Assassin's Creed

Den mørke middeladeren i midtøsten byr på vakker natur og et levende, pulserende bybilde. Når du tar på deg assassineren Altair sin kjortel er ingen bygg for høye til å klatres over, og ingen mann er trygg. Men selv om solen alltid skinner på Altair, er det noen mørke skyer i horisonten som kan ødelegge dette Assassin's Creeds potensielle klassikerstatus.

Assassin`s Creed er i hus. Jeg har hørt mye stygt om kontrollene, og jeg har ikke sett noen demoer, forventningene mine er derfor heller labre i det jeg setter på spillet. Introduksjonsvideoen er overbevisende bra, det samme er lyden. Innføringsperioden er kort og grei. Kontrollen virker bedre enn fryktet så forventningsnivået stiger betraktelig.

Spillet starter, men ting er ikke som forventet. Vi er i fremtiden - og her foregår det strengt tatt lite av interesse. Det går sakte og samtalene er kjedelige. Heldigvis blir jeg snart sendt tilbake til midtøstens mørke middelalder, der jeg trives best. Spillet har to sider, et treigt fremtidsaspekt der den "virkelige" historien utspiller seg. En historie som ikke interesserer meg. Og det morsomme, frie middelalderscenariet der jeg kan hoppe og løpe og løse oppdrag etter eget forgodtbefinnende.

En halvtimes spilling i middeladeren er alt jeg trenger for å være overbevist om at dette er det beste spillet jeg har spilt, og at jeg kan leve med de irriterende fremtidspausene.

Jeg er en grundig gamer, og jeg liker å løse alt som kan løses av valgfrie oppdrag. Etter tre-fire dager har jeg dermed brukt mange timer på å redde byfolk, banke tiggere og drepe soldater og korsfarere, og det hele begynner å bli veldig repetetivt. Jeg gidder ikke lenger å stoppe opp for å nyte utsikten, jeg ønsker bare å bli ferdig.

Ja spillet er utrolig pent, og dersom du holder deg til hovedoppdraget og bare gjør det du må, så er det sikkert kjempemoro hele veien igjennom.

Men for en grundig gamer er det mange seriøse mangler her. Det er liten variasjon i sideoppdragene du får, og du går fort lei. Jeg hadde håpet på mer sniking i hovedoppdragene, men det er nærmest umulig å komme usett fra et drap. Til og med dersom du presterer et rent snikmord, helt uten vitner så vet alle vaktene hvem de skal se etter. Dette resulterer i at også hovedoppgaven din føles repetetiv.

Man kan faktisk heller ikke løpe fritt rundt i byene fra start - det er satt opp store blå vegger som du ikke har hukommelse nok til å gå igjennom. Dette er et stort irritasjonsmoment, spesielt når det står en vakt på andre siden og skyter på deg med pil og bue.

Det er heller ikke mulig med noen videre interaksjon med byenes innbyggere, selv om de reagerer troverdig om du drar til en av dem kan du ikke snakke med noen eller handle hos en av de mange handelsmennene. Jeg hadde håpet å kunne leke meg litt med våpen som vaktene mister, men disse er det heller ikke mulig å plukke opp...

konklusjon: Spillet er audiovisuellt sett nydelig og har en utrolig intuitiv kontroll. MEN- det er veldig stramme rammer rundt friheten din, i ttillegg det hele er for repetetivt.

Stort minus for replayvalue.

Assassins Creed er et bra spill som har mye å lære av spill som Hitman, Tenchu, Oblivion og GTA. Plukk opp de elementene som gjør disse spillene unike, og AC blir et legendarisk spill.

Jeg ender opp på 7/10!