South Park: The Stick of Truth

- Hvor mange ganger har de sett en episode av South Park og tenkt: "Jeg har lyst til å se dette på TV-skjermen, som er koblet til min mobiltelefon, som styres av nettbrettet som igjen er koblet opp mot ovnen, mens jeg selv sitter i kjøleskapet?"

Matt og Trey, skaperne av South Park, klarte selvfølgelig ikke å dy seg for å gjøre narr av SmartGlass etter Microsofts presentasjon. Ikke uventet, med tanke på at de begge to er like glade i spill som de er i å gjøre narr av dem. Opp gjennom årene har både PSP og Nintendo Wii fått sine helt egne episoder i serien, mens EA Sports, Guitar Hero og selvsagt også World of Warcraft har måttet tåle tyn i form av tegnefilmhumor. Nå risikerer de imidlertid å måtte gjøre narr av seg selv, for Matt og Trey var nemlig på scenen for å vise frem det nye South Park-spillet.

Jo da, vi har sett Stan, Kyle, Cartman og Kenny i spillform før, men verken det gamle South Park Rally fra 1999, eller vårens nedlastbare Tenorman's Revenge, fortjener den samme oppmerksomheten som South Park: The Stick of Truth. Det er i en helt annen liga. Ikke bare er det et fullprisspill, men det utvikles av rollespillveteranen Obsidian. Og kanskje enda viktigere? Matt og Trey skriver manus og overser produksjonen, og for å gjøre det hele enda bedre låner de også stemmene sine til spillets mange figurer, akkurat som i TV-serien.

Du har sikkert sett traileren, der ungguttene fra Colorado leker rollespill med en innlevelse uten like. Cartman forteller med overdramatisk stemme at deres elskede by har blitt overtatt av nisser, tusser, vampyrunger, hippier og krabbefolk. De trenger en helt, og når Kyle tilbyr sitt heltemot får han streng beskjed av Cartman at man ikke kan være helt hvis man er jøde. Nei, det er selvsagt "han nye" som er helten, og det er selvfølgelig du som skal få flytte inn i den lille fjellbyen.

Gamereactor ble introdusert for nykommeren under en kort, spillbar sekvens på årets E3-messe. Etter at vi fikk velge utseende og navn (som for øvrig blir "Douchebag", uansett hva du skriver, i alle fall hvis Cartman har noe han skulle sagt), var det på tide å velge klasse. Som vi allerede vet er det minst fire klasser å velge mellom: Fighter, Mage, Cleric og Thief. Det gjenstår å se om "jøde" blir en klasse, noe som ville vært så politisk ukorrekt som overhodet mulig - akkurat slik vi liker South Park.

Unge herr Douchebag oppmuntres av sine foreldre til å få noen nye venner, for de trenger nemlig privatliv for å "bryte" litt. Snart møter "han nye" på Butters og Cartman, som guider ham gjennom deres hovedkvarter i hagen. Her finner vi et våpenkammer, en stall, et utkikkstårn og andre typiske rollespillbygninger. Den eneste forskjellen er at det er bygget opp av pappesker og et falleferdig trebord.

- Grafikken måtte se dårlig ut, ler Matt Stone, men i sin enkelhet er den superb. The Stick of Truths visuelle stil er identisk med TV-serien, og selv om spill som Let's Go Tower Defence Play har tatt i bruk lignende grafikk, er dette definitivt det peneste South Park-spillet noensinne. Matt og Trey har også for første gang måttet kartlegge hele South Park, noe de aldri har hatt behov for under produksjonen av TV-serien.

Det første oppdraget blir å hente kinamat til Cartman, men før vi dro videre til City Wok og enda mer etnisk humor angriper en annen gruppe unger oss. Og ja, de leker selvfølgelig også rollespill. Her får vi se et Paper Mario-aktig kampsystem, hvor det byttes på å angripe og forsvare gjennom listevalg og knappetrykk med perfekt timing. Tresverd og helbredende taco er alt en åtte år gammel guttunge trenger for å kjempe, og våpen som Mongorian Bow og dildoaktige Vibroblade fikk oss til å trekke på smilebåndet.

Obsidian viste også frem en kamp mot en gruppe vampyrunger, der flere spesialangrep ble demonstrert. Cartman satte fyr på fjerten sin, og nådestøtet kom da Mr. Slave-spesialangrepet Wreked 'Em (les det høyt) ble aktivert. Det er ingen tvil om at dette blir en lattermild spillopplevelse.

Stilen til Obsidian og South Park-skaperne ser så langt veldig lovende ut. Humoren og den visuelle stilen er akkurat slik den skal være, og nå gjenstår det bare å se om de klarer å holde holde oppdragene varierte.