Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Unfinished Swan

The Unfinished Swan er et kunstnerisk og litt barnslig spill blant resten av alle "voksen"-spillene som kom ut i fjor, og det er ikke alene om å være et nyskapende indie-spill til PS3. Det har blitt utviklet av Giant Sparrow gjennom en tre-spills avtale med Sony, liknende den Sony hadde med Thatgamecompany. Thatgamecompany laget spillene Flow, Flower og Journey og hadde, når alt kommer til alt, stor suksess med dette. Nå gjenstår det å se om Giant Sparrow vil følge i deres fotspor, eller gå sin helt egen vei?

I starten av The Unfinished Swan er det en kvinnelig forteller med en behagelig stemme som presenterer historien om den foreldreløse gutten Monroe. Moren til Monroe etterlot seg mange malerier da hun døde, og alle er uferdige. Monroe får bare lov til å ta med seg et av disse maleriene til barnehjemmet han må bo på. Han tar med seg maleriet med den uferdige svanen. En natt på barnehjemmet våkner han opp og finner ut at svanen på bildet er borte. Han går fortumlet gjennom rammene på bildet, og spillet er igang.

Etter introen til historien er alt helt hvitt. Det er ikke før du kaster en ball med svart maling på områdene rundt deg at du skjønner at det faktisk er dybde i spillet. Spillet kontrolleres likt som en førstepersons skyter hvor du istedenfor å skyte, kan kaste baller med ulik væske. Dette er hovedmekanikken i spillet. Istedenfor å bruke tradisjonelle kontroller kan du også bruke Playstation Move, men jeg testet ikke dette. Man sier at det enkle ofte er det beste, og det gjelder for dette spillet også. Med unntak av et lite parti på slutten egner spillmekanikkene seg for de fleste. Spillet er barnevennlig og har en historie som kan oppfattes av personer i aldrene fra 7 år og oppover, men som kan sees forskjellig avhengig av modenheten til spilleren.

Lyd og grafikk er i harmoni her. Begge har en slags avslappende og mystisk fremtoning som er med på å gi spillet en helt egen følelse. Særlig lyden og musikken er hva jeg sitter igjen med etter at jeg er ferdig og har skrudd av PS3en. I starten av spillet har det visuelle mye med gameplayet å gjøre og dette fortsetter utover spillet til en viss grad. Etter å ha lekt seg med maling i første fasen av spillet, skal man etterhvert få planter til å vokse som man vil ved hjelp av å kaste vann på de riktige stedene. Deretter kan man klatre på plantene. Slik kan man nå nye steder og komme seg videre. Oppgavene man må uføre videre er innovative og varierende. Det er lite som blir gjentatt av mekanikker, og lengden på spillopplevelsen er akkurat passe. Spillet har et bedagelig læringstempo som er passende for de som spiller lite, men for de som spiller mye kan spillet føles kjedelig til tider. Spillet er uansett laget for å nytes. Dette er ikke noe man bør ha hastverk med.

Historien blir fortsatt fortalt med den kvinnelige fortellerstemmen gjennom hele opplevelsen. Noen ganger blir historien fortalt med bilder, men for det meste er man fri til å bevege seg mens man hører neste del av historien. Med veldig få karakterer å møte på i spillet er fortellerstemmen en veldig god måte å bli fortalt det man trenger å vite. Den behagelige stemmen passer godt med resten av de andre aspektene ved denne produksjonen. Historien har et godt tempo, som bygger opp til en veldig god avslutning. Ikke forvent å bli rørt til tårer her, men å bli sjarmert, det er det mulig du blir.

The Unfinished Swan passer like godt for voksne som for barn. Man trenger ikke mye erfaring fra tidligere spilling for å nyte denne lille indie-perlen. Spillet tar seg god tid til å lære deg mekanikkene og historien, noe som for kjernespillere kanskje vil være litt frustrerende til tider. Jeg hadde en god opplevelse gjennom de varierte oppgavene jeg måtte løse. Verdenen har noe mystisk og fremmed ved seg, samtdig som at jeg følte tilhørighet. Det var uansett noe i hvordan alt det unike kom sammen i spillet som hevet spillet fra å bli middelmådig. Etter at jeg var ferdig med spillet følte jeg at jeg hadde vært på en reise som hadde lært meg noe, og som hadde underholdt og forbløffet meg. Alt dette er viktig når spillet skal passe for en ganske ung målgruppe også.

+ Passer for alle fra 7 år og oppover
+ Unikt
- Langtekkelig

Karakter: 8/10

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10