Resident Evil 6

Under E3-messen fikk vi et gjensyn med de tre elementene som har preget Resident Evil-serien siden dens spede fødsel for 16 år siden: survival horror, action horror og heseblesende bossjakter.

De representerer hver av grenene i Resident Evil 6s historietrio, og sammen utgjør de kampanjedelen. Hver av disse flikene er på om lag 80 prosent av størrelsen av Resident Evil 5, og spilles med Leon Scott Kennedy, Chris Redfield og Jake Muller. Spillet anslås å være 30 timer langt - relativt stort, selv etter rollespillstandarder.

Capcom avslører samtidig at spillet støtter co-op for fire spillere på visse nøkkelpunkter, når plottrådene i løpet av et kort øyeblikk veves samen. Mesteparten av historien kan spilles gjennom i co-op for to, men spiller du kampanjen over nett vil spillet gi deg et tilfeldig co-op-par. På den måten vil du og din partner (datastyrt eller ei) ha et ekstra samarbeidspar i visse scener.

Vi får en demo av en bosskamp mot det nye Tyrant-mosteret Ustanak, da Leon og hans nye parter Helena får selskap av Jake og Sherry på en søppelplass. Den største frykten er dermed at utvikleren vil gjenbruke mye av innholdet når man spiller gjennom de to andre historiene. Capcom benekter ikke at vi vil se flere øyeblikker mer enn én gang, men presiserer at nye historieelementer vil gi forskjellig perspektiv på situasjonene.

Demoene vi prøver tar sted mye tidligere i spillet. Med en lengde på fem minutter hver demonstrerer de tydelig de forskjellige spillestilene som representerer hver fortelling. Hvor sammensveiset historiene er mot slutten vites ikke, men vi får fortalt at den flerdelte demoen ikke er den som blir utgitt som tillegg til Dragon's Dogma-promoteringen.

Jeg hopper raskt inn i Leons del av demoen. Survival horror med en langsom spenningsoppbygging egner seg kanskje ikke så godt til de støyete og trange omgivelsene på E3, men det er den æraen jeg har savnet mest.

Demoen utspiller seg rett etter likvideringen av den zombiefiserte presidenten. Leon og Helena sniker seg gjennom et mørkt og tomt forsamlingshus. Vi kan ikke skyte - eksplosjonen står i fokus nå.

Vi gikk glipp av flere viktige plottalarmen på grunn av bakgrunnsalarmen fra messen, men det sporadiske lyset i forsamlingshuset bevarer stemningen godt. Selv om jeg kan gå tar jeg meg god tid med langsomme panoreringer av kameraet. Kanskje jeg vil bli mer skremt enn jeg egentlig er? Illusjonen blir ytterligere svekket av en valgfri HUD GPS, som tegner en stor pil midt på skjermen.

Når historien for alvor sparkes i gang merker vi umiddelbart hvor lett til fots Leon, Chris Redfield og Jake Muller er. Capcom ser ut til å ha beveget seg enda lenger fra kampvognsstyringen fra de første spillene i serien. Baklengshoppet er viktig for å unnvike kastede gjenstander og å komme seg på avstand, mens raske nærkampsangrep kan flettes sammen for å slå ned zombier eller rydde plass i horder.

Leon er begrenset til pistoler, men Redfield bærer fremdeles på arsenalet fra Resident Evil 5. Det er nå mulig å skifte raskt mellom våpen, da inventory-menyen dekker hele toppen av skjermen for å forenkle våpenskifte og urtebruk. Sistnevnte er til og med tilgjengelig som healing-funksjon på en enkelt knapp.

Den tidligere STARS-medlemsdemoen byr på et nattangrep på en taktopp, der man skal ta seg av bevæpnede og maskerte slyngler. Hvorvidt de er infisert med G-virus vites ikke, men de oppfører seg dumt nok til å kunne spille rollen som de klassisk infiserte typene. De veier heldigvis opp for dette med å være latterlig mange.

Tempoet er mye høyere når du skal hoppe fra bygning til bygning for å kvitte deg med klynger av skyttere. Brettdesignet er skreddersydd for co-op, da makkeren vår pumper ut dekkild mens Chris krabber langs et knekt rør mellom to taktopper.

Tapt ammunisjon markeres ikke så tydelig mot de møkkete omgivelsene, og den klassiske kniven blir snart vårt eneste forsvar. Når vi til slutt må bukke under for de overveldende oddsene skifter spillet til en "kjemp for livet"-mekanikk, sannsynligvis for å gi makkeren din tid til å gjenopplive deg. Det lykkes dog ikke her - en støvel i ansiktet setter en stopper for leken.

Døden inntreffer enda raskere enn i den siste halvparten av de tre demoene.

Jeg ble advart to ganger om at Jakes historie var den vanskeligste. Det er en fullbyrdet Mercenaries-spilltype. Å stoppe opp er synonymt med å dø, da demoen starter med en bossjakt og nesten øyeblikkelig skifter til en forlenget serie av unnvikelser. På det punktet blir Jake og Sherry angrepet ved gjentatte anledninger av den tank-aktige bossen Ustanak. Ordene "You Are Dead" kommer til syne på skjermen altfor tidlig.

Selv om unnvik-og-rull-mekanikken er en klassisk del av flere skytespill gjør kameratettheten at vi snubler inn i søyler og vegger i den forlatte bygningen vi streber oss frem i. Det er en antiklimatisk avslutning på brettrioen, og den stormende bossen ser ut til å stamme fra et av seriens første spill. Her kunne de trengt en omjustering.

Visuelt er spillet stadig ufærdigt, figurmodellerne er lidt hårde i kanten, og banerne er ikke så polerede som vi forventer fra Capcom. Men der er stadig seks måneder til lanceringen, og vi har endnu ikke set et kerne-Resident Evil, der ikke var flot ved lanceringen.

Visuelt er spillet fremdeles uferdig. Figurmodellene er harde i kantene, og brettene er ikke så polerte som vi forventer fra Capcom. Men det er fremdeles seks måneder igjen til lansering, og vi har ennå til gode å spille et ordentlig Resident Evil-spill som ikke er pent ved lansering.

Dette Resident Evil-spillet ser ut til å ha nok cinematisk prakt til å slå gjennom hos mengden. De brennende bymiljøene i bakgrunnen hinter om en teknologi som endelig lar Capcom vise zombie-apokalypsen med omfanget til en storkrig. Tenk Resident Evil 2, men på global skala.