Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Gears of War: Judgment

Trilogien om Delta squad med Marcus Fenix i spissen tok en endelig slutt i 2011. Mange av oss skjønte at Gears of War-universet var for populært til at serien ville ta slutt etter bare 3 spill, og ikke lenge etterpå fikk vi jaggu høre om Gears of War: Judgment. Klarer denne prequelen å holde samme nivå som de tidligere spillene i serien?

I Judgment blir vi sendt tilbake i tid, og historien starter like etter emergancy day. Marcus Fenix er fraværende, og det er i denne omgang Damon Baird og Augustus Cole som styrer skuta. Baird, Cole og to andre medlemmer av Kilo Squad er blitt tatt til fange og skal stilles for retten. Hele spillet utspiller seg rundt denne hendelsen, og gjennom diverse flashbacks skal vi få vite hvorfor de fire uheldige står i akkurat denne situasjonen. Historien fortelles gjennom vitneforklaringene til de fire personene. For hver forklaring blir vi sendt tilbake i tid og må spille gjennom det den aktuelle personen står og prater om forran krigsretten. Selv om historien blir forklart på en veldig effektiv måte er den aldri spennende nok til at man bryr seg nevneverdig. Personlig er jeg veldig lite begeistret for prequels da man alltid vet hvordan det hele kommer til å ende. Jeg vet fra starten av at Baird og Cole kommer seg ut av denne kinkige situasjonen på en eller annen måte. I tillegg er ikke de to nye karakterene Paduk og Sofia interessante nok til at jeg bryr meg om de mister livet eller forsvinner på en annen måte. Historien har nok ikke vært hovedfokus denne gangen. Jeg tenker heller at utviklerne har sett på dette hullet i historien som en unnskyldning for å lage et ekstra spill. Hovedtrilogien var preget av en konstant kontinuitet i historien, og selv om den til tider var ganske cheesy så lurte man hele tiden på hva som ville skje videre. Denne følelsen savner jeg litt i Judgment. Når det er sagt så vil nok de fleste være enige med meg i at det aldri har vært historien som har fått oss til å kjøpe spill etter spill i denne serien. Det hele har til syvende og sist handlet om de brutale kampene og det utrolig tilfredsstillende gameplayet.

Gears of War: Judgment er fortsatt et tredjepersons skytespill med over the shoulder-sikte og et velfungerende coversystem. Det er lite som har forandret seg på denne fronten. Et par endringer har likevel blitt gjort i gameplayet. Denne gangen har granater fått sin egen kasteknapp, og man trenger ikke å bla frem granaten med styrekorset for å kaste den. I tillegg har man bare mulighet til å bære to våpen samtidig, og ikke tre som i de forrige spillene. Denne avgjørelsen er litt merkelig. I praksis betyr det at man bytter våpen med y-knappen i stedet for å bruke styrekorset på kontrolleren. Det gir kanskje et litt raskere og smidigere våpenbytte, men føles litt unødvendig. En annen stor forskjell er at kapitlene denne gangen er delt opp i små baner. Hver gang man har renset et område for locusts dukker en resultatliste opp på skjermen. Her kommer det opp hvor mange du har drept, hvor mange executions du har gjort, hvor mange headshots du fikk, og så videre. Deretter blir prestasjonen din belønnet med opp til tre stjerner. Dette bidrar til at du går opp i level, noe du kan ta med deg over til onlinedelen av spillet. Jeg opplevde dette som ganske forstyrrende for spillopplevelsen. Det gir spillet en arkadefølelse, noe som i utgangspunktet kunne funket veldig bra. I dette tilfellet blir mange av banene alt for korte, og resultatskjermen dukker opp veldig ofte. Til slutt blir det irriterende at du hele tiden skal dras ut av spillopplevelsen, bare for å få slengt i trynet hvor mange du har drept på forskjellige måter. Da jeg satt med en kompis og spilte gjennom historiedelen fungerte det bra hvis vi konkurrerte om å få flest headshots, men alene blir dette bare et irritasjonsmoment. En siste ting som må nevnes, og en ting som jeg liker veldig godt er at det på hver bane finnes et declassified-oppdrag man kan velge å aktivere. Disse oppdragene gjør at man må spille gjennom banen med spesifikke våpen, dårlig syn, ekstra mange fiender eller lignende «handikapp». Å aktivere denne modusen er med på å gjøre spillet ekstra utfordrende og skaper godt med variasjon i skuddkampene. Man blir også belønnet med ekstra stjerner ved å utfordre seg selv på denne måten.

