Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Order: 1886

Skrevet av: furu   2015-02-27

Ja, det er kort, men hva med innholdet?

Utviklerstudioet Ready at Dawn er nok ganske ukjent for mange siden de kun har stått bak fem spill, hvor to av dem er, såkalte porter, videreføring av et spill til en annen spillplattform. De tre originale spillene, Daxter, God of War: Chains of Olympus og God of War: Ghost of Sparta, er alle sidehistorier til allerede kjente spillserier. Alle fem ble godt mottatt av både anmeldere og spillere verden over så mange ble nysgjerrige da de så den første traileren til deres første forsøk på en helt ny spillserie, The Order: 1886. Kunne et av Sonys mindre utviklerstudio, som i tillegg var mest kjent for PlayStation Portable-spill, sette standarden for PlayStation 4-eksklusive spill eller de nye konsollene generelt?

Riddere vs. varulver

Du befinner deg i en alternativ versjon av London i 1886, og kontrollerer Grayson, bedre kjent som Sir Galahad. Han er en ridder av det vi kjenner som Kong Arthurs runde bord. Ordenen har eksistert i flere århundre, og har som hovedoppgave å bekjempe mennesker som har mutert til varulvlignende skapninger kalt lycan-er. Når jeg skriver at ordenen har kjempet mot disse skapningene i århundrer mener jeg at enkelte av medlemmene faktisk har kjempet så lenge. De har nemlig utviklet en slags eliksir kalt Blackwater som helbreder sår og bremser alderdom. Vi får ikke vite så mye mer om eliksiren, men det hintes ofte til at den svarte drikken ikke bare har positive effekter siden ridderene ofte vegrer seg mot å drikke av flasken rundt halsen selv i livstruende situasjoner. Og det er her spillets historie har både positive og negative sider. Ready at Dawn har skapt et ganske interessant grunnlag som jeg personlig ønsker å vite mer om. Da er det bare så synd at få spørsmål faktisk blir fullstendig besvart, mens historien i stedet fokuserer på grunnleggende detaljer som vil utforskes i planlagte oppfølgere.

Forholdet mellom de fire ridderene utforskes i liten grad, men det er tydelig at tre av dem har jobbet sammen i mange år. Blant annet har Galahad og den kvinnelige ridderen, Lady Igraine, en slags flørtendee tone overfor hverandre, men det er allikevel tydelig at de ikke har planer om å gå lengre enn det. De har tilsynelatende en bakgrunnshistorie som har gjort dette klart for begge to. Slik gis det rom for oss som spillere å skape vår egen versjon av historien. Som mange andre elementer ved spillet vil dette være polariserende blant spillerne. Noen vil like det, mens andre vil mislike det. Personlig synes jeg det fungerer greit nok selv om jeg gjerne skulle sett bakgrunnshistorien blitt utforsket litt mer.

Det er dog her lengden til The Order: 1886 nok vil være et problem for mange. Når rulleteksten går over skjermen vil de fleste sitte igjen med mange spørsmål rundt både historien og spilluniverset. Ready at Dawn har uten tvil planlagt at dette skal bli en spillserie, og har i den sammenheng inngått en rekke kompromisser. Tempoet i historien varierer kraftig siden de ønsker å både fortelle litt om selve universet vi befinner oss i, samtidig som de ønsker å levere en tilfredstillende avslutning på eventyret ridderene er ute på i 1886. Å oppnå dette i løpet av de 6-7 timene de fleste vil bruke på historien har blitt for vanskelig. Dette skyldes til en viss grad forholdet mellom filmsekvenser og spillsekvenser, men også hvordan spenningsnivået ikke har en jevn økning, men i stedet går som en berg- og dalbane.

Kompromiss gir mulighet for fantastisk presentasjon

Det første som slår meg fra første sekund er at spillet faktisk ser så bra ut som trailerene har gitt uttrykk for. The Order: 1886 setter helt klart standarden for hvordan spill på den nye generasjonen av konsoller både ser og høres ut. Ansiktsanimasjoner, tekstilfysikken og lyssettingen er alle helt fantastiske, og vil helt klart kunne forveksles med virkeligheten. Om det er at hver minste rynke i Galahads munnvike kommer til syne når han snakker, eller at fiendenes armer flerres opp om en eksplosjon er nærme nok slutter aldri The Order å levere akkurat det man har håpet PlayStation 4 ville kun gi mulighet for.

Alt dette er pakket inn i det nokså uvanlige 2.40:1-bildeformatet. Dette betyr at det til enhver tid vil være svarte områder på nedre og øvre del av skjermen. Ready at Dawn hevder dette er gjort for å øke den filmatiske følelsen de har ønsket å skape, og som en ekstra bonus gir det jo rom for enda høyere detaljegrad siden det er et mindre område som må fylles. Enkelte kan nok se på dette valget som negativt siden det i noen tilfeller kan virke forstyrrende. Blant annet kunne jeg i noen tilfeller ikke se fiender som befant seg under karakteren min siden jeg ikke kunne se over dekningen jeg befant meg bak. De har dog lyktes med å fremheve den filmatiske følelsen på denne måten, og siden det sjelden var et problem i hektiske situasjoner er det ikke et stort minus.

