Preview - DOOM III

I slutten av 1993 slapp det stort sett ukjente selskapet id Software et PC-spill som skulle vise seg å sette hele spillverdenen på hodet og skape en ny genre. Spillet var Doom, og det drøyde ikke lenge før hver eneste eier av, en da så grom, 486 satt naglet foran monitorene og drepte Cacodemoner ad mas. Det var helt gratis å begynne og spille Doom, men ville du ha resten av spillet måtte du pent sende litt penger til id.

Doom startet hele shareware-revolusjonen og var også først ute med dødsmatcher for flere spillere via modem. Dessuten var spillmotoren vidåpen, hvilket tillot fans å skape egne baner, våpen og monstre. Suksessen var en selvfølge. Selv om tidligere spill som Wolfenstein og Ultima Underworld hadde forsøkt seg på et førstepersonsperspektiv var det ikke noe som kunne måle seg med den utrolige flyten og stemningen i Doom. Bare navnet sier jo alt - dommedagsaction, tunge våpen og store eksplosjoner. Kort tid etter slapp id Doom II: Hell on Earth, som nå var et komplett kommersiellt spill. Det brukte samme motor og tillføyde egentlig ikke mer enn nye baner og monster, men det holdt i lange baner. Selv ble jeg så besatt av spillet at det ble grunnen til at jeg kjøpte min første PC - å spille Doom var så fjernt fra alle andre spillopplevelser på den tiden. Men senere ble det stille på Doom-fronten, og Quake tok over som id:s fremste spillserie. Sant nok ble forskjellige versjoner av Doom portet til hver eneste passende og upassende hardware, og konseptet ble kopiert til det uendelige, men noe Doom III var det aldri snakk om. Før nå.

Doom III følger nesten samme handling som de tidligere spillene og utspiller seg ca. 150 år inn i fremtiden. Det handler altså om en vaskeekte remake og ingen egentlig oppfølger. På en forskningsstasjon på Mars holder det moralsk tvilsomme selskapet, Union Aerospace Corporation, på med eksperimenter på dimensjonsporter. Selvfølgelig går alt galt og skumle monstre strømmer ut gjennom disse, med den naturlige massakeren som en direkte følge. Som en av de få overlevende må du prøve å redde menneskeheten og helst slippe unna med livet i behold. Selv om grunnstammen kjennes igjen, kan vi vente oss mer intriger og mellomsekvenser enn tidligere, da handlingen er skrevet av Matthew Costello som blant annet har jobbet på det klassiske skrekk-pusslespillet 7th Guest.

Doom III skal ikke bare bli et pompøst actionspill - id Softwares fremste mål denne gangen er å skremme livsskiten av hver eneste stakkar som kommer i kontakt med spillet. Og du skal ikke bare spille Doom. Du må spise, drømme og drite Doom. Det handler ikke om flåsete psykologisk terror, men ren, rå, primitiv skrekk. Dette merkes umiddelbart når spillet starter. Du er ikke sikker noe sted, siden omgivelsene er dynamiske. En uskyldig vegg kan uten forvarsel slås inn av et seriøst beist, med alt for mange tenner. Skulle du tilfeldigvis ødelegge belysningen må du dø i mørket. Blodet, både ditt og andres, vil sprute i takt med adrenalinet. Mange av de klassiske Doom-monstrene vender tilbake, sammen med nye og enda eklere utskeielser. Var det noen som ville se igjen Cyberdemonen i full 3D? Nei, tenkte meg vel det, og nettopp derfor vil han dukke opp igjen. Akkurat som i Half-Life vil skriptede hendelser og scener benyttes for å presentere mange av de slemmeste fiendene. Noe som ikke akkurat gjør det koseligere, er bruken av seks-kanals lyd med Dolby 5.1, for la ting skje BAK deg. Det finnes, som kjent, ikke noe skumlere enn noe som høres men ikke kan ses. Musikken er laget av Trent Reznor fra Nine Inch Nails, som også sto for musikken i flere av Quake spillene. Lydmotoren er spesialskrevet for å tillate en anderledes akustikk, avhengig av omgivelsene - det vil altså høres helt forskjellig når man avfyrer pistolen sin i en trang korridor, sammenlignet med i en enorm sal.

Det som selvfølgelig umiddelbart stjeler oppmerksomheten er grafikken. Det finnes ikke ord for hvor lekkert Doom III ser ut. I stedet for å inngå kompromiss med halvkjipe modeller, som det finnes xmange av på PC-marknaden, vil id ganske enkelt kreva en mastodont av en datamaskin for at alt skal funke. De regner med at fansen vil strømme til datasjappene som flyer til drit og vifte med seddelbunkene - akkurat som forrige gang. Hver eneste dings og figur i spillet er laget i full detaljrikdom og deretter bare optimert for å i det hele tatt kunne vises i sanntid.

Alle overflater er dekket av flere lag texturer, med rikelig bumpmapping og glansete speileffekter. Fem ganger så mye jobb som en vanlig textur, og fem ganger så pent. Finnes det et heftig ord for effekten så er den garantert med i spillet. Vi snakker neste generasjons grafikk på alle plan. Det kan nok være en god idé å drøye med innkjøp av en ny PC til vi vet nøyaktig hva Doom vil kreve. John Carmack og id Software har vært innlandet i flere av de beste FPSene de siste ti årene, og Doom III ser ikke ut til å bli noe unntak. Dessuten finnes det egentlig ikke noe spill som faktisk har blandet survival horror med FPS på denne måten - vi har vent oss til å måtte styre en treg fyr i tredjeperson, for så å plaffe løs på zombier og bli spist opp av demonhunder. For alle med kraftige nok PCer og tilstrekkelig sterke blærer, vil Doom III kunne tilby en opplevelse uten sidestykke.

Grafikkortprodusentene gnir seg i hendene av glede, for er det et spill som vil få folk til å oppgradere så er det Doom III. Og bukse- og undertøysprodusentene likeså, for det blir nødvendig å skifte med jevne mellomrom.