Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Professor Layton and the Miracle Mask

Professor Layton and the Miracle Mask

Professor Layton, Emmy og Luke drar på visitt til byen Monte d'Or, for å løse mysteriet om The Masked Gentleman. Vi har dommen over professorens første 3DS-tittel...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Professor Layton har blitt en populær serie med god grunn. Fire ganger har vi blitt servert gåter og eventyr av høy kvalitet, ledet an av sjarmerende figurer man ikke glemmer med det første.

Professor Layton and the Miracle Mask er forløpertrilogiens andre utgivelse, etter fjorårets Professor Layton and the Spectre's Call. Professoren er tilbake - og det i tre dimensjoner!

Hershel Layton, som vanlig akkompagnert av assistent Emmy Altava og Luke Triton, befinner seg i den populære turistbyen Monte d'Or. Laytons barndomsvenninne Angela Ledore har tilkalt gåtetroppen for å finne ut mer om The Masked Gentleman - en mystisk, langbent mann som terroriserer den ellers fredelige byen med magiske triks. En serie mildt sagt uheldige hendelser har funnet sted i Monte d'Or etter hans ankomst, noe flere mener skyldes den magiske kraften i nettopp Miracle Mask. Professoren vet imidlertid bedre enn som så, og for å bevise det har han hele 148 nye gåter for sultne Layton-fans.

Altså, historien vinner neppe noen poeng for innovasjon. Men etter en i overkant følelsesladd historie i Professor Layton and the Spectre's Call er det befriende å bli servert en fortelling som ikke tar seg selv så høytidelig. I The Miracle Mask får vi i stedet en mer lettbent historie, og det kler serien bedre.

Dette er en annonse:
Professor Layton and the Miracle Mask
Dette er altså The Masked Gentleman, ikledd den ettertraktede Miracle Mask. I et av spillets første partier blir vi satt til å kjøre etter det flyvende stankelbeinet, som er langt fra en enkel oppgave...

For første gang får vi et glimt av Laytons fortid, denne gang som student i Stevanio. Vi møter bestevennen Randall, som tragisk forsvant på leting etter ruiner fra en annen sivilisasjon, og hans daværende kjæreste Angela. Flere av de andre figurene i Laytons fortid er også å se i Monte d'Or i voksen form, med som regel ganske underholdende resultat.

Likevel ligger den største forandringen i overgangen fra 2D til 3D. Seriens første fire utgivelser har alle hatt samme, stillestående bakgrunn, og endret på få av mekanikkene. Det var på tide med endring, om enn bare for å forhindre at serien skulle stagnere. Her kommer 3D-teknologien som et friskt vindpust. Fremfor å slenge ut alt det gamle til fordel for det nye har Level-5 heller valgt å forbedre det som var tungvint og statisk, og disse endringene har mye å si for helhetsinntrykket.

Noen ganger ser du en fugl fly forbi på skjermen - som gjerne kan skjule en gjenstand du vil ha tak i - mens du andre ganger ser ballonger eller trær som beveger seg akkurat nok til å vise at noe kan skjule seg bak dem. Det er ikke store saken i forhold til spill med avanserte animasjoner og effekter, men i Layton-universet er det et kjærkomment tillegg som kler designet godt.

Dette er en annonse:

Bakgrunnsbildene er like vakre som alltid, men desto mer fargerike og livlige. 3D-effekten fungerer strålende, med subtile designvalg som gir deg mer lyst til å utforske de mange lagene som skjuler seg i Professor Layton and the Miracle Mask.

Professor Layton and the Miracle Mask
Dette er altså Layton og Randall på ungdomsskolestadiet. Skal vi alle si oss enige i at vi er glade for at ungdomstiden er over?

Det samme kan ikke sies om figuranimasjonene. For det første har de altfor få og enkle bevegelser, som står i sterk kontrast til de ellers så levende kulissene de befinner seg i. De ser uttrykksløse ut, og minner halvparten av tiden om marionetter. For det andre står karakterene man snakker med så langt frem i skjermen at du som regel må skru ned 3D-effekten for å få det til å harmonere med resten av omgivelsene.

Professor Layton and the Miracle Mask
The Masked Gentleman har flust av spesielle triks i ermet. Ved en anledning får han blant annet menneskene til å fly - det vil si, før Layton tar en kikk på "magien".

