Metroid: Zero Mission

Metroid er blitt en het potet igjen, etter noen år i dvale. Gjenforeningen med vår spreke dusørjeger har vært særdeles fornøyelig og Metroid: Zero Mission (MZM) er den nyeste perlen på snora. Spørsmålet er bare hvor fantastisk dette er?! Litt fantastisk, eller killer-mega-ultra fantastisk? Vi tester!

I fjor kom både Metroid Fusion til GBA og Prime til NGC, og begge er blitt nyklassikere. Før det hadde vi ikke hørt fra Samus Aran på nesten ti år! Super Metroid til SNESen i 1994, og før det igjen var det Metroid - Return of Samus til den gamle grå GameBoyen i -92. Det hele startet på NESen i 1986, og MZM er en remake av dette eventyret.

Vi er på planeten Zebes og du har fått i oppdrag å finne og eliminere Mother Brain og alle metroidene. I utgangspunktet en ganske lam historie. Finn og drep. Men hvis du tar deg tid til å lese prologen som står i manualen, vil du finne ut at det er mye mer ved dette eventyret enn spillet tilsier. Du blir viklet inn i et nett av rompirater, galaksens fellesråd, biologisk krigføring, og universets videre eksistens.

Metroid Fusion hadde for så vidt en bedre story enn det MZM forteller. Det betyr ikke at dette er en dårlig historie, men den har noen svake ledd. For eksempel fremdriften. På Fusion hadde du hele tiden kommunikasjon med en annen base via computer, og du ble fortalt hvor du skulle være til en hver tid. Relativt logisk. Her må du bli Morph-Ball i hånda på en Chozo-statue, og den vil plotte inn på kartet hvor du skal. Når du så er kommet deg dit, er det en ny statue som legger inn neste stopp. Jeg har litt problemer med å svelge den.

Gameplayet er likt både Fusion og Super Metroid, med noen få, små endringer. Morph-Ball launcher er en fiffig liten innretning som skyter deg av gårde når du ruller oppi. Det er fin avstand mellom hver power-up, som gir historien et fint driv. Akkurat passe til at du holder motet oppe. Ellers er det tatt et knippe power-ups fra tidligere Metroidspill. Resultatet er blitt en særdeles smakfull stuing.

Spillets bosser er dessverre en litt for enkel affære. Jeg mener det var fire av dem (skal ikke banne på det), og det var rett og slett en søndagstur i parken. På palmesøndag. Selv med begge henda på ryggen og bind for øya. Litt skuffende. Løsningen er bare å være rask i avtrekkeren.

Grafisk er det lite eller ingenting som er gjort siden Fusion, men det trengs jo for så vidt ikke heller. Cut-scenene er praktfulle og formidler historien og plottet glimrende. Store deler av Zebes er utrolig lik den vi kjenner fra originalen og etter besøket i Super Metroid. Likevel er det gjort et par nye vendinger, men ikke noe som påvirker historien i større grad. Musikken fra det originale Metroid har fått seg en velfortjent overhaling, og lager stemning og atmosfære på en måte som bare Nintendo kan.

Når du til sist har spilt deg gjennom MZM, og er midt i seiersdansen, kommer selve rosinen i pølsa! Du låser opp det originale NES Metroid! Så da er det bare å leve noen dager til i himmelen, for dette er moro! Spillet har masse annet skjult snadder å by på, og jeg er sikker på at jeg bare fikk åpna en brøkdel av dem. Flere gallerier med diverse Samus Aran concept art. Vi får til å med sett frøken Aran i frekk positur med lårkort skjørt og bar mage. Hey hey hey!! Det er moro for en liten gamer!

Spillet varer omtrent like lenge som Fusion. Jeg brukte fire og en halv time blank på første gjennomspilling. Det er riktignok litt snaut, men til gjengjeld er det fire og en halv time med pur lykke! Dette er plattform på sitt aller beste! Metroid: Zero Mission er et spill som uten tvil er verdt hver eneste krone. Om du er nykommer eller gammel Metroid-traver, dette spillet er et must for alle med en GBA! Men ble det litt fantastisk, eller killer-mega-ultra fantastisk? Fins det noe midt i mellom? Jeg sier super-turbo-fantastisk!

OBS! Spoiler på vei!Hvis du vil spare en overraskelse til du selv sitter og spiller, så hopp glatt over dette avsnittet. Til dere som fortsatt leser, this is a good one! Når du har gjort deg ferdig på planeten Zebes, og lagd kjøttfarse av Mother Brain, går planeten i selfdestruct-mode, og du må vekk i en fart! Her slutter eventyret i det originale Metriod. Men! I det du tar av fra planeten, får du noen ekle Space Pirates etter deg, og skipet blir skadeskutt. Samus tvinges til å nødlande i rompiratenes hovedbase. And get this; Her spiller du uten den tradisjonelle Power Suit`en! Du manøvrerer henne som et vanlig menneske, med en nødbluss-pistol! Nå får spillet en helt ny og totalt uventet innfallsvinkel. Nå er det stealth som gjelder, helt til du finner drakta di igjen. Så er det hevn... Oioioi, dette er gøy!