Når det gjelder det visuelle har Gears of War-spillene alltid hatt en fin utvikling. Kjeven min datt nesten ned i kjelleren da jeg fikk se Gears of War i aksjon for første gang. Da nummer to i serien kom ble vi introdusert for en mer variert og fargerik verden, mens vi i treeren ble servert enda mer detaljrik og vakker grafikk. Judgment følger trenden og leverer enda litt skarpere grafikk enn det forrige spillet i serien. Animasjoner på karakterer og fiender er upåklagelige, og locusts har aldri sett kulere ut enn nå. Til tross for dette skulle jeg ønske at vi fikk servert et par nye fiendetyper. Nå i ettertid kan jeg bare huske å ha møtt på et nytt tilskudd av locust i tillegg til sistebossen. Selv om denne fiendetypen var veldig kul så savner jeg flere overraskelser fra locustgjengen. Dette er det fjerde spillet i serien, og jeg begynner å gå ganske lei av boomers, grinders, kantus, theron guards og mange av de andre locusttypene vi har møtt på for hundrede gang. Sett bort fra dette er det veldig lite å utsette på det visuelle. Landskapene og ikke minst byene du må ta deg gjennom ser utrolig pene ut, selv om jeg savnet tegn til overlevende rundt om i gatene. Det har nettopp skjedd en katastrofe på planeten Sera, men gatene er allerede tomme. Sett bort fra kjempende soldater på enkelte plasser er det veldig lite som gir utrykk for at folk er rammet av en krise. Dette er ikke noe som spiller nevneverdig inn på opplevelsen, men det svekker som sagt inntrykket av at planeten nettopp har blitt angrepet.

Under historiedelen vil du på et tidspunkt låse opp en ny modus kalt Aftermath. Dette er en egen liten historiedel hvor du spiller som Baird og Cole ved et av punktene hvor de skilte lag med Marcus og Dom i GoW3. Dette tillegget er veldig velkomment ved siden av en campaign som ikke varer i mer enn seks til syv timer, selv om Aftermath også kunne vært hakket lengre.

Konklusjon:

Det er lett å være litt kritisk når man spiller et spill som Gears of War: Judgment. Det er tross alt det fjerde spillet i serien, og som stor fan av de tre forrige spillene rister jeg litt på hodet av småendringer i gameplayet. Det meste er heldigvis lett å vende seg til, selv om det av og til blir kastet en granat uten at det er planlagt. Sett bort fra dette er det ikke mange spill som kan gi en like macho spillopplevelse som Gears of war-serien, og Judgment er intet unntak. Det er kanskje ikke fullt av friske ideer, og det drar ikke serien veldig langt i nye retninger. Likevel er det et velkomment gjensyn med spilluniverset. Det er et ufattelig bra skytespill med hektiske skuddvekslinger, vakker grafikk og bra driv. Aftermath kunne vært veldig mye lengre, og de kunne godt ha introdusert flere nye fiendetyper i historiedelen. Uansett er Judgment et spill fans av serien neppe vil gå glipp av, og kan i tillegg anbefales på det sterkeste til actionkåte gamere.

Bare husk å endre region på xboxen din før du starter spillet, med mindre du vil ha setningen som ‘'The Cole Train just takes what he wants!'' oversatt til ‘'Lokomotivet tar det det vil ha!''
Herregud så teit...

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10