Nintendo Land

Nintendo Land er Wii Us svar på Wii Sports. Her får du servert tolv forskjellige minispill, og et innblikk på hva slags spillkonsepter den rykende ferske konsollen kan diske opp med. Det hele er samlet i en stor fornøyelsespark. I parken finner du kjente og kjære Nintendofigurer fra Metroid, Mario, Zelda, Animal Crossing, Yoshi, F-Zero, Donkey Kong, Luigi's Mansion. I tillegg får du gjensyn med mindre kjente fjes i spillene Octopus Dance, Balloon Trip Breeze og Takamaru's Ninja Castle. Noen av disse er kun flerspiller og kun enkeltspiller, mens andre har begge deler.

Menyen i Nintendo Land er nettopp en eneste stor fornøyelsespark som inneholder andre mennesker fra verden (via Miiverse). Disse menneskene går tilfeldig rundt i parken, og du har mulighet til å se hva de har oppnådd og deres seneste melding på Miiverse om Nintendo Land. For å gjøre Nintendo Land innholdsrik, så samler du penger i de tolv minispillene og bruker de i et pengespill som kan ligne veldig mye på Plinko. Jo flere premier du vinner, jo livligere blir parken din.

Første gang jeg spilte Nintendo Land, så hadde jeg invitert tre venner for å se om vi kunne ha det like morsomt som menneskene i reklamefilmene. Svaret er et rungende ja. Mario Chase, Luigi's Mansion og Animal Crossing er helt strålende når man er flere. Nøkkelen i alle de tre spillene er samarbeid. Personen med Gamepaden er alene, og de andre må rope, peke og klekke ut lure ideer for å vinne. Uten samarbeid vil det bli veldig, veldig, veldig enkelt for Gamepad-spilleren. Er det færre enn fire spillere, vil det dog ikke være like morsomt. Gamepad-spilleren vil da ha det altfor enkelt, og resultatet blir kjedelig kamper.

Mario og Luigi stiller kun med tre brett, mens Animal Crossing har bare to. Og der ligger det store ankepunktet i disse flerspillene. Konseptet er enkelt nok, men når det finnes så lite variasjon blir det fort kjedelig. Du vil ha det utrolig morsomt de tre første timene, og deretter går det bratt nedover. Jeg sier i hvert fall ikke nei til en brettpakke eller fem.

Enkeltspillene er en annen sak. Her varierer det drøyt mye mellom kvalitet og elendighet. Octopus Dance finner du nederst på rangstigen med Takamaru's Ninja Castle og F-Zero, mens Balloon Trip Breeze er et strålende tilskudd til Nintendo Land. Det er mye å utforske, selv for en rutinert spiller, og du vil også slite med enkelte av spillene.

The Legend of Zelda: Battle Quest, Metroid Blast og Pikmin Adventure er spillene som kombinerer samarbeid og konkurranse. Spesielt oppdragene i Zelda og Metroid er en fryd å spille med én venn. Det er utfordrende, men likevel ikke nok til å gi opp. Etter hvert må det legges opp smarte taktikker for å komme seg gjennom oppdragene. I tillegg kan du utfordre deg på egenhånd i egne moduser.

Alle minispillene har en god vanskelighetskurve, men har du kun Wii Sports som erfaring vil dette bli en vanskelig affære. Faktisk er det bare Mario Chase som er på et like elementært nivå som Wii Sports' spill. Du vil derfor neppe få bestemor og bestefar til å veive med kontrollene denne gangen.

Nintendo Land er varierende på flere fronter. Av og til er grafikken så søt at du vil spise den, men for eksempel er selve fornøyelsesparkens fargepalett av det drøye slaget. Det appellerer veldig til barn, og tøygrafikken à la Kirby's Epic Yarn fungerer til tider. Det samme kan sies om musikken og lydene. I Donkey Kong, Zelda og Animal Crossing er det musikk av ypperste klasse, men Plinko-spillet, menymusikken, og Octopus Dance er på motsatt side av skalaen.

Det fine med Nintendo Land er bruken av Gamepaden i flere av minispillene. Spesielt flerspillene får et stort løft på grunn av kontrolleren. Det er lenge siden jeg har hatt det like morsomt, og det er på tide at det endelig blir mer fokus på den lokale flerspillingen. Mange gode ideer blir vist frem her, og det ser virkelig lyst ut for den lokale spillingen igjen - som har hatt en synkende kurve etter at internett tok over.

Nintendo Land er varierende tvers igjennom. Noe vil du kanskje spille den ene gangen, mens andre vil du ha det moro med i utallige timer. Uansett får du en fin demonstrasjon av hva slags spill som kan bli laget til Wii U. Det er ikke like selvforklarende som Wii Sports, men du får mer valuta pengene her.