Hovedpersonene er dessuten bare stemmelagt i videoene. Det ødelegger helhetsinntrykket, og føles halvgjort. Det er 2012, folkens - når du allerede har stemmelagt 20 prosent kan du slenge med de resterende 80 også.

Men til syvende og sist ser det vanvittig bra ut. Det er ikke til å komme fra at 3D-grafikken er et velkomment tilskudd, som har gjort underverker for gåteletingssystemet.

Du trenger ikke lenger nitrykke på skjermen med stylusen for å finne gåter, hint coins eller snakke med personer. I stedet kan du sveipe over området med et forstørrelsesglass, og stoppe opp når det blir oransje eller blått. Et oransje forstørrelsesglass betyr at du har funnet en gåte, mens blåfargen indikerer at du kan zoome deg lenger inn i området for å finne nye skatter.

Det nye letesystemet føles som en mer naturlig og logisk måte å lete seg frem på. Nå føler jeg faktisk at jeg har lett gjennom alt før jeg går videre, i motsetning til de tidligere utgivelsene.

Professor Layton and the Miracle Mask
Randall har funnet Miracle Mask, og løst et par inskripsjoner på baksiden. Det leder visstnok til et kart over en uoppdaget sivilisasjon. Jeg... gjorde ikke det samme da jeg var 14.

Men sjelen i Layton har aldri vært grafikk. Den ligger i gåtene. Som jeg nevnte i anmeldelsen av Professor Layton and the Spectre's Call syntes jeg gåteomfanget var noe ensformig. Altfor mange gåter gikk ut på å finne ut av hvem en person var etter en lang beskrivelse. Disse er det fremdeles litt for mange av i The Miracle Mask, men de har heldigvis også supplert med visuelle gåter. I miksen får du inndelinger av sjakkbrett, labyrinter, stabilisering av totempæler, kryptering og matching av stoffer, som gjør at det føles mer balansert.

Dessverre betyr ikke det at du bruker 3D-effekten for å løse gåter, noe jeg håper de prøver seg på i neste omgang. De få gangene vi bruker 3D-effekten er i de mer actionorienterte "oppdragene", når du for eksempel skal kjøre nedover en vei og unngå hindringene. Disse partiene passer ikke inn i Layton-universet, og kunne med fordel vært fjernet.

Men det er bra action i Layton også, når det gjøres riktig. Når vi utforsker ruinene med unge Layton og Randall får vi spille et dungeon crawler-kapittel over 10-11 brett, som består av oppriktig vanskelige gåter med steinrulling, isknusing, skatteleting og... mumier. Masse, masse mumier. Et fantastisk godt og oppfinnsomt tillegg, som står klart ut som spillets morsomste element.

Professor Layton and the Miracle Mask
Emmy, Layton, Luke, Dalton, Angela og knallbetjenten Grosky er viktige personer i Professor Layton and the Miracle Mask. Layton må samarbeide med politiet i seriens femte spill, siden de atter en gang har ansatt de dummeste politibetjentene på kloden.

Professor Layton and the Miracle Mask har også et drøss med minispill. Du har robotspillet, som lar deg navigere en robot fremover på et brett fullt av hindringer og fiender, samt et hyllesorteringsspill. Her skal du sortere ulike grupper og farger og få dem til å harmonere, slik at kunden til slutt kjøper hele butikken. Begge disse er overraskende morsomme, og er et ypperlig tidsfordriv til trege morgentimer på bussen. Det samme gjelder ikke for kaninspillet, der du trener opp en kanin til den kan bli med i teateret. Det er... akkurat så kjipt som det høres ut.

Med fire spill i snippesken vet folk hva de får når de kjøper et Professor Layton-spill. De får gode, vanskelige gåter, flott atmosfære, godt oppbygde historier og et solid persongalleri du ikke kan la være å bli engasjert i.

Professor Layton and the Miracle Mask byr på mer av det samme, men det er penere og morsommere. Gjør dere klare for Professor Layton and the The Diabolical Box - med denne avslutningen tror jeg vi har et spennende eventyr i vente.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Morsomt med dungeon crawling, spennende historie med god slutt, fantastisk 3D-grafikk, forbedret gåteletingssystem, ålreite minispill, lovnad om 365 gratis gåter i året
-
Ikke veldig god gjenspillingsverdi, burde ha full stemmelegging, figuranimasjonene, fremdeles litt lite variasjon i gåtene, unødvendige actionpartier, kanintrening
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content