Super Mario Galaxy

Super Mario Galaxy var spillet som jeg hadde sett aller mest frem til dette året, og etter litt masing på min mor, ble det til at jeg skulle få spillet i julegave. Etter enda mer masing og en del husarbeid endte det med at jeg fikk lov til å kjøpe og spille på skoleavslutningsdagen før juleferien. Men å faktisk å få kjøpt spillet var vanskeligere enn jeg trodde. Overalt hvor jeg spurte var det utsolgt; noen skulle en få ny levering om en uke, andre om kanskje to dager og atter andre ikke før i januar:shock:. Men redningen kom i form av EB Games på Byporten ved Oslo S, for heldigvis fikk de en ny levering på kvelden den 19. desember, og dagen etter var jeg den stolte eier av et eksemplar av dette utrolige spillet.

Super Mario Galaxy er det tredje og nyeste 3D-plattformspillet med den lille. tykkfalne rørleggeren i hovedrollen, og det desidert beste i sitt slag etter min mening. På forhånd var jeg overbevist om at spillet var fantastisk (stemningen rundt spillet minnet mye om den rundt Twilight Princess for ett år siden), og etter å tatt en kjapp titt på karakterene som forskjellige anmeldere hadde gitt det (uten å lese anmeldelsen; spoileralarm:P) og sett alle 10/10-ene, ble jeg så spent at selv skolearbeidet led litt:P Men når jeg nå spiller det, er jeg sikker i min sak; dette spillet er rett og slett så bra at enhver som noengang har spilt et spill (inkludert min mor) gjør seg selv en enorm bjørnetjeneste ved ikke å skaffe seg dette spillet.

Det er mange ting ved spillet som skiller det fra forgjengeren Super Mario Sunshine, og det er dette spillet jeg sammenligner mest med. En del av Marios hopp som glimret med sitt fravær i Sunshine, er nå tilbake, og særlig lengdehoppet var noe jeg savnet. Det var også ekstra deilig å slippe å se Mario løpende rundt med en "Flash Liquidizer Ultra Dousing Device" på ryggen til enhver tid. For det andre ser Mario mye penere ut, oppløsningen er utrolig bra og animasjonene av bevegelsene likeså. En kul detalj er måten han svinger seg opp på en plattform etter å hengt etter kanten. En annen morsom detalj er at Mario nå kan gå mens han krøker seg sammen. For det tredje er handlingen i spillet dypere, mer levende og mindre barnslig enn den i Sunshine og Mario 64.

Som i tidligere spill beveger man Mario med styrespaken og hopper med A. Mange klassiske hopp er med, men også noen nye bevegelser, hvorav den viktigste er en spinnebevegelse som aktiveres ved å riste på Wii-moten. Denne bevegelsen brukes til å drepe fiender, aktivere stjernekanoner (skal ikke fortelle mer om dem), kaste prosjektiler og mer. Det kanskje aller morsomste med gameplayet er at det foregår i verdensrommet. Å gå på runde planeter med vegetasjon, gravitasjon, vann og så se en gigantisk boss reise seg, gjør et kjempeinntrykk. Og jeg kan love dere at Nintendo har tøyset mye med gravitasjonen i dette spillet. Fysikklovene blir slått grundig ned i støvlene, for å si det sånn.

En av de mest fenomenale forskjellene mellom dette spillet og Super Mario Sunshine, er musikken. Super Mario Galaxy er det første Mario-spillet noensinne som bruker orkestermusikk, og så godt som alle melodiene er tatt opp med orkester. Dette gjør at hele spillet føles større og mye mer episk enn Sunshine noengang vil. Den barnslige tropemusikken er erstattet av et bredt spekter med alskens utrolig kul musikk, fra gamle Mario-klassikere i remikset utgave, til symfonier, harpetoner, melodier med østlige temaer og ikke minst; "space-sounds" som med stor nøyaktighet er flettet inn i spillmusikken. I likhet med Zelda-spill, endrer musikkens tonefall seg i takt med Marios bevegelser, hvor i verdenen han befinner seg og ettersom en boss angriper eller blir skadet. Du vil blant annet få høre skikkelig kormusikk for første gang i et Mario-spill, og effekten er uvanlig, men steinbra:D En annen detalj jeg la fort merke til, er at Marios stemme er annerledes enn tidligere. Det er fortsatt den godeste Charles Martinet som står for stemmen til rørleggeren vi alle elsker, men tonefallet er annerledes enn før. Grunnen vet jeg ikke, men det er råbra likevel. Det er også en del voice-acting i spillet, Mario sier faktisk en hel (kort) setning, pluss de vanlige utropene fra hovedpersonen selv når han hopper og får en stjerne.

Oppsummert er Super Mario Galaxy en glitrende perle av et spill, med gamle nostalgiske trekk, flotte nyvinninger, en dypere handling og utrolig mye bra gameplay. Alle som har anledning og mulighet til å få tak i dette spillet bør gjøre det snarest, for en spillopplevelse en neppe vil glemme med det første.