Oculus Quest 2

Oculus introduserer Quest 2
Virtuell virkelighet (VR) virker ofte som en teknologitype utenfor den allmenne forbrukerens rekkevidde. Headsettene er ofte dyre, og som regel trenger man en kraftig maskin for å kjøre det effektivt også. Deretter har man alt av ledninger og oppsett som også er med på å skyve flesteparten av de vanlige forbrukerne bort, siden de foretrekker teknologi som er enkel og ryddig. Oculus tok alt dette med i betraktning, produserte et headset som var like forbrukervennlig som det var lekkert designet, og ga headsettet navnet Oculus Quest.

I fjor tok vi en kikk på hva det headsettet hadde å by på, men nå er det en ny gutt i gata - en andre utgave av Quest, oppdatert for å passe til teknologien i år 2020. Med underholdning i førersetet for designet er Oculus Quest 2 bygget med tanke på tilgjengelighet, slik at alle kan plukke det opp og bruke det. Men hvordan er ytelsen? Er det så enkelt å bruke som designet antyder? Og hvordan kjører det sammenlignet med dyrere headset? Alt dette ga jeg meg i kast for å finne ut av, og jeg brukte punktene vi trakk det første Oculus Quest for som et utgangspunkt for å måle det nye headsettet.

Utseende, komfort og ergonomi
Quest 2 skimter med det samme utseendet som forgjengeren, bare i hvitt denne gangen. Når man først åpner boksen vil man nok en gang se lite utenom headsettet, de to Touch-kontrollene, en strømadapter og en liten boks som inneholder forskjellige instruksjoner og en ladekabel. Selve headsettet er også nærmest en direkte kopi av Quest 1, der hovedforskjellen er at Quest 2 er hakket mindre. Man har fortsatt tre justerbare stropper som er koblet til headsettet, samt fire edderkoppaktige øyne på utsiden som brukes som kameraer for Quest 2s forskjellige sikkerhetsfunksjoner, som jeg skal komme tilbake til. Både selve brillene og skummet rundt er også godt integrerte, noe som gir hele headsettet et ryddig preg.

Mens jeg gikk rundt med headsettet på, var min første tanke hvor komfortabelt det faktisk var. Produktets ergonomi lar deg lett tilpasse headsettet til ansiktsformen din, og skulle du oppleve noe ubehag kan du enkelt justere størrelsen med de enkle stroppene øverst og på siden av headsettet. I tillegg er Quest 2 svært lett og blir aldri så tungt at man legger merke til det mens man bruker det, noe som er perfekt for lengre økter som ofte resulterer i svette når man bruker andre headset av større og tyngre karakter.

Quest 2 har også en brilleramme for de som bruker briller til vanlig, og denne kan lett monteres ved å fjerne frontalskummen og plassere den mellom visiret og skumbeskyttelsen. Quest 2 har imidlertid ikke fokusjustering, bare briller som kan lettere justeres for å passe bedre til avstanden mellom øynene dine. I det store og hele er ikke fokus et stort problem - tvert imot har Oculus gjort en glimrende jobb med å eliminere dette - men det oppstår noen situasjoner hvor en lettere justering kunne gjort en stor forskjell.

Grensesnitt, sensorer og kontroll
I likhet med Quest 1 er det ekstremt enkelt å sette opp Quest 2. Alt du trenger er en smarttelefon med Bluetooth-tilkobling. Instruksjonene på boksen gir deg en enkel gjennomgang av oppsettet, og når headsettet er aktivert vil en mer omfattende og aktiv guide ta over for å sikre at Quest 2 fungerer som den skal.

Gjennom den guidede oppsettprosessen vil du bli bedt om å sette opp Guardian-systemet, som bygger på det samme systemet fra Quest 1, og du blir spurt om å markere et trygt område for spilling som headsettet kan bruke som sikkerhetsramme i tilfelle du skulle bli for vill i spillingen din. Ideelt sett liker Guardian-systemet å ha så mye plass som mulig, men jeg kom unna det hele med ganske begrenset plass uten at det noen gang var grunn til bekymring. Hver gang jeg var i ferd med å trå utenfor rammene jeg hadde satt dukket det opp et nett, og i de verste tilfellene vil kameraene på utsiden begynne å vise meg rommet jeg befant meg i slik at jeg enkelt kunne komme meg tilbake i trygghet.

Guardian-systemet fungerer utmerket, men den største helten bak Quest 2 er sensorene, som er så nøyaktige at jeg skulle ønske jeg kunne bruke dem i alle mine personlige eiendeler (da ville jeg aldri glemt lommeboka mi igjen). Sensorene sporer bevegelsene dine, rommet rundt deg og hvor Touch-kontrollene er, noe som betyr at du ikke trenger å ta av deg headsettet engang for å finne ut hvor du la dem fra deg. Kort fortalt byr sensorene på alt du trenger, noe som betyr at du ikke trenger å ta av deg Quest 2 under en spilløkt. Her snakker vi om genialt design med tanke på et produkt som er utviklet med tanke på maksimal innlevelse. Forsinkelsene i sensorene er ubetydelige, tvert imot føles de flytende til enhver tid når de er i bruk, uavhengig av hvilket spill eller underholdningsplattform du holder på med.

Mens vi snakker om plattformer, er brukergrensesnittet til Quest 2 også godt bygget med en bemerkelsesverdig enkel designstil. Det er enkelt både å få opp og bruke hovedmenyen. Alt er tydelig markert, velplassert og enkelt å finne, noe som gjør det tilfredsstillende å bruke systemet uten noen form for forvirring underveis.

