Norsk
Gamereactor
forspill
Metal Gear Solid V: The Phantom Pain

Metal Gear Solid V: The Phantom Pain

Stemmen hans er kanskje ny, men resten av Snake er minst like rutinert som tidligere. Vi har fått en smakebit på det enorme Metal Gear Solid V: The Phantom Pain...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

La oss ta det viktigste først. I Metal Gear Solid V: The Phantom Pain kan du utstyre militærhelikoptret ditt med et høyttaleranlegg! Deretter kan du kalle det inn på slagmarken og lamme fiendene dine av frykt med en krigsmaskin som spiller David Bowie, A-ha og andre opplåsbare 80-talls slagere på full guffe. Genialt!

Sånn. Endelig fikk jeg sagt det.

For et par uker siden tok jeg turen til Konami sitt amerikanske hovedkvarter i Los Angeles, hvor utgiveren plasserte meg foran en TV, en kontroll og en Playstation 4 med en fullstendig spillbar utgave av Metal Gear Solid V: The Phantom Pain i plateskuffen. Over to dager fikk jeg spilt det i oppimot seksten timer med helt frie rammer, fra start til det som virket som ganske langt fra slutt. Anmeldelser kommer til å bli skrevet på tynnere grunnlag (ikke GR sin, selvsagt).

HQ
Dette er en annonse:

Tiden kom godt med. Etter den første timen kunne man kanskje ha trodd dette var et erketypisk Metal Gear, med lineær struktur og like mye film som spill. Men etter noen spennende, men litt klossete innledende faser, kommer man til et punkt der man tar farvel med trange korridorer en gang for alle og rir ut i et åpent Afghanistan. Fra nå av velger du selv hvor du går. Neste filmsekvens ser du ikke før om et par timer.

Jepp. Som i prologen Metal Gear Solid V: Ground Zeroes har du en iDroid, en liten walkietalkie som du kan bruke til å kommunisere med eller til å spille av musikk. Du kan også bruke den til å prosjektere et R2-D2-aktig hologram av et kart, og på dette lille kartet kan du finne deg et oppdrag, plassere en markør og belage deg på en lang ridetur.

Metal Gear Solid V: The Phantom PainMetal Gear Solid V: The Phantom Pain

Hvis turen blir for lang, kan det hende det finnes et annet oppdrag som er nærmere, og skulle du ikke ønske å begi deg ut på noe større eventyr, kan du sette kursen mot et sideoppdrag i stedet (det spillet kaller «Side OPS»). Hvis du derimot bare vil slå i hjel tid kan du simpelthen ri rundt, finne bortgjemte hemmeligheter eller ta over baser. Har du noensinne spilt et sandkassespill bør dette virke veldig kjent.

Dette er en annonse:

Metal Gear Solid V skiller seg i stedet ut ved å være et spill der du helst skal unngå fienden. Som alltid blir du utstyrt med det ypperste innen James Bond-aktig våpenteknologi, og har som mål å ikke bruke noe av det. Selve snikingen foregår mer eller mindre som det gjorde i Metal Gear Solid V: Ground Zeroes. Du speider etter fiender og markerer dem med kikkerten din før du lister deg på tå mot målet ditt. Forskjellen er at det er blitt mye mer omfattende, og mye morsommere.

Mens du kun hadde noen få våpen til din disposisjon i Ground Zeroes har du nå haugevis, og du kan bruke hva du vil når du vil. Du har snikskytterrifler, hagler, C4, varmesøkende missiler, pappesker, oppblåsbare Snake-dukker og Walkman. Dessuten har du en hest, en hund eller en annen medhjelper via det nye buddy-systemet, og et helikopter (det som kunne spille musikk) som kan gi deg skyss eller støttende ild, alt ettersom.

Metal Gear Solid V: The Phantom Pain

Så må man nesten nevne at spillet har en natt- og dagsyklus som betyr at nesten alle oppdrag kan utføres i bekmørke, der både du og fiendtlige soldater (men mest fienden) har redusert sikt. Alternativt kan du gå for dagslys, men da må du være obs på at det er lettere å bli oppdaget. Dessuten kan sandstormer inntreffe, som sørger for at hverken du eller dine motstandere kan se eller høre hva som skjer rett foran nesa deres.

Hele denne salaten av ulike variabler sørger for at oppdrag kan løses på veldig forskjellige måter. Det store spørsmålet er selvfølgelig hvorvidt du skal snike eller ikke snike, men for min del har jeg alltid, helt siden seriens inntog på Playstation 1, syntes at det er mest givende å snike. De mer interessante valgene er når på dagen du skal angripe (du kan ta deg en røykepause for å få tiden til å gå) og hvilke våpen du skal bruke.

