Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Elder Scrolls V: Skyrim

Uten å ha hørt om serien tidligere, bega jeg meg ut i dette altfor store eventyret som ikke ser ut til å ha noen ende. Eventyret jeg snakker om er The Elder Scrolls V: Skyrim. Spillet er skapt av Bethesda Softworks, og kom ut på slutten av 2011 for plattformene PC, PS3 og XBOX 360. Jeg har hatt god tid til å spille det, og jeg er nå mer enn klar for å gi min mening om spillet. Det første jeg la merke til med spillet var coveret, kanskje ikke så rart? På spillcoveret er det en drage i sølv med vingene langs kroppen slik at siluetten danner en form av en diamant. På samme måte som spillcoveret er Skyrim vakkert, mektig og veldig godt gjennomtenkt.

I Skyrim kan du velge hvem og hva du vil være helt fra start av. Hvilke egenskaper du ønsker å tilegne deg kan du bestemme senere. Historien i spillet starter med at du sitter i en hestekjerre ned en av de mange mektige fjellveiene som bukter seg gjennom landskapet. Fra de som sitter ved siden av deg på kjerren får du vite at du er en fange, som har prøvd å komme deg inn i Skyrim på ulovlig vis. Etter litt dialog med dine medfanger kommer kjerren fram til en liten landsby i terrenget. Her skal fangene halshugges en etter en. Like før du skal halshugges spør vaktene om hvem du er. Her får du opp en meny hvor du velger ditt utseende og rase/art. Du kan være alt fra menneske og ork, til kattemenneske eller reptilmenneske.

Rett før bøddelen skal til å dele hodet ditt fra kroppen, blir himmelen til et flammehav og en fryktinngytende drage lander på et tårn rett over hodet ditt. Alt blir kaos, og du griper sjansen til å komme unna. Ved hjelp av enten en soldat fra "The Imperials" eller "Stormcloaks" kommer du deg unna dragen og landsbyen. Etter dette er du fullstendig fri. Det betyr ikke at ikke folk vil forsøke å jakte på deg, lure deg, stjele fra deg eller drepe deg. Folk i denne verdenen er fri akkurat som du, selv om det er konger og mektigere personer som sørger for en viss "orden" i verdenen. "Orden" kan i denne sammenhengen også bety undertrykkelse.

Er det noe Skyrim gjør bra, så er det utforskningen av menneskelig synd, og selvfølgelig utforskning generelt. Jeg syntes dette aspektet med synd i spillet var spesielt spennende. Det var noen quests i spillet som innvolverte de guddomelige Daedra som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Blant annet fikk jeg en gang i oppgave å drepe noen for så å spise dem, bare for å blidgjøre en Daedra. Daedra er gudenliknende vesener i Skyrim som tilbes av noen, men som fryktes av andre. Ofte kjennetegnes Daedra av en rekke synder, men ikke alle er ondskapsfulle av natur.

Måten du spiller på er ganske enkel i Skyrim. Du ser ting fra førsteperson eller tredjeperson alt etter som hva du måtte ønske. Ved hjelp av knappetrykk kan du bruke våpen eller magi i kamp, og dette krever ikke så mye teknisk innsikt fra din side. Du kan enten blokkere angrep, rømme eller angripe fiendene dine. Dette betyr ikke at spillet er helt uten dybde hva gjelder kampene, snarere tvert imot. Å legge opp dine våpen, magiformularer og klessplagg for å få best mulig utbytte av dine egenskaper er en kunst som krever god taktisk innsikt og kunnskap. Dette er tidskrevende, men meget givende dersom du får det til. For meg som nybegynner i et slikt type spill var den forhåndsbestemte vanskelighetsgraden i spillet nesten for vanskelig, selv om dette er mulig å stille på fra spillmenyen. Nå som spillkarakteren min er godt utrustet og i høy level er det ikke lenger så mye utfordring å finne i Skyrim, men det er ikke lenger derfor jeg fortsatt spiller. Nå spiller jeg mer for opplevelsen og eventyrfølelsen sin del.

Etter at du har gjennomført "prologen" i spillet er du som sagt fri til å gjøre hva du vil. Likevel er det lagt opp til at du skal følge en hovedhistorie. Denne hovedhistorien kan karakteriseres som god og nevneverdig, men skiller seg ikke så mye ut fra resten av småhistoriene man kan følge. Dette er likevel en god ting, da det ikke er hovedhistorien som er viktigst for å gjøre dette til et utmerket spill. Hadde hovedhistorien vært mye bedre enn de andre historiene du finner i spillet, ville det føles kjedelig å spille Skyrim etter at du har "rundet" det. Da er det bra at også de mindre historiene i spillet holder et jevnt høyt nivå kvalitetsmessig. Du finner historier og quests som er veldig lite oppfinnsomme også, men disse kommer på en måte i tillegg til alt det gode innholdet som finnes her. Det skal sies at stemmeskuespill og animasjon av spillfigurer ikke er av like høy kvalitet som du kan finne i mindre, mer fokuserte spillopplevelser. I et så omfattende spill som dette kan jeg tilgi slike ting, og faktisk så tenkte jeg ikke mye over disse småpirkene når jeg først var inne i opplevelsen.

