Metroid Prime

Metroid Prime er i salg fra 21. mars

I noe som minner om en evighet har Nintendo fans ventet på et nytt spill i Metroid serien. For mens Mario er Kyoto gigantens flaggskip og Zelda det sukkersøte kirsebæret som garantert selger millioner av eksemplarer, så er Metroid ryggraden. Det spillet som leverer brodden, overraskelsene og ikke minst en kvinnelig helt i Samus Arans skikkelse. Også er det jo spillet som for alvor skal trekke det kyniske og hardcore voksenpublikummet mot GameCubens mange digitale gleder.

Det var derfor heller ikke så rart at det runget bannskap, oppgittee sukk og evige forbannelser over Nintendo, når firmaet på Tokyo Game Show gjorde det klart at neste spill ville bli håndtert av en ny og ukjent amerikansk utvikler, kalt Retro Studios. I tillegg ble det avslørt at spillet ville gjennomgå et genreskifte fra plattform-action til den, for øyeblikket meget populære FPS genren. At tiden etter annonseringen var preget av uendelige forsinkelser, et firma på randen av konkurs og en erkjennelse av at prosjektet kanskje var en for stor munnfull allikevel, hjalp ikke på de mange bange anelsene.

Men et eller annet sted har Nintendo funnet det magiske støvet og svingt tryllestaven, for den ferdige utgave av Metroid Prime inneholder absolutt alt det som kjennetegner et virkelig blankpolert produkt. At Retro Studios samtidig får vist at de kan leke med både effekter, lyd og gameplay, uten å miste den opprinnelige gnisten, rettferdiggjør bare valget av utvikleren.

Selve spillet er heller ikke den FPS opplevelsen som noen kanskje hadde fryktet, men mer et FPS med plattform- og RPG tendenser. Det er kanskje for drøyt å kalle det for en ny genre, men spillet ender opp med å være like viktig for GameCube som Halo var for Xbox og Half-Life for PC. Det hele skytes i gang da Samus sendes inn i en skummel romstasjon. Her vikles hun inn i et større plot og et veld av slimete kryp. Når spilleren har beseiret spillets første boss, flys det videre mot den nærliggende planeten Tallon IV, hvor det er enda mer action i vente.

Det er her Nintendos overlegne spillforståelse skinner i gjennom. I stedet for å utstyre spilleren med samtlige våpen og items, så må disse finnes og plukkes opp, for deretter å brukes. Det er en struktur som er sett tusenvis av ganger før, og som er brukt spesielt mye i Nintendos mange spill, men det rokker ikke ved det faktum at det er meget givende. Fra det øyeblikket man blir i stand til å forvandle seg til en Morph Ball og dermed får adgang til de mer snevre områdene på planeten, til man får muligheten til å svinge seg med den berømte Hook Shot'en, er det snakk om spilløyeblikk som henger sammen på alle tenkelige måter. Dette krydres ytterligere kraftig med et stort arsenal av veldig forskjellige våpen, drakter og visors, noe som igjen åpner tidligere låste verdener.

Grafisk er det snakk om en tungvekter på GameCube. Alt fra lyskilder til partikkeleffekter og overflater emmer av rendyrket kunst og en sann hyllest til Gumpei Yokoi, seriens nå avdøde far. Alt avvikles glatt og med en forbausende høy detaljgrad, noe som vitner om maskinens store krefter. Lyden kommer man heller ikke utenom. I motsetning til andre spill som gjør bruk av enten etablerte kunstnere fra virkelighetens musikkscene eller store brusende symfoniorkestre, er all lyd og musikk laget i såkalt MIDI, av den legendariske lydsjongløren Kenji Yamamoto, og det er ingen tvil om at dette er noe av det beste fra hans side.

Eneste tilsyneladende problem kommer i form av styringen. Mens adskillige timers spill etterlater deg fornøyd, så er det ingen tvil om at de fleste spillere vil undre seg over at Samus Aran ikke styres med begge de analoge stikkene, men derimot bare med den ene. Dermed er ikke strafing mulig, uten bruk av lock-on, og evnen til å kikke opp eller ned begrenses kraftig. Dette kompliserer deler av spillet, hvor hårfine hopp fra plattform til plattform må mestres for å komme videre.

Metroid Prime ender allikevel opp som et utrolig gjennomført produkt, som helt i tråd med tidligere spill i serien, klarer å sjarmere, utfordre og forbause spilleren. Det er også, i likhet med Mario 64, et perfekt eksempel på at en spillserie trygt kan ta turen fra 2D til 3D uten å miste miste kontakten med røttene sine. Eier man en GameCube er Metroid Prime ganske enkelt en nødvendighet i samlingen, så enkelt er det.