Super Mario 3D Land

Ingen spillfigur er like synonym med gamer kultur som gode gamle Mario. Han har vært tilstede helt siden 80 tallet og har vært i over 260 spill, hvor mange har blitt utgitt og gjenutgitt utallige ganger. For meg var han alltid konkurrenten til min kjære Sonic, men det er umulig å benekte akkurat hvor overlegen Mario er når det kommer til popularitet.

Hver gang jeg går til innkjøp av en Nintendo konsoll er det to spillserier som er obligatoriske; The Legend of Zelda og Super Mario. Jeg ble meget imponert av TLoZ: A Link Between Worlds som fulgte med når jeg kjøpte 3DS, Og etter en kjapp tur innom Resident Evil: Revelations er det nå endelig Marios tur.

Super Mario 3D Land er det første eksklusive Mario spillet til Nintendo's håndholdte 3DS. Nok en gang har Princess Peach (Toadstool?) blitt kidnappet av Bowser og det er opp til Mario å redde henne. Anita Sarkeesian er kanskje ikke spesielt begeistret for at Nintendo fortsatt faller tilbake på denne historien, men den funker for meg. Historien i Mario spill fungerer bare som bakteppe for glimrende sammensatt spillmekanikk, og Nintendo skuffer ikke i den avdelingen denne gangen heller.

Det som gjør Super Mario 3D Land unikt fra tidligere spill (men forble ikke så unikt at da de replikerte det i oppfølgeren Super Mario 3D World til Wii U) er at det kombinerer element fra tradisjonelle 2D Mario spill med elementer fra Mario spillene som er satt i 3D verdener, spill som Super Mario 64, Sunshine og Galaxy. Her finner man lineære baner slik man helst finner i 2D spillene, men som likevel tillater litt av den samme utforskingen som finnes i 3D spillene.

For å illustrere dette kan jeg forklare det slik: Hver bane har et start punkt og et mål flagg. Hvordan du når dette flagget er opp til deg selv så lenge du gjør det innenfor tidsfristen. Plassert utover nivåene er det 3 stjerner som man gjerne må lete litt ekstra etter, og dermed oppdager man hvordan man kan traversere nivået på en litt annen måte enn det som først virket som den opplagte måten å gå.

Måten nivåene er designet passer bra for en håndholdt opplevelse, og at design filosofien har vært å kombinere 2D og 3D elementer skinner godt igjennom. Men jeg savner litt de store nivåene fra Super Mario 64, hvor man hadde en rekke oppgaver man skulle utføre, og ingen tidsfrist. Det dukker også opp en problem når det kommer til styringen av den lille italienske rørleggeren. Kontrolleren er nemlig svært lik den man finner i Super Mario 64, men Mario mangler enkelte evner han hadde der, som gjør at det blir en slags dissonans mellom det man forventer skal skje, og det som faktisk skjer. Her snakker jeg hovedsakelig om tre-hopp-komboen, stupene og saltoene.

Mario har derimot fått noen nye evner som f.eks ett angrep hvor han ruller for å knuse bokser/murstein fra siden, og en kombinasjon av rulling og hopping som kan brukes til å dekke større distanse en hva et vanlig hopp gjør. Sammen gjør de en god jobb i å veie opp for det som mangler, men dissonansen oppstår med jevne mellomrom.

I likhet med tidligere spill finnes det en rekke power-ups som gjør livet til Mario litt enklere. Vi har tradisjonelle ting som Super Soppen, Flamme blomsten og Stjernen. Men også to versjoner av Tanooki drakten, Boomerang blomsten og Propell boksen etc. dukker opp. Alle er nyttige og underholdende på sine egne måter. Men jeg er ikke spesielt begeistret for måten de har valgt å dumme ned spillet på med å gi de som sliter med å komme seg gjennom nivåene en klar fordel i form av Super Tanooki drakten, som dukker opp etter 5 mislykkede forsøk på å komme seg gjennom nivåene. Ei heller "Win" gjenstanden P-Wing, som automatisk frakter spilleren direkte til mål etter 10 mislykkede forsøk.

Super Mario spillene har alltid vært utfordrende, og at Nintendo med dette "dummer ned" spillet for de som ellers hadde måtte jobbe med å bli bedre i spillet, syntes jeg ikke er noe særlig. Spesielt ettersom dette tilsynelatende blir gjort uten at spilleren taper noe på det.

Med Super Mario 3D Land beviser Nintendo at friske og nye Mario opplevelser ikke dør ut med det første. Nintendo's evne til å spille på nostalgien men likevel tilby noe nytt er enestående i bransjen og Super Mario 3D Land er en "must have" for 3DS eiere. Det er trender her jeg ikke er særlig begeistret over, men ikke noe som trekker fra den helhetlige opplevelsen.