Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Legend of Zelda: A Link Between Worlds

Skrevet av: Fenzr   2014-01-14

Link utforsker den mørke verden...

Da A Link Between Worlds ble annonsert på Nintendo Direct i April 2013, ble jeg, i likhet med en utelukkende stor brorpart av likesinnede The Legend of Zelda-fans, overrasket. Ryktene hadde spredd seg som ild i tørt gress om en at en mulig Majora's Mask-remake til Nintendos håndholdte konsoll ville endelig bli annonsert, og vi gledet oss enormt. Tanken på å få utforske Termina på ny (eller for første gang) var uutholdelig.

Men da spillet endelig var blitt annonsert i en snaue minuttet lang trailer, var det ikke til å legge skjul på at vi satt igjen med en knipe skepsis og skuffelse. Vi bet i det sure eplet og tvilte, men samtidig forventet vi at spillet kunne overraske. Og overrasket, det gjorde det; Fordi A Link Between Worlds er definitivt et av de beste The Legend of Zelda-spillene jeg noensinne har spilt.

Igjen trues kongedømmet Hyrule av en mørk ondskap. Denne gangen blir prinsesse Zelda forvandlet til et maleri og bortført av den onde trollmannen Yuga, som har planer om å frigjøre ondskapens konge (The King of Evil) Ganon fra sine lenker. Nok en gang er det du, i rollen som den grønnkledde helten Link, som må stoppe ham fra å lykkes og samtidig redde Hyrule og dens søsterverden, den mørke verden: Kongedømmet Lorule.

Spillet er en oppfølger til SNES-spillet A Link to the Past fra 1992 og tar sted i samme verden. I likhet med forgjengeren styrer man Link fra et "top-to-down"-perspektiv, noe som gjør utforskningen av Hyrule og Lorule, og løsing av gåter oversiktlig.

I stedet for at man finner dem i templene, får man nå tak i våpen og annet nyttig utstyr man behøver for å progressere i spillet, i butikken til Ravio. Her kan man velge om man enten vil kjøpe eller leie utstyret, alt avhenger av størrelsen på lommeboken. Dersom man skulle gå for å leie våpen gjør man det på egen risiko: Hvis Link dør så returneres alt sammen til eieren og man står igjen med ingenting.

Et nyttig tilskudd i Links arsenal denne gang, er at han nå kan forvandle seg til et maleri og bevege seg langs vegger, noe som åpner opp for kreative, utfordrende og morsomme måter å løse gåter på. Samtidig er det også utrolig morsomt å se Link bevege seg som om han var en hieroglyf.

Når det gjelder 3D-effekten, så demonstrerer spillet dette utmerket. Det virker som om Link hopper inn og ut av skjermen på ordentlig, noe som tyder på at Nintendo virkelig begynner å få tak på 3D-effekten. Dette er det første 3DS-spillet jeg kan, med hånda på hjertet, si at jeg har spilt gjennom med 3D-effekten på fullt uten å skru av. Så bra er det.

Også verdt å nevne er musikken i spillet. Her er musikken fra forgjengeren blitt oppgradert og nydelig orkestrert. Velkjente og kjære melodier som Kakariko Village og Hyrule Theme setter virkelig stemning på spillet, og det høres fantastisk ut. Det hendte at jeg av og til la fra meg konsollen og bare lot musikken spille for ørene mine. Dette er en egen klasse for seg!

Alt i alt følte jeg at spillet ga meg en solid opplevelse. Spillet er en frisk pust i serien, og bringer med seg nye herlige teknikker og en god dose The Legend of Zelda-nostalgi, som alltids er velkomment. Å måte sammenligne det med andre spill i serien, er uaktuelt, da hvert enkelt spill er unikt og fremragende på sitt eget vis.

The Legend of Zelda: A Link Between Worlds vil stå igjen som et av årets beste spill, og et forbilde for fremtidige spill i serien når det gjelder gameplay, musikk og innovasjon. Spillet som jeg til å begynne med stilte meg svært kritisk til, har vist seg å bli et av mine yndlingsspill og enda et mesterverk i The Legend of Zelda-serien.

Samlet karakter: 9.6/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10