Norsk
Gamereactor
forspill
Ni no Kuni: Wrath of the White Witch

Ni no Kuni: Wrath of the White Witch

Hva får man når Japans mest anerkjente animestudio går sammen med et av landets mest erfarne RPG-studio? Et vakkert eventyr fullt av magi og fantasi som fort kan lyse opp vintermørket.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Sier jeg Studio Ghibli eller Level-5, kan navnene bringe frem et smil hos mange. Sier jeg dem i kombinasjon, er det fort gjort å begynne å glede seg litt ekstra.

Studio Ghibli og dens grunnlegger Hayao Miyazaki har siden starten i 1979 presentert verden for noen av de vakreste og beste filmopplevelsene som finnes. Med filmer som Min nabo Totoro, Chihiro og heksene (også kjent som Spirited Away), Prinsesse Mononoke og Laputa - Himmelslottet (Castle in the Sky) har Miyazaki åpnet verdens øyne for anime i større grad enn noen andre, og at mannen bare har én Oscar-statuett å skryte av er en skam. Studioet er for tiden norgesaktuelt med filmen Møte på valmueåsen, den andre filmen regissert av Hayaos sønn Goro Miyazaki (snakk om å måtte fylle store sko).

Level-5 er på sin side trygt plantet i spillbransjen, og kan skimte med en CV som blant annet inkluderer serier som Professor Layton, White Knight Chronicles og Inazuma Eleven. De kan også skryte av titler som Rogue Galaxy og to Dragon Quest-spill.

Når to store navn som dette går sammen for å lage anime-rollespillet Ni no Kuni: Wrath of the White Witch, er det ikke rart at man spisser ørene litt ekstra og følger godt med.

Dette er en annonse:
Ni no Kuni: Wrath of the White Witch
Unge Oliver inntar rollen som trollmannlærling og reiser til den parallelle verdenen Ni no Kuni for å redde sin mor.

Fusjonen er på ingen måte et naturlig selvfølge. Hayao er en notorisk kjent teknofob. Mannens kommunikasjon med omverdenen foregår fremdeles over fasttelefon og papirpost, og om nettbrett skal han ha sagt at håndbevegelsene man bruker på slike brett ser ut som mastubering. At Studio Ghibli nå inntar spillmediet kan derfor indikere at nye krefter og ideer får større innpass i studioet. Tiden vil vise.

Ni no Kuni kan omtrentlig oversettes til Det andre riket eller Den andre verden, og sikter til en parallell verden hvor magi er en naturlig del av tilværelsen. Hit kommer den tretten år gamle Oliver fra vår verden. Oliver vekker den magiske skapningen Drippy tilbake til liv, og Drippy forteller ham at Ni no Kuni er under den onde djinnen Shadars kontroll. Oliver lærer også at sjelene i hans verden har sin dublett i Ni no Kuni, og her øyner Oliver et håp om å redde sjelen til sin mor. Han påtar seg derfor rollen som trollmanns-lærling og legger ut på eventyr med Drippy for å redde Ni no Kuni.

At Oliver er hovedpersonen i spillet er i seg selv spennende. Studio Ghibli er nemlig kjent for å sterke jenteskikkelser i hovedrollene (og da mener jeg på ingen måter sterke kvinner i en vestlig, feministisk ånd). Chihiro, Mononoke og Kiki er tre raske eksempler på dette. Spillet ser ikke ut til å mangle slike roller, men de er forbeholdt biroller. Oliver er derimot en gutt som virker både usikker og lite emosjonelt variert. Samtidig går Oliver gjennom tøffe hendeleser i begynnelsen av spillet, noe som absolutt kan spille inn på personligheten. Det blir spennende å se hvordan karakterutviklingen vil være i det ferdige resultatet.

Dette er en annonse:
Ni no Kuni: Wrath of the White Witch
Herr Drippy og boka Wizard's Companion vil være dine trofaste følgesvenner gjennom spillets gang.

Har man sett en Ghibli-film, er det lett å kjenne igjen streken som preger spillet. Og den er uten tvil vakker. Her er det lagt ned mye flid i detaljer og bevegelser, og selv om enkelte av bylandskapene kan virke noe flate, er det ingen tvil om at spillet føles som en levende Ghibli-film. Forventer du nok et japansk spill med barmfagre skolejenter med overdimensjonerte øyne, er dette spillet som vil knuse bildet av anime-stiliserte spill. Ni no Kuni er visuelt sett Ghibli på sitt beste, og kommer frem i all sin prakt på PS3. Ghibli-stemningen blir også forsterket av bakgrunnsmusikken, komponert av studioveteran Joe Hisaishi.

