Mysims

Jeg har en tilståelse jeg må komme med før jeg fortsetter med denne anmeldelsen. Jeg har aldri forstått helt hvordan The Sims til PC og senere til bl.a. Playstation kunne bli den suksessen den er. Greit nok, det er gøy å bygge hus og styre på med interiør. Men selve spillet der man lever et liv med å stresse med renhold, rekke jobben og andre ting faller ikke i min smak. Føler at jeg har nok med mitt eget hus å vaske om jeg ikke også skal gjøre det når jeg kobler av.

Derfor er det med en smule skepsis jeg setter meg ned med dette og den varer i hele 2 minutter før den forsvinner helt. Her har det skjedd store endringer.

Den største endringen er grafikken. Fra å prøve å se så virkelighetsnær ut som mulig, er nå simene søte små manga-inspirerte figurer som leker seg på skjermen.

Heldigvis stopper det ikke der. For her har EA gjort noe nytt.

Du får jobben som en slags byggemester og du skal bygge hus og lage møbler som de andre simene ønsker seg for å få byen til å vokse. Dette gjør du med å samle "essenser" som du skal bruke som en slags maling for at simene skal like det møbelet du lager. Forvirret? Neida, det er forbausende lett. La meg ta et eksempel:

Du har truffet en gother som gjerne vil flytte inn i byen din. Du bygger huset rimelig raskt med blokker som ligner mer på legoklosser enn noe annet, men han er ikke helt fornøyd. Han vil gjerne ha noen møbler og aller helst vil han ha ei seng. Du blir gitt et oppdrag der du skal bygge ei seng og den skal ha for eksempel 6 essenser spøkelse og 3 torner. Det er nå det geniale begynner. Du må inn i verkstedet ditt for å bygge denne senga. Og dette gjør du med å følge en blueprint som du får frem ved å velge oppdraget. Denne ser ut som ei seng, og det går ofte snart å følge oppskriften... hvis du velger å følge oppskriften vel og merke. For det er her det geniale med The Sims begynner. Du kan rett og slett la fantasien råde så lenge du husker å beholde enkelte grunnregler. I dette tilfellet selve madrassområdet. Ellers kan du ta helt av og lage senger som ligner hodeskaller, eller andre finurlige ideer. Det fine er at det er kun fantasien din som stopper deg i hvordan dine møbler skal se ut og hvilke byggeklosser du har tilgjengelige.
Når du er ferdig med mesterverket må du "male" senga med essensene som kreves og det kan kreve litt arbeid. I aller beste innsamlingstil må du riste trær, grave i bakken og utforske grotter for å finne de rette essensene som du trenger. Det er et fint avbrekk fra byggingen og gjør at spillet ikke virker monotont og kjedelig.

Simene er stort sett fornøyde når du hjelper dem og de krever lite bearbeiding utenfor byggingen. Du må ikke sende de brev eller besøke disse for å holde vennskapet med like, noe jeg finner meget befriende.

The Sims er et bra spill, dessverre er det en ting som driver meg til vannvidd mens jeg spiller det. Merket ikke så mye til det i starten men når jeg begynte å få litt folk inn i byen gikk det ikke an å ikke reagere på dette. For er det noe jeg blir lei av så er det loadingskjermen som dukker opp hele tiden. Går du inn i et hus, loading. Går du ut av et hus, loading. Går du til en annen del av byen, loading. Hadde det ikke bare vart i en liten evighet også, kunne man ha bevart vettet ei stund. Men når man føler at man venter mer enn man får spille blir man irritert. Da hjelper det ikke uansett hvor gøy det er ellers.

The sims er supert for den ufattelige tålmodige, men for andre utålmodige sjeler som meg selv gir jeg det en 7/10. Det er synd at dårlige algoritmer skal ødelegge så mye for et spill. For utenom enorm lang innlastningstid er det et flott spill.