Musikk i fokus: Chrono Trigger

La oss snakke litt om min store lidenskap, gammel spillmusikk. Den gangen da musikken ikke måtte være spilt inn av 100-mannsensembler og messingorkestre, eller være lisensiert og populær. Vi snakker selvsagt om tiden da folk som Tim Follin, Koji Kondo, David Wise og Nobuo Uematsu herjet på hitlistene.

Det er på sin rette plass å starte på med en skikkelig klassiker. Dersom du leste tittelen har du nok allerede skjønt at vi snakker om Squaresofts (bedre kjent som Square Enix i disse dager) absolutte mesterverk: Chrono Trigger. Denne slageren ble utgitt på Super Nintendo i 1995. Senere har man portet spillet til Playstation (1999) og Nintendo DS (2008) samt ymse mobilplattformer og Steam i nyere tid.

Uten å slenge ut for mange brannfakler er dette, for meg, det beste som Square noen gang har presset ut på spillmarkedet. Ikke bare var musikken kremen av eliten, men spillet er sannelig min hatt også noe av det beste som eksisterer. Soundtracket, stort sett snekret sammen av den godeste Yasunori Mitsuda, er en rollemodell av de sjeldne med sine tidløse temaer og fantastiske bruk av instrumenter. Det er en kjensgjerning at RPG-spill generelt har god musikk og denne rykeren er absolutt ikke noe unntak i så måte.

Bare hvordan hovedtemaet går igjen i spor som Memories of Green og World Revolution
er gjort på en mesterlig og forbilledlig måte. Samtidig er deler av Lavos-temaet også referert til ved flere anledninger.

Dessverre har nok Chrono Trigger i mange år gått under radaren til mange av oss her i Norge. Stadig vekk kunne man lese om disse våte RPG-drømmene som var under utvikling til konsollen i Nintendo Magasinet, uten at de noen gang dukket opp i nærheten av kontinentet vårt - dette gjaldt også denne perlen. Naturligvis innebærer dette at de aller færreste av oss her til lands har noe som helst nostalgisk forhold til spillet, men likefullt blir spillet sett på som noe av det mest fabelaktige som kan anskaffes i kassettform.

Yasunori Mitsuda ble tildelt komponistjobben etter å ha truet ledelsen i Square med å si opp om han ikke fikk lage noe mer enn lydeffekter (han hadde opptil flere lydeffektfingre med i spill som Secret of Mana og Final Fantasy V), og vi skal være takknemlige for at han fikk ønsket sitt oppfylt. I likhet med mange andre spillmusikkomponister er også Mitsuda i stor grad inspirert av jazz og progressiv rock, noe som er veldig tydelig på flere av sporene med kule bassgrooves, fløyter og masse spillerom for synther. Samtidig varer de aller fleste av sporene i godt over to minutter før de gjentar seg selv. Som en direkte årsak av dette, kan låtene med letthet nytes også utenfor spillerommet.

Mye av grunnen til at musikken passet så godt til spillet som det gjorde, kommer av det tette samarbeidet han hadde med produsenten Masato Kato. Musikken sørger for fantastisk stemning gjennom hele spillet, og det blir aldri kjedelig. Som følge av alle tidsepokene i spillet, har Mitsuda tatt i bruk flere virkemidler for å skille disse fra hverandre. Middelalderperioden bærer preg av fløyter og fioliner, mens man i framtiden har dratt fram hypnotiske bassriff og orgler (samt den tragikomiske Rick Astley-tolkningen som ble tildelt temaet til Robo). Juratiden er full av jungelrytmer mens himmelriket Zeal har et mystisk slør over seg. De lettere emosjonelle av oss kan vel med hånden på øret innrømme at man har felt en aldri så liten tåre av flere av de mange overordentlig vakre komposisjonene.

Chrono Trigger endte opp med hele 64 spor - Mitsuda stod for 54 av disse. Han jobbet tilsynelatende døgnet rundt, sov i studioet sitt (skal man tro på det man hører, kom flere av de musikalske idéene til ham mens han sov) og jobbet på seg et magesår. Alle sykehusturene førte til at den godeste Nobuo Uematsu (Final Fantasy-kongen) ble hentet inn for å fullføre prosjektet. Uematsu komponerte ytterligere ni spor, og arrangerte et siste (komponert av Noriko Matsueda).

Det meste som kan sies om dette verket har allerede blitt sagt og skrevet hundrevis av ganger. Soundtracket er en klassiker - med god grunn. Som et slags bevis på tidløsheten som finnes innpakket på denne kassetten, finnes det et utall kreative coverversjoner på Tuber'n, og det er lite som tyder på at antallet kommer til å minke noe særlig med tiden. Musikken taler for seg selv og det vil for alltid stå som noe av det beste som er laget til et TV-spill noen gang.

Det er ikke så enkelt å trekke fram enkeltspor. Skulle jeg tatt med meg fire av de til en øde øy ville jeg kanskje nominert magiske Secret of the Forest, klassikeren Corridors of Time, den særs stemningsfulle Sealed Door og jazzrockeren Black Omen. Her kunne man riktignok ha plukket nærmest uvilkårlig og likevel fått en solid samling låter.

Herligheten finnes naturligvis på CD (alle 64 sporene fyller hele tre plater!) og er utgitt i et utall forskjellige varianter med forskjellige arrangementer og instrumenter. Selve SNES-kassetten ble kun utgitt i USA (og Japan for de som kan lese denslags), og koster fort en tusenlapp. Sannsynligvis er Steam-varianten den rimeligste og enkleste løsningen i disse dager.

Det er vel unødvendig å si at Mitsuda fikk fast jobb hos Square som musikkmaker, og endte opp med å lage flere verk. Blant annet Xenogears og Chrono Cross. Etter tiden i Square, jobbet han stort sett som frilanser, og fikk herje litt med Mario Party-serien, Bomberman 64 og Shadow Hearts. I disse dager er han kanskje mer kjent for å ha laget toner til Xenoblade Chronicles-spillene.

Denne artikkelen skrev jeg originalt for Spillmuseet.no, og er lettere omarbeidet og republisert her på Gamereactor med tillatelse.