Norsk
Gamereactor
artikler
Super Castlevania IV

Musikk i fokus: Super Castlevania IV

Skal man vifte rundt med pisken og knerte slemminger, hjelper det bestandig å ha litt raff musikk gående i bakgrunnen. Tommy hører nærmere på lydsporet i Super Castlevania IV.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Året er 1691, Transylvania. Den onde Dracula er på ferde - igjen - og den eneste som kan stanse skøyerstrekene denne gangen er Simon Belmont. Den uheldige (?) Belmont-familien får bestandig jobben med å sette en stopper for Draculas krigføring, og den beste måten å gjøre dette på er å invadere hans digre slott helt mutters alene. Mens kul musikk pumper i bakgrunnen!

HQ
Super Castlevania IV

Så spoler vi hurtig fram til 1992 (eller 1991 om du ikke var i Europa). Super Castlevania IV blir utgitt til Super Nintendo av Konami. Spillet var i stor grad basert på Castlevania (NES, 1986), og videreførte det meste og gjorde det enda bedre. Dette inkluderer selvfølgelig musikken. Flere av de klassiske sporene fra de tre første Castlevania-spillene ble også resirkulert her, uten at det er noe negativt.

Musikken ble komponert av de to herrene Taro Kudo og Masanori Adachi. Førstnevnte har kun ett annet spill på lydsamvittigheten - Axelay til Super Nintendo, utgitt i 1992. Tiden etter dette fabelaktige verket har han jobbet med blant annet Square. Han har i langt større grad vært involvert med spilldesign og han arbeidet med spill som Super Mario RPG, Mario & Luigi: Superstar Saga og Tingle's Rosy Rupeeland.

Adachi på sin side, holdt seg stort sett til musikken og var innblandet i flere av spillene hvor Kudo vimset rundt med sine designerhender. Dette gjelder spill som Axelay og Tingle's Balloon Trip of Love samt et knippe andre som vi heller aldri har hørt om.

Dette er en annonse:
Super Castlevania IV

Til tross for at komponistene kanskje ikke kan vise til noen spesielt store verk (utover solide Axelay), var likevel musikken i Super Castlevania IV i klasse for seg. Til tross for at spillet tidvis hadde glimrende grafiske innovasjoner, ble det skapt med et mer realistisk, tørt og fargeløst konsept. Musikken komplimenterer dette på utmerket vis, og man føler bestandig at lyden hører hjemme der hvor den høres. "The Cave" er et glimrende eksempel, med sin uortodokse flyt og melankolske undertone. Dette er en utfordring å få til, men disse gutta klarte det med bravur.

Hele soundtracket flyter fantastisk, og lyden sitter akkurat der den skal gjennom hele spillet. Super Castlevania IV er et meget bra spill, og musikken skal absolutt ha sin del av æren for det. Gjennom alle områdene i spillet hvor vi følger Simons ferd i skoger og grotter før han omsider når Draculas enorme fort, blir forfulgt av en orgie av gode musikkbiter.

På denne kassetten finner man mye orgel, akkompagnerende fløyter, strykere og kontrabass med innslag av pauker og tradisjonelle miditrommer. Dette verket inkluderer et stort antall kompliserte stykker med temposkifter og smakfull stemning, ofte med helt vill bass som binder alt sammen i bakgrunnen. Her kan man for eksempel plukke ut "Forest of Monsters" som, til tross for den intense bassen og de travle trommene likevel har en avslappende og rolig undertone.

Dette er en annonse:
Super Castlevania IV

Super Castlevania er for meg blant de absolutt ypperste eksemplene på hvordan musikk skaper steming. "Entrance Hall" er kanskje ikke noe du hører på i bilen, men fy steike hvor godt det passer å få servert når man entrer Draculas slott. Også "Torture Chamber" klér det dystre og fuktige kjellerbrettet så godt at det nesten blir vemmelig.

Vi lar så klart ikke de tre klassiske remiksene fra de tre NES-spillene være unevnt. Alle dukker opp på rekke og rad i Draculas tårn, og passer godt inn. Selv uten den nostalgiske faktoren, er både "Vampire Killer" (Castlevania), "Bloody Tears" (Castlevania II: Simon's Quest) og "Beginning" (Castlevania III: Curse of Dracula) fantastiske spor som virkelig tar seg godt ut på Super Nintendo. Helt siden dette, har ett eller flere av disse sporene dukket opp i nesten alle de senere spillene i serien.

Det er fryktelig mange godbiter som er trykket inn i Super Castlevania IV. Merkverdig funky "Treasure Room" med sitt litt bipolare uttrykk er blant mine favoritter. Den ville "Clockwork Mansion" går gjennom flere merkelige faser, og er ulikt alt annet man finner i spill. Tidenes mest uortodokse og annerledes-tenkende sistebosslåt, "Dracula Battle". Den er så melankolsk, så nedstemt men likevel treffende. Vi får heller ikke glemme å nevne den beste av de alle - "Simon's Theme" er definitivt blant det bedre som eksisterer av Super Nintendo-musikk. Maken til klassiker skal du sannelig lete lenge etter.

Super Castlevania IV

Er man en stor fan av dette verket, kan man kanskje også låne bort et øre til Axelay-soundtracket som har mange av de samme elementene vi finner her. Taro Kudos bass er naturligvis på plass, sammen med en drøss med kule synther og raffe melodier. I grunn er det ganske leit at ingen av disse fikk i oppdrag å lage noe mer musikk av betydning, men de er i hvert fall kreditert for å ha laget noe av det saftigste kruttet som er stappet ned i en Super Nintendo-kassett noen gang!

Denne artikkelen ble i sin tid skrevet for Spillmuséet.no, og er lettere omarbeidet og publisert med tillatelse her på Gamereactor.

Har du lest artikkelen tre ganger, og kan simpelthen ikke få nok? Det finnes flere å velge mellom:
Chrono Trigger
Secret of Mana
Donkey Kong Country

Relaterte tekster

0
Musikk i fokus: Super Castlevania IV

Musikk i fokus: Super Castlevania IV

ARTIKKEL. Skrevet av Tommy Johnsen

Skal man vifte rundt med pisken og knerte slemminger, hjelper det bestandig å ha litt raff musikk gående i bakgrunnen. Tommy hører nærmere på lydsporet i Super Castlevania IV.



Loading next content