialt med Project Gotham Racing-serien. Det er så perfekt balansert. Omtrent som et ordentlig godt rollespill. Du har endelig fått den bilen du har siklet på i mange løp. Du bruker noen løp på å bli ordentlig kjent med den, du bruker ytterligere noen på å rulle over konkurrentene
dine og føle deg som kongen på haugen, og i det nanosekundet du tenker at: "Nei, nå hadde det vært fett med en enda kulere bil", så ser du at du trenger bare vinne et par løp til før kudossummen gir deg lov til å anskaffe neste drømmebil. Helt perfekt, og det holder deg limt til skjermen i dagesvis.

Dette er grunnpillarene i serien. Det står fjellstøtt. Men det er som sagt ikke lett å revolusjonere denne sjangeren. Det er fremdeles førstemann til mål, og vi har sett det tusen ganger før. At bilene er blankere og består av x-antall flere tusen polygoner bryr meg akkurat der ryggen begynner. Det er fint, vi liker alle vakre ting, og i dagens HD-jag er det en nødvendighet. Et spørsmål som har kvernet rundt i hodet mitt mens jeg har testet Project Gotham Racing 4 er: Trenger du det hvis du har forgjengeren?

Selvsagt gjør du det. Ikke fordi det er så fantastisk mye nytt i forhold til forrige spill, men det er penere, større, og om mulig enda bedre online. Den eneste ordentlige nyvinningen er
motorsykler, og helt personlig så kunne de like gjerne ha spart seg for det. I det store og det hele føles det for min del overflødig. Men det har ikke gått på bekostning av noen annet, så da er det jo egentlig ikke noen grunn til å klage.

Banene i Project Gotham Racing 4 er mange, varierte, noen er nye, mens noen kjenner man fra forgjengeren. Grafikken på landskap er pushet ytterligere et par hakk, og det er i det hele tatt riktig så vakkert. Væreffektene er med å gjøre løp til en uforutsigbar opplevelse, og en dag med strålende sol og moro, kan fort bli til et livsfarlig løp i sludd og snødrev. Dette påvirker selvsagt også kjøreopplevelsen og veigrep, og gir en ny dimensjon av variasjon.

En annen ting Bizarre Creations skal ha skryt for er lyden. Ikke musikken mens man spiller, for den er faktisk ganske kjedelig og skuffende, men lyden av bilene. Her brøler det i gromme motorer, og selv om jeg ikke har hørt særlig mange av disse bilene "live", så sier utviklerne at de skal være 100% realistiske, og det låter så fett at jeg har ingen problemer med å tro dem.

Utvalget av spillmoduser er som alltid enormt. Utvalget av baner og biler så stort at det ikke er mulig å mer enn skrape på overflaten med mindre vi skulle skrevet til krampa tok oss. Det er ikke latskap, det er bare så sinnsykt omfattende. En av de kuleste tingene med Project Gotham Racing er at man får muligheten til å kjøre biler man ellers bare kan drømme om, og man føler virkelig det er en forskjell i hvordan de oppfører seg.

I Project Gotham Racing 4 er det ikke bare de eksotiske råskinnene man skal ta seg frem i. Det er biler fra alle tidsperioder, pick-ups, og som sagt tidligere, motorsykler. Alle vil ikke like alle bilklassene like godt. Jeg er for eksempel rævva på å kjøre amerikanske muscle cars. Av en eller annen grunn får jeg det rett og slett ikke til å flyte. Derfor puster jeg lettet ut hver gang jeg klarer å komme inn på en akseptabel tid med en av disse. Andre sliter med de aller kjappeste bilene, mens andre igjen synes motorsykler er noe dritt.

Online er Project Gotham racing 4 en drøm. Spillet flyter helt perfekt, og selv om jeg ikke er så veldig opptatt av hvordan jeg eller bilen min ser ut når jeg spiller via Live, så er det enorme utvalget tilpasningsmuligheter ganske moro. Det er også en artig detalj at man i oppstarten av spillet velger hvilket land man kommer fra, og dette vises når du spiller Live. Jeg for min del er lei av å spille online skrikende amerikanske fjortisser på crack, og spiller mye heller med hyggelig folk fra potetlandet med all snøen.

Selv om ikke Project Gotham Racing 4 er et kvantesprang fra forgjengeren, så er det et utrolig solid og bra spill. Jeg klarer ikke å trekke karakteren ned for at det ikke er så mange nyheter, eller fordi jeg ikke liker motorsyklene. Spillet er for gjennomført og for bra til at det fortjener noe sånt.

Beklageligvis blir dette det siste Project Gotham Racing-spillet signert Bizarre Creations. Det er Microsoft som eier merkenavnet, mens Bizarre ble nylig kjøpt opp av Activision. Det betyr imidlertid ikke at serien er død, og det kommer nok mye morsomt fra Bizarre Creations i fremtiden også. Men altså ikke mer PGR.

PS: Mange fikk sitt første møte med Xbox Live Arcade gjennom Geometry Wars, som kunne spilles i garasjen din i Project Gotham Racing 3. Også i oppfølgeren har de satt opp en arkademaskin i garasjen, og nå er det Geometry Wars Waves som kan spilles. Det er i stor grad ganske likt forrige spill, men mer intenst og heseblesende, og alle "fiender" kommer i "waves". Derav navnet.