Lydmessig byr spillet heller ikke på nevneverdige kompromisser. Musikken, med sine mørke symfoniske toner, passer utmerket til situasjonene du befinner deg i. Personer som har sett Downey Jones Jr. sine Sherlock Holmes-filmer vil nikke anerkjennende til følelsen lydsporet ønsker å vekke. Når stemmeskuespillet samtidig er noe av det beste undertegnede har hørt skapes virkelig den filmatiske følelsen utviklerne har ønsket å skape. Hver stemme passer den enkelte karakter helt utmerket, og man kan nærmest høre at Galahad og gjengen har kjempet denne kampen i flerfoldige år.

Spill eller film?

At spillet er grafisk imponerende har vi dog visst i lang tid, og det største spørsmålet har i stedet vært om det kan underholde på innholdssiden også. Svaret på dette spørsmålet vil variere enormt fra person til person. Ready at Dawn har alltid sagt de ønsket å fokusere på en filmatisk opplevelse med interessante karakterer og spennende univers. For å oppnå dette har de valgt å gjøre mange av de samme valgene andre utviklere som fokuserer på disse områdene har gjort. Her snakker vi en overflod av såkalte Quick Time Events (Q.T.E.) hvor det eneste du gjør for å kontrollere karakteren din er å trykke på bestemte knapper når spillet ber deg gjøre det. Disse sekvensene ser fantastiske ut når du gjør dem, men vil nok legge en demper på opplevelsen for mange siden man ikke har den fulle kontrollen over karakteren sin lengre. Har du dog spillt spill som Heavy Rain, Beyond Two Souls, eller noen av Telltale Games sine spill og likt disse vil du ikke ha noe imot The Orders løsning heller.

Er du ikke en tilhenger av spillmekanikkene i spillene jeg nevnte over trenger du dog ikke være helt fortvilet. For selv om en stor del av spillet er filmsekvenser og Q.T.E.-seksjoner er det tross alt et tredjepersons skytespill det er snakk om. På dette området innoverer The Order: 1886 ikke på noe som helst måte. Ja, du har noen underholdende våpen å leke deg med, som et strøm-gevær og våpen som skyter ut gass du kan antenne med sekundær-modusen, men utenom dette snakker vi mekanikker vi har sett siden Gears of War i 2006. Her snakker vi for det meste å holde seg bak dekning, og titte ut i ny og ne for å skyte mot relativt klassiske fiendetyper. Det skal dog nevnes at dekningssystemet føles litt utdatert. Du kan nemlig ikke bevege deg sømløst til et nytt område like foran deg, men kun sidelengs når du er i dekning. Ønsker du å bevege deg til et område nærmere fienden vil Galahad reise seg opp midt i skuddveksling, og du må deretter løpe klumsete frem til dekningen selv. At de ikke har hentet inspirasjon fra spill som Mass Effect 3, Splinter Cell: Blacklist eller andre spill med bedre dekningssystem er virkelig synd.

Heldigvis blir ikke dette et så stort problem siden banedesignet er meget restriktivt. Du får sjelden lov til å bevege deg mer enn 20 meter utenfor det området spillet ønsker du skal gå. Er du glad i utforskning er altså ikke dette et spill for deg. Til og med spillets samleobjekter og underholdende easter eggs er ofte "gjemt" like foran nesen din. Du får altså ikke mye gjenspillingsverdi for pengene, siden hver gjennomspilling vil føles ganske lik.

Selv om spillet ikke innoverer spillmekanisk er skytefølelsen god nok til å underholde. Fiendene reagerer realistisk på hver kule, flamme, støt eller lufttrykk som treffer dem, og de ulike fiendetypene er stort sett ikke alt for dumme. Derfor er det litt synd at disse sekvensene ofte er ekstremt korte, og blir avbrutt av film- eller Q.T.E.-sekvenser. For selv om det som sagt kanskje ikke blir et stort problem for mange føles det hele litt oppdelt når du befinner deg i skuddvekslinger i rundt ett minutt, som så glir rett inn i en filmsekvens, for så å kunne gå rett fram i 5 sekunder og så se en ny filmsekvens. Er du av typen som mener at spill skal være interaktive til nærmest enhver tid er nok ikke The Order: 1886 noe for deg.

Konklusjon

Om jeg skal beskrive The Order:1886 med ett ord vil det være polariserende, eller motstående om du vil. Dette er helt klart et spill enkelte vil elske, mens andre vil hate det. Ready at Dawns ønske om å skape en filmatisk opplevelse har gjort spillet til en slags blanding av Uncharted-serien og Telltale Games sine spillserier. Under store deler av spillet vil du enten sitte avslappet med kontrollen på fanget, eller trykke på en enkelt knapp i ny og ne. Og selv om historien ikke har en særlig tilfredstillende avslutning er reisen til målet både interessant og gripende, mye takket være fantastisk stemmeskuespill og animasjoner.

De gangene du må sitte med kontrollen i armene befinner du deg i nokså kjente skytesekvenser med fokus på særegne våpen og dekningsild. Hadde det ikke vært for den fantastiske presentasjonen hadde vi altså snakket om et spill som nok ville gått i glemmeboken ganske raskt, men takket være et interessant univers og fantastisk presentasjon er det i alle fall verd en vurdering. Spørsmålet du bør stille deg først er bare om du er villig til å betale for et under gjennomsnittet interaktivt spill med fantastisk grafikk og ordinære skytesekvenser. Personlig er jeg i alle fall spent på å se hva de kan få til med en oppfølger om de tar til seg tilbakemeldingene de kommer til å få om dette.

Samlet karakter: 7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10