Ni no Kuni: Wrath of the White Witch
Eventyret i Ni no Kuni vil ta deg med gjennom enorme og vakre naturlandskap

Ni no Kuni er et rollespill laget for dem som i utgangspunktet ikke er så vante med å spille rollespill, en sjanger som er stor i hjemlandet og derfor kan virke avskrekkende for utenforstående. Mye av spillmekanikken er derfor typiske for JRPG-sjangeren. Her finner man turbaserte kamper, et klassisk level-system, verdenskart samt mystiske huler og andre områder å utforske. Man har også sideoppdrag som blir annonsert hos et laug, og løser man oppdragene får man stempel som igjen kan løses inn i belønninger. Ikke helt ulikt systemet man fant i Final Fantasy XII, med andre ord. Det er på ingen måte de mest nyskapende mekanikkene, og vanskelighetsnivået er heller ikke det mest utfordrende for erfarne RPG-spillere. Dette betyr likevel ikke at spillet virker dårlig, og for de som er nye til sjangeren kan Ni no Kuni fort bli en inngangsport til noe større.

På toppen av dette lærer Oliver seg raskt å mane frem såkalte familiars i kamp. Familiars er monstre som kan slåss i Olivers sted (Oliver tar seg av magien i partiet), og etterhvert kan man også fange ville monstre. Disse monstrene kan man stelle, trene og gi belønninger, og behandler man dem godt vil de kanskje endre utseende og bli sterkere. Høres dette kjent ut?

Ni no Kuni: Wrath of the White Witch
Et fysisk eksemplar av Wizard's Companion fulgte med DS-versjonen i Japan, og var essensielt for å klare spillet. I Vesten følger den kun med i samlerutgaven av spillet...

Som trollmann-læregutt vil Oliver lære seg nye formularer på reisen. Da spillet først kom ut til DS i Japan i 2011, fikk man med et fysisk eksemplar av Wizard's Companion, boka som Oliver bruker i selve spillet. Denne boka måtte man bruke for å se hvordan magiske runer skulle tegnes, samt lete etter relevant informasjon for å løse gåter. I PS3-utgaven har man gått helt bort fra dette, og runene finner man nå i en menyliste etterhvert som man lærer dem. Deler av dette skyldes oversettelsesproblemer, ifølge Namco Bandai, men dette har ikke hindret dem i å inkludere et fysisk eksemplar av Wizard's Companion i samlerutgaven av spillet. Det føles merkelig at Level-5 ikke har lagt inn et alternativt kontrollsystem for å simulere DS-kontrollene, som på sin side føltes innovativt og underholdende. Skjønt, med spill som Wonderbook: The Book of Spells friskt i minne er det kanskje like greit. Allikevel klarer jeg ikke å riste av meg tanken på at en Wii U-versjon ville vært optimalt for spillet.

Det er gledelig å se at Namco Bandai har valgt å inkludere både japansk og engelsk tale i spillet, og begge språkdraktene holder et generelt høyt nivå som kler spillet godt. Særlig den rappkjefta Drippy underholder uansett språk. Men både på japansk og engelsk vil man merke at leppe-synkroniseringen ikke er verdens beste, og forhåpentligvis vil dette bli finpusset noe mer før den endelige versjonen slippes.

Ni no Kuni: Wrath of the White Witch
Ghibli-streken er ikke til å ta feil av, og er en fornøyelse å se i aksjon.

Helhetlig overbeviser Ni no Kuni: Wrath of the White Witch, og spillets lansering i januar vil være noe å se frem til i en tid med JRPG-tørke. Enten man er Studio Ghibli-fan, RPG-spiller av høy eller lav rang, eller bare en som er på jakt etter et helhetlig sjarmerende og spennende spill, kan dette være et spill vel verdt å ha i kikkerten. De første timene av PS3-versjonen overbeviser, og det blir spennende å se om resten av spillet også holder mål.

Ni no Kuni: Wrath of the White Witch lanseres eksklusivt til PS3 den 25.januar. En demo er tilgjengelig på PSN fra 5.desember.

Relaterte tekster



Loading next content