Spillet er i sitt rette element når man er litt kreativ og tar noen sjanser. Hvorfor ikke sette en oppblåsbar kopi av deg selv midt i veien og se hva som skjer når en fiendtlig konvoi kjører bort til den? Kanskje stopper de opp og gir deg tid til å skyte sjåføren gjennom frontruta? Kanskje får de panikk og setter klampen i bånn. Det er utrolig gøy å legge små planer og se hvordan vaktpatruljene reagere, og man føler seg aldri så stolt som når man består et oppdrag med toppkarakter (som man får av et litt uforutsigbart rangeringssystem).

HQ

Den nye friheten har dog sin pris. Mens tidligere Metal Gear spill har vært usedvanlig polerte, nesten feilfrie, støtte jeg på en god del feil og rare bugs i Metal Gear Solid V. Noen av feilene var faktisk ganske irriterende. Nå er spillet selvfølgelig ikke i butikkhyllene før i høst, så det kan tenkes at jeg er litt streng, men etter min erfaring er det begrenset hvor mye av den slags som rettes opp i løpet av de siste månedene. Det skal tross alt godt gjøres å finkjemme virtuelle arealer på størrelse med de som er i dette spillet.

Slik som ofte er tilfellet for Metal Gear, skinner heller ikke spillet på samme måte når du først har blitt oppdaget. Fiendtlige soldater tåler i overkant mange kuler når man peprer dem med maskingeværet, og jeg savner umiddelbart følelsen av å ligge i skyggene og felle dem med en velplassert bedøvelsespil til hodet. Selv med et Ratchet and Clank-aktig arsenal, klarer Snake heller ikke denne gang å gjøre Metal Gear Solid til et spesielt bra skytespill. Her er det spionasjearbeid som gjelder.

Metal Gear Solid V: The Phantom PainMetal Gear Solid V: The Phantom Pain

Allikevel er Metal Gear Solid V: The Phantom Pain en usedvanlig allsidig opplevelse. Mellom all snikingen, kan du reise hjem til «Mother Base», slik du kunne i Metal Gear Solid: Peace Walker. Du kan også rekruttere (les: kidnappe) soldater til denne basen, og sette dem til en av følgende poster:

• R&D: Utvikle nye våpen og oppgraderinger.
• Baseutvikling: Utviding av basen.
• Support: Hjelpe Snake på slagmarken.
• Intel: Samle informasjon Snake kan bruke på slagmarken.
• Kamp: Sende dem på oppdrag for å sanke penger.
• Dyrepass: Sette dem til å passe på dyr du redder fra slagmarken.
• Kasjotten: For de mest motvillige soldatene.

I motsetning til Metal Gear Solid: Peace Walker er basen nå et eget spillområde, der du kan dusje, øve på treffsikkerheten eller møte dine underordnede, og herse med dem.

Som du kanskje skjønner var det nok å ta tak i på de timene jeg fikk med spillet, men selv om det ikke ble tid til alt, fikk jeg presset inn usedvanlig mange minneverdige øyeblikk. Foruten et av de tøffeste bossoppgjørene i noe spill noensinne, var det nok av spesielle og uventede hendelser. Som når man oppdager at de nedrevede høyspentledningene som ligger i vanndammen du nettopp tråkket i faktisk kan ta livet av deg, eller når du møter en gedigen brunbjørn midt i skogen, fester den til en luftballong, og sender den til mother base. Gode stunder.

Metal Gear Solid er kanskje blitt mer repeterende, slik som Just Cause, Asasassin's Creed eller andre, typisk vestlige spill. Det finnes områder som brukes på nytt til flere forskjellige oppdrag, oppdragstyper som brukes på flere steder, og vi vil sannsynligvis få en hel del nedlastbart innhold (det finnes i alle fall et menyvalg for å koble til Playstation Store). Likevel er spillet proppet med variert innhold, en interessant story og rare og bisarre hendelser. Det er fortsatt Metal Gear Solid, og det er fortsatt genial underholdning.

Metal Gear Solid V: The Phantom PainMetal Gear Solid V: The Phantom Pain
HQ
Metal Gear Solid V: The Phantom PainMetal Gear Solid V: The Phantom PainMetal Gear Solid V: The Phantom Pain

Relaterte tekster

6
Konami gjør det bedre enn på lenge

Konami gjør det bedre enn på lenge

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Konami skuffet veldig mange og fikk en del kritikk da de sa at selskapet ville begynne å fokusere mindre på videospill, og heller ha et større fokus på de andre tingene...



Loading next content