Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Spelunky

I en verden hvor spillene blir mer og mer cinematiske og historiedrevet, er det ofte indie-utviklerne som står for den "gammeldagse" spillopplevelsen. Da spillene var vanskelige, utilgivelige og i to dimensjoner. Spelunky er et av disse spillene.

Spelunky på PS3 og Vita (som er versjonene som blir anmeldt her) er en remake av PC-spillet med samme navn som ble utgitt i 2008. Det er en 2D platformer med randomiserte leveler, slik at det føles annerledes hver gang du spiller. Du kontrollerer en eventyrer (som minner om Indiana Jones) som er på utkikk etter hemmelige skatter. Det er fire ulike verdener med fire leveler hver. Hver verden har sin egen setting, feller og fiender. Målet er å komme seg levende gjennom alle levelene, noe som er lettere sagt enn gjort.

Det første du kommer til å legge merke til når du begynner å spille, er hvor utrolig vanskelig det er. Du kommer til å dø, dø, dø, og dø på den første levelen før du begynner å få taket på det. Vanskelighetsgraden er høy, men mesteparten av tiden er den rettferdig. Med andre ord er det som oftest din skyld hvis du dør. Dessverre finnes det enkelte hendelser hvor dødsfallene er urettferdige. Når du blir truffet av fiender blir du paralysert for en liten stund. Denne perioden varierer avhengig av hvilke fiender som skader deg. Tiden det tar før du slutter å være paralysert er for lang. Noen ganger kan du bli truffet, falle ned mens du er paralysert, for så å bli truffet en ny fiende eller lande på pigger. I et spill som Spelunky er slike ting ekstra frustrerende.

Selv om frustrasjonen kan være stor, er spillet så avhengighetsskapende at du vil fortsette å spille. Grunnen til at det er så avhengighetsskapende er at du gjør det bedre for hver gang. Siden levelene aldri er de samme, føles det friskt og nytt for hver gang du starter på nytt. Det er også utrolig tilfredsstillende å endelig komme til en ny verden eller level.

De eneste våpnene du starter med er en pisk, noen bomber og noen tau. I levelene er det gjemt gull, juveler og andre skatter som skaffer deg penger, og disse pengene er viktige å skaffe seg. Enkelte leveler inneholder en butikk med en salgsmann. Der kan man kjøpe alt fra bomber og tau, til kapper, hagler, jet-packs og lignende. Derfor er det så tilfredsstillende å finne skatter, fordi tingene man kan kjøpe vil bli nødvendige senere. Det får deg også til å tenke på om du skal bruke ressursene dine for å skaffe penger, slik at du kan kjøpe nye ressurser.

Interaktivt. Det er et ord som beskriver Spelunky bra. Du kan plukke opp stort sett alt som befinner seg på bakken. Mus, stein, krukker, fiender og jomfruer (!) kan tas med og bli kastet som et våpen eller som en utløser til en felle. Det er veldige lite restriksjoner i spillet. Har du lyst til å drepe salgsmannen i butikken? Du kan gjøre det (selv om det er lettere sagt enn gjort). Har du lyst til å sprenge alteret? Du kan gjøre det også. Lysten til å utforske og oppdage er den største drivkraften i spillet. Selv etter alle de utallige timene jeg har brukt på å spille dette spillet, er det fremdeles mye å oppdage. Jeg vil ikke avsløre noe, men det finnes hemmelige leveler, karakterer, items osv.

Musikken i Spelunky består for det meste av enkle melodier som er inspirert av gamle platformere. Melodiene er catchy og lette å høre på. Lydeffektene er skarpe og høres naturlige ut. Spelunky har en grafikkstil som minner litt om andre indie-platformere, som for eksempel "Ducktales Remastered" og "Rogue Legacy". Det er lite å si på grafikken. Den ser bra ut.

Spelunky er ikke et spill man trenger å spille alene. Det er både online og offline multiplayer med opptil 4 spillere. Du kan til og med spille på Vita sammen med kompisen som spiller på PS3. Dessverre finnes det noen problemer med denne multiplayeren. Spiller man lokal multiplayer på PS3 har man bare en skjerm som må deles med to til fire spillere. Det betyr at kameraet er fiksert på én spiller, og resten må bare følge han. Det ødelegger litt av den spennende utforskningen. Spiller man sammen med noen på nettet har man en skjerm hver, noe som fungerer mye bedre. Jeg opplevde en del lag da jeg spilte Vita/PS3 multiplayer, mens det funket veldig bra mellom Vita/Vita.

Alt i alt er Spelunky et utrolig morsomt spill med få feil. Mulitplayer-delen og enkelte spillmekanismer er kanskje ikke helt perfekte, men spillet er tilfredsstillende, avhengighetsskapende, interaktivt og vanskelig på den gode måten. Grafikken er ren og pen, og musikken er inspirert av gamle platformere. Så i en verden hvor spill blir mer og mer cinematiske og historiedrevet, er jeg glad det fortsatt finnes spill som Spelunky.

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10