Monster Rancher

Det er etterhvert en god stund siden Tamogotchi dilla overtok mange barns fritid, og for den saks skyld også de voksnes. Personlig kunne jeg ikke fordra disse små dingsene, men etter å ha spilt Monster Rancher fant jeg ut hvor vanedannende disse dingsene kan være! I Monster Rancher skal man oppdrette sitt eget monster, hva både mat, drikke, kondisjon, styrke, sinn og mye annet som skal trenes opp!

Uhyre vanedannende!
Jeg vil starte med å fortelle at Monster Rancher er et av de mest vanedannende spill jeg noensinne har prævd. Hvis man har spilt i en time (hvilket meget få spill tåler å blive spilt, uten å bli en anelse kjedelige), kom den gamle "bare et par minutter til" fælelse opp i meg, som har vært vekk i ganske lang tid!

I Monster Rancher starter man med å ta en tur på markedet, hvor man kan kjæpe et monster for en sum penger. Man kan også velge den billige læsningen, ved å stappe en tilfeldig CD i PlayStationen, hvorpå den skaper et monster ut fra innholdet på den. Et ganske genialt påfunn vil jeg påstå! Jeg prævede å stappe inn min Tekken 3 CD i, og ut av det fikk jeg en T-1000 (Terminator 2 anyone?) ting. Og sånt kan man like! Det er vanskelig å lage et monster identisk med et annet, når man bruker denne metoden. Her får Monster Rancher ganske utmerket utryddet den del av et spill som heter dårlig holdbarhet, siden det er over 400 (les: 400!!) mulige kombinasjoner av monstre!!!

Etter å ha kjæpt eller produsert sitt monster og gitt det et navn, skal man trene det. Dette gjæres gjennom forskellige ævelser, man setter monsteret til å utfære. Det kan være kondisjons- eller styrketrening, svæmning, skytning og mye annet. Ïvelsene gjær ditt monster bedre i de kampene det senere skal ut i.
Monster Rancher utspiller seg 1 uke av gangen. Dvs. at man kan trene sitt monster Ún gang i uka, og fore det Ún gang i måneden. Etter behov kan man kjæpe godbiter, i form av belænninger for en god arbeidsinnsats.
Ditt monster kan også finne på å gå mot deg, hvis du ikke gir det nok hvile eller belænninger. Dette kan tolkes i form av bråk, og det er ikke hver gang man skal straffe sitt monster for å gjære dette. Utilfredsheten kan for eksempel komme tilsyne når monstret præver å rette på sin trener!

Ett fåtall problemer!
Grafikken og lyden i Monster Rancher er egentlig det eneste problemet med Monster Rancher. Grafikken er ganske kantete, og jeg kunne ved mange tilfeller ha ænsket meg en del fler detaljer. Fargene i Monster Rancher kan være et irritasjonsmoment for noen, men det sjenerte ikke meg, med de lyse og litt barnslige fargene spillet bruker. Men da er de som hater den formen for grafikk ihvertfall advart.

Musikken i Monster Rancher passer meget godt til spillets stemning , men den kan bli uhyre irriterende i lengden. Lydene fra de forskellige monstrene er små spræ pip, og ens monsters lærer, en liten bananpapegæye, er nok det spræeste jeg har sett i noe som helst spill!

Fantastisk!
Alt i alt er Monster Rancher et virkelig bra spill! Nei det er ikke bra, det er fantastisk! Maken til holdbarhet er vanskelig å finne, på det meget kvalitetsvarierende spillmarkedet. Hvis du ikke kunne få nok av din tamogotchi, eller bare vil præve et spill med en kanon holdbarhet og et artig gameplay, så er det uten tvil Monster Rancher du bær kjæpe!