Få spill kan måle seg med stemningen i Skyrim. Fjellandskapet dekt av snø store deler av verdenen varmer en nordmanns hjerte. Jeg føler meg hjemme i dette spillet. Jeg føler at studioet har tenkt på mitt lands fjell og kultur når de lagde dette. Jeg kan relatere nært til de innfødte beboerne i Skyrim, "The Nords". Om natten kan man se nordlyset danse blant stjernene, mens fremmede planeter avslører sin tilstedeværelse i dette kosmoset. Alt mens snøen blåser mellom toppene, eller det er kaldt og klart og stille blant grantrær og elg. Sammen med de visuelle intrykkene, får man ved siden av servert en alltid nydelig instrumentell melodi som kjennetegner de ulike stedene man kommer til. Man lærer seg å assosiere byer med sanger, og man bygger seg opp en forventning når man hører de ulike sangene. Sjelden har musikk passet så godt til omgivelsene som de gjør i Skyrim.

Når du har spilt dette spillet like lenge som jeg har, kan ting begynne å føles repetitive. Heldigvis har det kommet nytt nedlastbart innhold til spillet, og disse synes jeg har vært eksepsjonelle. Likevel er det mye av det samme man gjør. Man svinger sverdet med den samme animasjonen gang på gang. Man smer en ny rustning ved å sette sammen de riktige materialene. Man lager en ny mikstur ved å sette sammen de riktige ingridiensene. Man snakker med folk ved å velge svaralternativer. Alle disse tingene blir repetitive i lengden, så hvorfor er jeg ikke lei spillet ennå, etter nærmere 150 timer? Det enkle svaret er at alle disse mekanismene funker, og de har mye dybde i hvilke kombinasjoner man setter sammen. I tillegg handler ikke Skyrim om mekanismer, det handler om mestring, opplevelsen og innlevelsen.

For å understreke det siste poenget i det forrige avsnittet vil jeg komme med en liten digresjon fra spillet. En tid ute i spillet var jeg lei av å følge questlines. Jeg var lei av å gjøre det spillet fortalte meg at jeg skulle gjøre, så jeg dro ut i ødemarken uten å se på kartet og uten å ha noe mål for hva jeg ville gjøre. Etter å ha gått en stund, kanskje slåsset med en bjørn eller fjelløve, kom jeg til noe som lignet på et langhus fra vikingtiden. Her kom jeg over et viktig bygg i Skyrims historie, samt at jeg fikk spilt en questline som var uventet god og underholdende. Opplevelsen av dette viste meg at Skyrim ofte kan være best hvis du bare gir slipp på all kontroll og gir etter for eventyrfølelsen. At utviklerne gir deg belønning for slikt er noe av det som er best med dette spillet.

Skyrim har vist meg hva eventyrfølelse i spill kan bestå i. Det er sjelden jeg har vært så oppslukt i en opplevelse som i dette spillet. Stemningen ønsker jeg at alle skal få oppleve, for den er virkelig unik men på samme tid kjent. Valgfriheten i egenskaper, våpen og magi føles nesten uendelig, men det samme kan ikke bli sagt om selve spillmekanikkene. Spillet kan føles repetetivt, uten at dette ødelegger nevneverdig for spillopplevelsen samlet sett. Noen tekniske feil var jeg borti i min gjennomspilling, men ingen som ødela opplevelsen fullstendig. Med så mange valg og steder er det imponerende at spillet fortsatt nesten kjørte feilfritt for meg. Jeg spilte det på PS3. Ikke nøl med å skaffe deg dette spillet hvis du er klar for å legge ned en del tid i det. Du vil kanskje ikke forelske deg med en gang, men etter en tid vil forholdet med spillet føles som et giftemål. Du setter pris på spillet på et dypere plan, samtidig som at forholdet kanskje ikke alltid er like sunt. Hvertfall var det min opplevelse. Nyt med måte.

+ Fantastisk stemning

+ Dybde på stort sett alle områder bortsett fra gameplay

- Repetetivt

- Brå læringskurve for nye spillere

9/10

Medlemsanmeldelser12
Samlet karakter: 9.8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10