I 2014 kommer det første OlliOlli-spillet ut til PS Vita, deretter til andre spillkonsoller som PlayStation 4, Wii U og Nintendo 3DS. Spillet blir populært nok til at Roll7 innser at det er tid for en oppfølger. Det tar ikke mer enn ett år før oppfølgeren, Olli Olli 2: Welcome to Olliwood, kommer. Med triks som nærmest er som hentet fra Tony Hawks sine skatespill og en velkent gameplay-oppskrifte mottar spillet en rekke priser.
Jeg starter spillet og kommer til en enkel meny bestående av begge OlliOlli-spillene og mulighet for å endre språk. Mens jeg vurderer hvilket spill jeg skal begynne med,så spilles det av fengende musikk som minner meg om en deilig sommerdag ut på stranda.
Jeg velger det første spillet, OlliOlli, og umiddelbart spilles det av bakgrunnsmusikk som gir meg assosiasjoner til moteshowet i Hitman sitt Paris-oppdrag. Den er relativt fengende og samtidig avslappende. Jeg velger derfor å nyte resten av spillet med å skru av lydeffekter som blant annet rullebrettet, og hører på det fete musikkalbumet med hodetelefonene på. Det er verdt å nevne at det ikke er mulig å bytte mellom spillene mens du er allerede i gang med et av disse. Du er da nødt til å avslutte hele spillet og starte det opp igjen. Meget upraktisk synes nå jeg da.
Spillet kan skilte med over 100 baner fordelt mellom Amateur, Pro, og den ekstremt utfordrende vanskelighetsgraden som får deg til å rive deg selv i håret - Rad Mode. I tillegg inneholder hver bane fem mål som er alt fra svært utfordrende til ganske enkle å fullføre. Det er nok å henge fingrene i, med andre ord.
Videre er det mulighet for å fullføre daglige baner. Ufordringen her er at du kun har én sjanse til å fullføre banen med høyest mulig poengsum. En feil er nok til å sette en stopper for hele seansen og dermed må du vente til det dukker opp en ny utfordring dagen etter.
Det er ellers ikke noe særlig mye mer å si om OlliOlli. Det finnes allerede en anmeldelse her (samme med oppfølgeren her), men for dere nykommere så har dere nå fått en pekepinn på hva dette spillet dreier seg om.
OlliOlli er et kult spill fram til du prøver OlliOlli 2: Welcome to Olliwood og innser at forgjengeren ikke er like attraktiv å spille lenger. Ja, jeg har så å si sluttet å spille det, og bruker mesteparten av tiden min med oppfølgeren. Og grunnen til det er forbedringer! Pikselgrafikken er fjernet til fordel for mer ny og moderne grafikk. Ellers er oppskriften den samme. Du styrer en stakkarslig ung gutt med kun en caps, T-skjorte, bukse og viktigst av alt - skateboard. På lik linje med forgjengeren er det mange baner her, men de er denne gangen langt mer utfordrende. Eksempelvis har de flere hindringer som pigger på taket og etsende syre på bakken.
I tillegg til den forbedrede grafikken, så er det nå mye lettere å utføre triksene. Best av alt er nok at det er nå mye enklere å lenke sammen triksene. Husk bare på mottoet 'øvelse gjør mester', for det å få til perfekt landing i et såpass høyhastighetsspill er ren kunst i seg selv. Heldigvis er ikke det like viktig som det er i siste banen - Titan Sky.
OlliOlli 2: Welcome to Olliwood inneholder også den lokale flerspillermodusen Combo-Rush hvor du kan spille sammen med inntil tre andre personer. Her får du muligheten til å bestemme hvor lenge hvert spill skal vare, samt valget mellom racing (den første vinner), OneShot (du har kun én sjanse) og den klassiske Score (den beste vinner). Jeg prøvde denne modusen sammen med mine nevøer på TVen og i håndholdt-modus. Vi, spesielt jeg, konkluderte med at det er irriterende og vanskelig å spille når skjermen deles inn i fire like deler. Skjerminndelingen er den samme om man spiller med enten en eller flere andre. Kombinasjonen av å fokusere så iherdig mye og glemme å blunke til tider, leder til meget slitne øyner og at man rett og slett ikke får lyst til å fortsette mer.
Det er godt å se begge spillene i én og samme pakke til Nintendo Switch, dog er det trist å ikke se noen forbedringer/endringer i noen av dem. Jeg peker spesielt på OlliOlli som ikke leverer noe nytt kontra det OlliOlli 2: Welcome to Olliwood gjør. Igjen, oppfølgeren lider også med hovedsakelig den kjipe skjermfordelingen i flerspillerdelen - uavhengig om man spiller to eller flere sammen. Om du lurer på hvordan det er i håndholdt modus, så er det så ille at øynene mine nesten popper ut. Igjen, innholdet er også det samme her som med de tidligere utgitte utgavene av spillet.