Obscure

Alltid - ikke minst når det tjener et kommersielt formål - har mennesker lånt, kjøpt eller stjålet større eller mindre deler av andres produkter. Noen mener at vi alle er medier, som formidler en grunnleggende åndelig viten videre til massene og sett fra det synspunktet, kan intet individ, firma eller lignende påstå, at deres produkter dermed tilhører dem. Det var bare de, som av uransakelige årsaker, fikk tilgang til nettopp denne kunnskapen og deretter utførte håndtverket. I vårt kroner og øre-samfunn er den oppfattelsen naturligvis ikke verdt noe som helst,og den ville da også pulverisert vårt samfunns fundament, raskere enn du kan si Obscure.

Jeg innrømmer at denne innledningen kanskje var lovlig tung og filosoferende, men Obscure er av den typen spill som aldri hadde blitt laget, hvis ikke utvikleren hadde hatt noe solid råmateriale å basere seg på. Råmaterialet er den fenomenale Silent Hill-serien, og Hydravision har ikke vært beskjedne når de har skåret seg noen skikkelig feite blingser av Konamis skrekk-konsept. Obscure både ligner og føles nemlig som en ren klone. Hydravisions klone er allikevel verken halvparten så skremmende eller fengende som Silent Hill, men Obscure har tross alt endt opp som et ganske bra produkt.

Leafmore High School ser umiddelbart ut som en ganske normal amerikansk skole, men under overflaten gjemmer det seg en skremmende kjennsgjerning. Gjennom en årrekke er flere elever forvunnet som dugg for solen. Politiet står på bar bakke, uten noen håndfaste spor i saken, og når en av deres kamerater forsvinner, tar fem elever saken i egne hender. Fire av dem møtes en dag etter skoletid og går på oppdagelsesferd for å finne deres felles venn. Historien fortelles via cutscener og tekstdokumenter - som i Resident Evil og Silent Hill - og det er heldigvis også lagt opp til noen overraskelser underveis.

Resident Evil har det (eller hadde opprinnelig), Obscure har det, SH har det ikke: lagspill. I Obscure kan to spillere sløye monstre sammen, akkurat som i Baldur’s Gate. Det er en smart feature, selv om de fleste av oss antagelig vil foretrekke å oppleve spillet alene. De fem figurene har alle en unik egenskap. Josh kan raskt avgjøre, om du har funnet alle gjenstandene i ett rom, Stan kan dirke opp låser i en håndevending, Shannon kan gi gode råd hvis man sitter fast og Ashley kan brife med noen temmelig heftige angrepsmanøvre. Figurenes særegne egenskaper er alle brukbare, men ingen av dem er absolutt nødvendige. Slik er det også nødt til å være, for spillet fortsetter, selv om en eller flere av karakterene uheldigvis skulle ta kvelden. Spilleren kan ta kontrollen over en gruppe på to karakterer, hvor den ene figuren styres av AI’en og kan gis simple kommandoer og man kan fritt bytte mellom de to figurene med et tastetrykk.

Når vi påstår at Obscure er en rip off-titlel, så er det ikke uten grunn. Uansett om man fokuserer på navigationskartet, styringen, monstrene, grafikkstilen eller lydflaten, så er det enten hentet bøttevis av inspirasjon, eller direkte stjålet fra Konami og i mindre grad Resident Evil. Dette har sikret et visst kvalitetsnivå, men faren er bare, at produktet også blir målt og veiet opp mot sitt opphav, og Obscure kan slett ikke måle seg med Silent Hill - men, hvilket spill kan vel egentlig det?

Obscure er stappfullt av action. Gjennom et velfungerende kampsystem, som minner om et fornuftig og finpusset kompromiss mellom SH og RE, vil spilleren kunne banke monstre gule og blå med baseballkøller og jernstenger, eller fylle dem med rykende varmt bly fra pistoler og hagler. Gåtene i spillet er ikke de vanskeligste nøttene å knekke og minner mye om de gjengse skrekk-gåtene vi er vant til fra andre spill. Det er nok å ta seg til, men ikke mer enn at alle kan være med på moroa.

Hydravision kan være fornøyde med sitt grafiske arbeid, for Obscure er en både nydelig og obskur opplevelse for netthinnene. Pene figur- og bakgrunnsteksturer blander seg flott med nervepirrende og glidende animasjoner av monstre og karakterer. Allikevel virker bildeoppdateringen litt skadeskutt av og til, men skikkelig ille blir det heldigvis aldri.

Hvis man slår opp ordet "klone" i et fremtidig spill-leksikon, vil man muligens kunne se ett skjermbilde fra Obscure. Ut over 2-spillermodusen og muligheten for konsekvent å velge mellom fem figurer med hver deres smarte lille egenskap, har Hydravision i beste fall latt seg inspirere kraftig av Resident Evil og spesielt Silent Hill. Ja, man kan godt tillate seg å kalle det et plagiat. Et plagiat, som fungerer helt greit og som gjerne kan nytes av horrorfans - bare du ikke forventer deg for mye og da i hvertfall ikke originalitet.