LIVE
HQ
logo hd live | Pepper Grinder
See in hd icon

Chat

X
      😁 😂 😃 😄 😅 😆 😇 😈 😉 😊 😋 😌 😍 😏 😐 😑 😒 😓 😔 😕 😖 😗 😘 😙 😚 😛 😜 😝 😞 😟 😠 😡 😢 😣 😤 😥 😦 😧 😨 😩 😪 😫 😬 😭 😮 😯 😰 😱 😲 😳 😴 😵 😶 😷 😸 😹 😺 😻 😼 😽 😾 😿 🙀 🙁 🙂 🙃 🙄
      Norsk
      MEDLEMSANMELDELSE

      Vanquish

      Jeg er ikke fan av skytespill, så da er det bra at Vanquish er så mye mer enn det. Jeg begynte på dette spillet ved en tilfeldighet. Det var gratis på Playstation Plus, jeg hadde lite å spille og jeg visste at spillet er laget av Platinum Games, en av mine favorittutviklere. Spillet er gitt ut av Sega. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente av spillet, og jeg tror det virket til fordel for meg. Jeg hadde en av de råeste opplevelsene jeg har hatt i gaming. Spillet gjør så mange ting så veldig bra. Alle mekanikker, animasjoner og grafikk er finpusset ned til minste detalj. Følelsen av kontroll du har i dette spillet er hakk over det du har i andre spill, og det sier mye om hvor kult det er å spille.

      Historien i spillet vil jeg derimot si er uengasjerende. Du har en overdrevent tøff og barsk mannlig protagonist, du har en slemming med utrolige krefter som truer med å utslette jorden, og du har en love interest i den lettkledde kvinnen elena som hjelper deg på veien mot å redde jorden. Som "vanlig" er det en russer som er den onde i dette spillet, og hovedpersonen, Sam, er den amerikanske helten. Hvis du er som meg og setter gameplay først, vil det ikke gjøre så mye at historien i spillet er teit til tider. Det spillet mister i en dårlig historie tar det tilbake med god grafikk, god musikk og lyddesign og et involverende gameplay.

      Spillets lyddesign er godt tilpasset animasjonene du ser på skjermen. Når animasjonene er så gode som de er her, sier det seg selv at lyddesignet også må være godt, for å holde følge. Grafikken sikter på å være realistisk, men hele inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha beundret grafikken i spillet er at det hele føles litt surrealistisk. Alt går så kjapt i dette spillet og animasjonene er så smooth, at du faktisk får inntrykk av at du faktisk er i fremtiden, i motsetning til i andre spill som bare halvhjertet prøver å få deg til å tro at du er i en høyteknologisk verden noen år fram i tid. Musikken i spillet la jeg ikke spesielt merke til, men jeg ble heller ikke distrahert av irriterende bakgrunnssanger. Når hele spillopplevelsen er sentrert rundt action er det vanskelig å bygge opp følelser gjennom musikkbruk, og da er det greit at musikken i spillet ikke var så minneverdig.

      Mulighetene for hvordan du vil gå fram i spillet er mange. Du kan gå forsiktig fram, dekke deg og skyte på avstand. Med denne fremgangsmåten vil spillet ligne på en del andre shooters der ute. Det jeg likte best og som jeg hadde mest moro med, var å bare la fantasien ta over for hvordan jeg ville spille. Etter at jeg hadde lært mekanikkene for å styre var det lett å la seg rive med. Det skal sies at i ekte Platinum Games stil, så krever spillet litt av deg for å komme inn i det. Så det tok litt tid før jeg hadde lært meg alt jeg trengte å vite. Men etter denne bratte læringskurven gir spillet deg mye belønning for å ha klart å komme over kulen. I ditt repertoar har du evnen til å skli langs bakken, rulling, dukking og bullet time. Du kan kombinere bullet time med en rekke andre bevegelser. Du kan skli langs bakken, og dersom du holder inne skyteknappen vil du skli i sakte film mens du skyter på fiendene som fyker forbi. Du kan også, i elegant finesse, kaste deg over dekkene sidelengs i sakte film mens du plaffer løs med våpenet under deg. Til enhver tid har du også muligheten å kaste deg enten til sidene, fremover og bakover og få tiden til å gå sakte mens du plaffer løs. Dette er gøy.

      Å sakke ned tiden er hovedmekanikken i spillet, men designerne har ikke glemt å gi deg fiender som passer til nettop denne spillestilen. Bossene i spillet er ofte enorme, men på samme tid ganske raske, noe som er uvant. Grunnen til at disse er mulig å overkomme er nettop at du har alle ferdighetene jeg har nevnt til rådighet. Du er nødt til å bruke hurtigheten din for å slå dem. Noen bosser er på samme størrelse som deg selv, og disse er de vanskeligste. De er vanskelig å få øye på og treffe. Og i et spill som går så raskt som dette er disse bossene de mest skremmende. Våpnene du har tilgang til er blant annet sniper, hagle og rifle. I tilleg er det noen flere mer scifi aktige våpen å finne, slik som å kunne skyte en diger laserpuls eller å kunne skyte flere turrets på forskjellige mål samtidig. For min del har spillet både nok variasjon når det gjelder våpen og utfordringer. Spillet har mange av de samme fiendene gjennom hele historien, noe som ikke er en så uvanlig ting, men spillet bruker en del bosser på nytt muligens for å forlenge spillet. Jeg hadde ingen problemer med dette, siden jeg likte spillet så godt, men jeg kan skjønne at dette er et problem for noen.

      Vanquish skinner mest i de mest hektiske situasjonene. Du føler deg helt rå når du sklir i sakte film mens kulene sneier hjelmen din, og du plaffer ned fiende etter fiende. Følelsen dette gir deg er vanskelig å beskrive, men det mest passende ordet føler jeg er "badass". Dersom du går tom for liv, vil drakten aktivere bullet time automatisk og du vil kunne komme deg ut av knipa lettere. Det du må huske på er at når bullet time er over, bør du være i sikkerhet eller bak dekke, fordi bare et par skudd vil drepe deg. På grunn av den relativt høye vanskelighetsgraden, vil jeg si at den mekanikken jeg nettop beskrev er veldig viktig for at dette spillet har den flyten som den har. Flyten du får av å spille vanquish er god å være i, og spillet får deg til å føle deg eksepsjonell.

      + Alt det tekniske er finpusset til minste detalj
      + Gameplayet er vesentlig for spillopplevelsen og utrolig morsomt
      - Gjenbruk av fiender og bosser
      - Noe kort, 6-8 timer

      Karakter 9/10

      Samlet karakter: 9/10
      1
      2
      3
      4
      5
      6
      7
      8
      9
      10