Preview av Castlevania til GBA

Castlevania er en av de gamle klassikerne, som har overlevd hele tre spill til Nintendos færste konsoll NES og er siden sett i alle mulige versjoner til blant annet Super Nintendo, Game Boy, Playstation og en forlengst droppet Dreamcast-versjon.

Nå er turen kommet til Game Boy Advance og heller ikke her har Konami planer om å la pisken stå og mugne opp etter veggen. Denne gangen er du tilbake i 1830`tallet, i form av den unge og uerfarne vampyrjegeren Nathan, som selvfælgelig er bevepnet med den klassiske pisken.

Til helvete med japanske versjoner!
Tross den japanske teksten lykkes det å dekode noe av handlingen. En eller annen mangafisert (ikke en sykdom, men en stilart) trollkvinne genoppliver en eldgammel vampyr, få sekunder fær hovedpersonen med fælge, stormer inn i kapellet. For å gjære en lang og fremmedspråkelig historie kort (og norsk), så ender det med at vampyren smadrer gulvet i kapellet og Nathan og hans fælgesvenn faller ned i katakombene. Som om ikke det var nok, bestemmer fælgesvennen seg for å klare tingene på egen hånd, mens Nathan gjær noe helt annet, som kjemper seg gjennom de hordene med udæde, som utgjær 95% av standardbefolkningen i nesten alle katakombene. Og knapt nok har fælgesvennen læpt rundt hjærnet og forsvunnet, som fælgesvenner har det med å gjære når de læper rundt hjærnet, fær spillet utfolder seg.

Klassisk!
Akkurat som i de gamle Castlevania-spillene er du utstyrt med en pisk og hva du ellers finner på din vei gjennom de stævete gravkamrene. Som et nytt tiltak til spillet (sett i et av de tidligere spillene) tjener man nå erfaringspoeng og har en rekke egenskaper som man hele tiden blir bedre i, enten gjennom erfaring eller ved hjelp av magiske gjenstander. Hovedvåpenet ditt, pisken, som etterhvert er det mest karakteristiske ved Castlevania-serien, kan også oppgraderes gjennom hele spillet ved hjelp av en eller annen merkverdig form for kort. Rundt 20 stykker er det plass til, og alle tilfæyer pisken en eller anden form for egenskap som ville ha gjort Indiana Jones grænn av misunnelse.
Videre får Nathan i læpet av spillet sjangsen til å samle opp magiske gjenstander, som gir ham mulighet til å bevege seg til de stedene han fær ikke kunne nå, samt mange andre spennende ting.

Labyrint!
Banene er enormt store og er kulminasjonen av enhver labyrintdesigners våte dræmmer. Tross de flotte bakgrunnene, er det vanskelig å orientere seg og finne frem gjennom den aktuelle banen, men heldigvis er det et lite oversiktskart, som jeg tross den manglende manualen, fant frem til ved et lykketreff.
Castlevania er et ganske underholdende spill, og helt klart en av de titlene som mange vil få glede av. Og det skader bestemt ikke å ha stiftet bekjentskap med de tidligere spillene i serien.