Sims-serien er en suksesshistorie som de fleste spillutviklere bare kan drømme om. De populære virkelighetssimulatorene ble derimot aldri noen hit i Asia, og i et forsøk på å smette inn på et av verdens største marked, utviklet EA Mysims - en mangafisert og enkel versjon av The Sims.

Ved spillets start er du en grisegjeter som bor på en liten øy i kongerike som blir styrt av den vennlige Kong Roland. I dette kongeriket var det en gang visse byggeglade simmer med tryllestaver som ble kalt for "Wandoliers". De hadde som oppgave å bygge og reparerer ting og gjøre de andre simmene glade - alt med sine vidunderlige tryllestaver. Årene har gått og det er ingen tryllestavveivende simmer igjen. Kongen skal derfor utnevne en ny Wandolier, og gjett hvem det blir...

Du lager deg en egen sim mye på samme måte som du lager en Mii, men det er langt færre valgmuligheter. Etter simmen er klar blir du kastet ut i spillet, men det tar tid før du endelig begynner med det som er kjernen i Kingdom, nemlig å reise rundt på de ulike øyene og hjelpe folk som Wandolier. Læringskurven er veldig lang og forsiktig. Du slipper å tenke på mer enn én ting om gangen, og for meg ble dette litt for lett. Jeg følte nesten som om spillet ikke tok meg helt alvorlig. Dette var fordi jeg begikk den feilen å spille Mysims på mine premisser. Kingdom er mer eller mindre et barnespill, og det mister mye av sjarmen sin hvis det sees på noen annen måte.

Når du bruker tryllestaven for å bygge ting i spillet, kan det sammenlignes med det å bygge ting med Lego. Du tar de ulike byggeklossene du har tilgjengelig, og setter dem sammen til en helhet. Hvis du vil ha nye byggeklosser eller gjenstander kan du samle oppskrifter og "essenser", og kombinere disse til noe helt nytt. Dette systemet åpner for mange muligheter, og er et av spillets store pluss. Desverre er det mer eller mindre dette hele Mysims Kingdom handler om. Samle essenser for å få tak i nye ting, og deretter bygge for andre simmer. Det er gøy til å begynne med, men kan fort bli repeterende.

Mysims Kingdom utspiller seg på mange forskjellige øyer. Du har en middelalderøy, cowboyøy, dyrehageøy, futuristisk øy, og så videre. Kanskje ikke noen logisk sammenheng, men det gir spillet en viss variasjon, både i design og atmosfære. Og på alle øyene snakker simmene sitt helt eget fiktive språk, simlish. Jeg beundrer arbeidet som er gått inn i å produsere et slikt tullspråk, men det blir desverre kraftig irriterende i lengre perioder. Jeg måtte til tider slå av lyden for å ikke bli gal.

Dette er en annonse:

Jeg har en gutteaktig sans for spill som låner stilen til manga og anime, og er dermed veldig glad i simulatorer som Harvest Moon, Animal Crossing og flere. Mysims Kingdom har litt samme appellen for meg, og tilfredstiller til en viss grad byggelysten og sosialersingslysten som tiltrekker meg til slike spill. Likevel opplever jeg at uansett hvor mye jeg prøver å se på Mysims Kingdom for seg selv, skinner det tydelig gjennom at spillet ligner mye på andre spill av samme typen, slik som Rune Factory, og Kingdom faller desverre til kort sammenlignet med disse.

EA har med Mysims-spillene gjort et ærlig forsøk på å utvide en serie som er ganske populær fra før. Det føles litt som smør på flesk for en som venter spent på Sims 3, men det synes likevel for meg å være et veldig treffende spill for den unge målgruppen det er myntet på. Jeg tviler ikke på at tiåringer landet over vil fryde seg over å få springe rundt som nyinnvidd Wandolier og samle essenser og bygge alt fra hus til arkademaskiner. Til tross for dette må jeg ærlig innrømme at jeg gikk veldig fort lei. Gameplayet utvikler seg aldri, lydsiden er travel og humoren er så som så. Jeg håper Mysims vil for mange unge kun være inngangsportalen til dypere og mer engasjerende spill - for oss litt eldre finnes det lang bedre alternativ der ute.