Dark Souls II

Så var det gjennomført. Oppfølgeren til spillet som ikke bare ble mitt favorittspill i 2011, men lett gled inn på listen over all-time favoritter.
Jeg har aldri likt vanskelige spill, så det er fremdeles overraskende hvordan det fikk meg til å hele tiden fortsette fremover, på tross av den absurde vanskelighetsgraden.
Jeg har også gang på gang gått tilbake, kun for å se på designet og høre den fantastiske musikken. For det var et prima eksempel på "Ingen over, ingen ved siden" på flere punkter.

Men så kommer spørsmålene da. Klarte oppfølgeren å leve opp til en fantastisk forgjenger? Ga det de samme effektene underveis? Vil dette spillet få plass på den samme topplisten?

Dark Souls 2, starter med en cut-scene som forteller deg litt om hva som foregår, men også akkurat så lite at du fremdeles er ganske blank når spillet starter.
Opplæringsdelen er ikke fullt så obligatorisk som i det første spillet. Du kan gå rundt å utforske litt for å bli vandt til kontrollene, eller du kan løpe rett til utgangen og virkelig starte eventyret. Det er i alt en langt lettere start enn i forgjengeren.
Dette er nok et valg From gjorde både for at ferske spillere ikke skal bli sittende fast i begynnelsen av spillet, og fordi det vil gå fortere å lage en helt ny karakter for de som liker PvP, eller bare vil begynne fra null igjen.

Man kommer raskt til det som vil fungere som et hub-område i spillet. Her kan man føle seg noenlunde trygg, uansett hvilke farer som lurer på de mange veiene som leder ut i verden. Noen av de mer vennlige figurene du møter underveis vil, etter flere samtaler, flytte til dette området.
Du kan da få muligheten til å kjøpe f.eks. nye våpen, drakter eller sårt trengte items.
Fra det øyeblikket du har funnet bonfire nummer to, får du muligheten til å bruke et fast-travel system. Og med mengder av bonfires spredt rundt i verden, kan man flytte seg hit og dit når som helst, enten for å slippe unna fare, eller besøke gamle områder for å finne hemmeligheter.
Disse bålene kan også oppgraderes for å respawne fiender og bosser og gjøre dem sterkere, men pass på, for når de er oppgradert så er de det for godt.

Men disse spillene handler jo omtrent om å dø, og du vil (antakelig) ikke dø før du velger å forlate det som er trygt, til fordel for en av mange veier ut i det ukjente.
I begynnelsen er det tre mulige veier å gå, og den du velger vil ha mye å si for opplevelsen av spillet de første timene.
Den ene veien byr ikke på så mye utfordring i begynnelsen, men vanskelighetsgraden øker gradvis jo lenger du kommer.
Den andre veien har en mer brutal åpning, men hvis du kommer deg gjennom og får med alt, så vil du ha en enklere opplevelse av store deler av spillet, fordi du blir sterkere i et raskere tempo.
Den tredje veien vil, uten riktig planlegging, lede deg rett i døden. Om du dog skulle være så heldig å klare å følge denne veien videre, så kommer du til et av spillets kjipeste områder.
Når du så har valgt en rute, fortsetter spillet i kjent stil.
Alt hater deg og du får sjelden pustepauser før du er det eneste som lever.

Fra eventyrets start vil du dø, møte hauger av forskjellige fiender, dø, se mange enormt varierte områder, dø, treffe vennlige karakterer som kan gjøre livet lettere, dø, og selvfølgelig stå foran en hær av bosser, den ene større, sterkere eller mer grotesk enn den andre.
Nevnte jeg at du kommer til å dø?

Førsteinntrykket mitt av spillet, var at det føltes mye enklere enn forgjengeren, og på flere måter er det enklere, fordi det skal være mer tilgjengelig for "nybegynneren".
Men det skal også sies at jeg har spilt enormt mye Dark Souls siden 2011, så kontroller og spillmekanikker har grodd fast og jeg vet at disse spillene ikke er til å stole på.
Jeg hadde også valgt rute nummer to fra start, så figuren min ble raskt overpowered, og slik føltes det egentlig ganske lenge.
Det var først rundt halvveis ut i spillet at jeg begynte å føle på utfordringen igjen, slik jeg gjorde i det første spillet.
Det var først da jeg begynte å dø gjentatte ganger.
Ikke bare er fiender og bosser betydelig sterkere, men områdene i seg selv, er virkelig ikke interessert i besøkende.

Når jeg sto foran døren til siste boss, hadde jeg klokket ca 40 timer. Det var fremdeles masse jeg ikke hadde sett og gjort, og jeg hadde spilt frakoblet hele tiden, så ingen tid var viet til PvP eller co-op. Man kan derfor uten problemer tyne enda flere timer ut av en enkel gjennomspilling.
Som tidligere kan man straks gå løs på New Game+, hvor vanskelighetsgraden gjør et betydelig hopp og fiender får mer liv og gjør mer skade, men man får også tilgang på mer innhold.
Noen fiender blir også stokket om, og det er flere av dem.
Om du ikke ble overrasket, eller stresset i første gjennomspilling, så vil du bli det her.

Grafikken i spillet er fin, men ikke det beste vi har sett på forrige generasjons konsoller. For meg personlig holder det dog i massevis.
Jeg har lest at grafikken ble nedgradert for at spillet skulle kjøre bedre, og det syns jeg er helt ålreit, for min opplevelse var 100% feilfri. Noe jeg ikke kan si om forgjengeren.

Noe av det jeg var mest spent på var monsterdesignet, ettersom designet i det første spillet er noe av det absolutt kuleste jeg har sett i spill.
Jeg må dog si meg litt skuffet denne gangen, for det virker ikke som de slapp fantasien løs på samme måte.
Mye er resirkulert og det var for mange menneskelignende figurer. Jeg skulle gjerne sett flere groteske skapninger (selvom spillet såvisst har en del av dem).
De fleste bossene er heller ikke like minneverdige som de i det første. Mange har rett og slett et kjedelig design.

Musikken hadde jeg tenkt til å gi minus for. Fordi jeg ikke følte den var like episk, eller tilstedeværende som i det første spillet. Men etter å ha hørt på soundtracket som fulgte med i noen timer, så må jeg si at jeg tok feil.
Jeg var nok bare for opptatt med å ikke dø til å virkelig legge merke til den, for her er det veldig mye bra.

Alt i alt er det en kjent Souls opplevelse. Noen av endringene gjør at det føles lettere i begynnelsen, og det er det også.
Men når utfordringen griper tak, så skal det litt til før den slipper igjen. Og er det ikke vanskelig nok, så har From gitt oss muligheten til å gradvis gjøre det så mye vanskeligere at det til slutt vil bli nærmest umulig å gjøre noe som helst.
Grafikk, design og musikk er ikke superfantastisk, men treffer likevel godt over gjennomsnittet. Og der de er bra, er det virkelig bra.
Usikker på om det er et bedre spill enn forgjengeren, men jeg hadde enorme forventninger og det leverte i massevis, så det er uten tvil et veldig, veldig solid spill.

Kommer definitivt til å bli mange nye gjennomspillinger, for denne serien og universet, går jeg ikke lei.

+ Valgfri tutorial, bedre fast-travel system, du kan tømme områder helt for fiender, enormt varierte områder.

- Litt skuffende design