Oculus Touch-kontrollene
Kontrollene er en av hovedårsakene til at VR kan bli plagsomt, ettersom det å bli viklet inn i ledninger lett skaper frustrasjon. Med Quest 2s Touch-kontroller er dette en saga blott. Disse kontrollene har en flott ergonomisk følelse som passer perfekt i hendene dine, og med sikkerhetstroppen behøver man heller ikke bekymre seg for å kaste bevegelseskontrollene vegg imellom i rommet mens man spiller (en arv vi kan takke Nintendo Wii for, tipper jeg).

Kontrollene har analogstikker, avtrekkere og knapper, som er enkle å bruke og bli vant med, men toppen av kransekaka er Oculus-knappen som har mangfoldige bruksfunksjoner. For det første fungerer den som en Hjem-knapp som tar deg med tilbake til Quest-dashbordet, men det er også en re-justeringsknapp som kan trykkes når som helst for å sentralisere grensesnittet eller bildet i headsettet uten at du trenger å tenke på sittestilling, posisjon eller hvilken retning du ser. Hvis det visuelle noen ganger ser litt skjevt ut, kan man enkelt og greit holde inne Oculus-knappen, nullstille bildet og hoppe rett tilbake dit man slapp.

Programvare og ytelse
I anmeldelsen av Quest 1 ble det nevnt at med det trådløse designet og den forholdsvis lave prislappen var headsettet ikke i stand til matche ytelsen til konkurrerende headset som Rift. Det er også tilfellet med Quest 2, men man behøver ikke en like kraftig PC for å bruke et Quest-headset, noe som gjør dem til langt mer tilgjengelige produkter.

Quest 2 byr på en Qualcomm Snapdragon XR2-prosessor og mer RAM enn sin forgjenger for å kunne tilby en raskere oppdateringsfrekvens (90Hz-støtte kommer snart), samt høyere oppløsning. Selve displayet er en LCD-skjerm som byr på 1832x1920-oppløsning per øye - en vesentlig økning fra Quest 1. Måler man det opp imot andre VR-headset i høyere prisklasser er Quest 2 naturligvis ikke like godt utrustet for grafikktung spilling, men det betyr ikke at det ikke fungerer godt nok, særlig med tanke på hvor lite det veier og hvor enkelt det er å bruke.

Det visuelle inni headsettet justerer seg i tråd med spillerens bevegelser, noe som betyr at du kan lene deg i alle slags retninger og Quest 2 følger etter med sitt fantastiske interne sporingssystem. Dette systemet hjelper også mot kvalme, noe jeg ofte strever med når jeg spiller VR, selv om den lave oppløsningen motarbeidet dette systemet noe. Personlig opplevde jeg aldri problemer med reisesyke mens jeg brukte Quest 2, selv om videostrømming eller spilløkter med høyt tempo gjorde sitt beste for å prøve på dette. Jeg vil si at å plukke opp Quest 2 for å se på Netflix eller YouTube kanskje ikke er veien å gå, ettersom det er mye mer fornøyelig å se på film eller serier i HD eller 4K.

Ett av lyspunktene med headsettet er definitivt den romlige surround-lyden i det innebygde audiosystemet, som byr på en måte å nyte Quest 2 på uten bruk av eksterne hodetelefoner. Nå vil selvfølgelig hodetelefoner koblet til 3,5mm-pluggen være den beste metoden for maksimal innlevelse, men det romlige audiosystemet fungerer godt for et «plukk opp og spill»-produkt som dette. Headsettet har også en innebygd mikrofon som du kan bruke for å kommunisere med venner eller stemmesøk-funksjoner.

Det største ankepunktet mot Quest 2 er batterilevetiden og hvordan denne begrenser spillingen. Headsettet kan holde i rundt 2-3 timer, avhengig av hva slags underholdning du konsumerer, noe som tilsvarer en lang film eller rundt to timer med Beat Saber. Det lader opp igjen batteriet på 2,5 timer, men det er fortsatt litt i det svakeste laget.

Som et siste punkt under ytelse bør det nevnes at Quest to kommer med to lagringskapasiteter tilpasset dine spillbehov, ett på 64GB og ett på 256GB. Med tanke på den generelle filstørrelsen på spill som er tilgjengelige (som ikke er rent få, særlig hvis man har en ekstra Oculus Link-kabel og en brukbar PC slik at man kan få adgang til noen ekstra Rift-titler) er lagringskapasitet aldri et stort problem. Hvis du ønsker å gå for modellen med høyest kapasitet må du regne med å betale en ekstra tusenlapp.

Endelig dom
Oculus Quest 2 er et fantastisk produkt for deg som synes VR er interessant, men som ikke ønsker å knote med et kronglete oppsett. Med den enkle oppstartsmenyen, mangelen på ledninger og et brukergrensesnitt som er enkelt å lære, er dette det perfekte produktet for den vanlige VR-spilleren i alle aldre. Med det sagt er ikke dette veien å gå for den som er på jakt etter en erstatning for HTC Vive eller Rift, ettersom den lavere bildeoppløsningen, begrensede oppdateringsraten og korte batterilevetiden forringer innlevelsen.

På den andre siden liker jeg virkelig dette headsettet. Jeg er en stor fan av hvordan det byr på en enkel «plukk opp og spill»-opplevelse, og Guardian-systemet, de brilliante sensorene og den fantastiske følelsen Touch-kontrollene byr på får meg til å tenke på VR som mye mindre stress enn tidligere. For meg er det en seier, og det er nettopp derfor Oculus Quest 2 overrasket meg mens jeg testet det. VR-eliten vil kanskje sitte igjen med et ønske om mer av dette headsettet, men jeg har virkelig troen på at dette produktet har en lys fremtid foran seg, en fremtid som gjør meg spent på hvor teknologien vil bringe oss i løpet av de neste årene.