Heavy Rain

Store forventninger var knyttet til Quantic Dreams neste prosjekt etter den positive mottagelsen Fahrenheit fikk da det ble sluppet i 2005. Studio sjef David Cage er kjent for å bruke store ord for å beskrive sine visjoner og det mange hadde i tankene når de skulle spille Heavy Rain for første gang var om spillet klarte å levere det som ble lovd.

Heavy Rain er en historie delt opp i 4 perspektiv. Man spiller som Ethan Mars, en arkitekt og hengiven familie far. Scott Shelby, tidligere politimann som nå jobber som privat etterforsker. Madison Paige, fotograf og journalist. Og sist men ikke minst: Norman Jayden, en FBI agent med et rusproblem.

Alle blir på en eller annen måte involvert i en sak om en seriemorder som har fått klengenavnet «Origami morderen». Navnet stammer fra morderens «modus operandi» hvor han kidnapper unge gutter i høst regn sesongen, holder dem i flere dager før han plasserer etterlevningene ett sted hvor de blir funnet med en origami figur plassert i hånden og en orkide plassert på brystet. Jeg vil ikke gå mer inn på historien ettersom den er best opplevd om man ikke vet noe mer enn dette.

Historien tar litt lang tid før den blir sparket igang, Dette er fordi utviklerne vil at man skal bli godt kjent med protagonistene slik at man forstår motivasjonene deres og på den måten er bedre stilt når man må ta noen av de vanskelige avgjørelsene spillet ber deg om å ta. Når spenningen først tar seg opp slipper den ikke taket før man har kommet hele veien til slutten ca 10 - 11 timer senere.

Spillmekanikken er velkjent for de som spilte Fahrenheit. Heavy Rain er ett interaktivt drama hvor man styrer protagonistene gjennom scener hvor man må kommunisere og ellers samhandle med andre objekter eller figurer for å videreføre historien. Spillet er delt opp i flere scener, hvor man i hver av dem tar kontroll over en av de fire protagonistene.

Valgene man tar, eller ikke tar, vil enten ha en direkte effekt på det som skjer i scenen eller komme tilbake senere i spillet. Eksempelvis kan alle figurene dø eller bli arrestert i løpet av historien og når dette skjer vil denne figuren være fjernet fra scener senere i spillet hvor de ellers ville vært til stede. Det finnes ingen endelig «Game Over» i spillet. Historien vil fortsette frem til en naturlig slutt basert på valgene spilleren har tatt selv om alle protagonistene blir satt ut av spill på en eller annen måte.

Måten man kontrollerer figurene på er også mye lik det man finner i Quantic Dreams tidligere spill. Analog stikkene har hovedfokuset og brukes sammen med skulderknappene til å navigere og utføre diverse fysiske handlinger. Sirkel, kryss, firkant og trekant knappene er brukt sammen med skulderknappene til å kommunisere og for å få innsyn i hva protagonistene tenker. I action fylte scener bruker spillet Quick Time Events hvor man må trykke rett knapp og utføre korrekt bevegelse med enten analog stikkene eller den innebygde bevegelighets sensoren.

Det er noen designvalg ved kontrolleren man virkelig kan klø seg i hode av. Man må for eksempel holde inne R2 for å bevege figuren mens man med venstre analog må manøvrere karakteren. Dette føles veldig rart mesteparten av spillet, men fungerer likevel noenlunde. Jeg tror bare at dette hadde vært bedre løst om all form for navigering var utført ved bruk av analog stikken.

Lyd og bilde har alltid vært noe David Cage og Quantic Dream har tatt stolthet i, og det både synes og høres gjennom hele Heavy Rain. Spillet er rett og slett nydelig, og selv om musikken gjerne er litt repetitiv så føles den alltid rett for øyeblikket som blir presentert på skjermen.

Stemmeskuespillet er også for det meste bra gjennomført men det viser kanskje litt for ofte at stemmeskuespillerne ikke er fra USA selv om historien er satt i en by på østkysten av Amerika. Personlig føler jeg bare at dette gir spillet en ekstra sjarm og når jeg hadde kommet så langt inn i spillet at jeg var blitt «hektet» la jeg sjelden merke til dette i det hele tatt.

I går hadde jeg ett blogg innlegg om hvordan jeg av og til krever unike spill opplevelser for å minne meg selv på hvorfor jeg er så lidenskapelig interessert i spillmediet. Selv om Heavy Rain er mye likt det David Cage og Quantic Dream har levert tidligere i Fahrenheit føler jeg likevel at Heavy Rain er unikt nok med tanke på hvor jordnær historien er, hvor interessante alle figurene er og hvor høyt spenningsnivået holder seg gjennom hele opplevelsen.

Heavy Rain er historiefortelling i spill på sitt aller, aller beste. Dessverre er det et par ting for mye som trekker ned opplevelsen fra å få toppkarakter. Kontrolleren er ikke alltid intuitiv nok og historien tar litt for lang tid før den sparker i gang. Jeg tror nok at David Cage fikk levert på visjonen han hadde for spillet, og jeg vil anbefale spillet til alle som eier en PS3. Et definitivt «must play».